Landsskogtakseringen ved NIBIO har i snart 100 år kartlagt Norges skogressurser. Nye tall viser en dobling eller mer i andelen gammel skog i perioden 1996-2012. Mengden død ved har i samme periode økt med 45 prosent, fra 57 til 82,8 millioner kubikkmeter.

Gammel skog utgjør ni prosent av den produktive skogen i Norge. Gammel skog er definert som den eldre delen av hogstklasse 5, det som på fagspråket kalles hogstmoden skog. Hogstmoden skog kan være mellom 80 og 155 år gammel, avhengig av vokseforhold og hva slags treslag det er snakk om, noe som forklarer hvordan begrepet «gammel skog» kan variere så mye i alder.

For eksempel: Gran som vokser under gode betingelser, der boniteten er god, kan være hogstmoden i 60-års alder, mens en furuskog, som vokser under karrigere forhold, ved lav bonitet, først er hogstmoden når den er godt over 100 år gammel.

Aksel Granhus er skogforsker ved NIBIO og leder for Landsskogtakseringen. Han forklarer at det har vært en formidabel økning i arealet med gammel skog. Arealet med gammel granskog er doblet, mens arealet med gammel lauvskog er økt med 280 prosent siden 1996.

Men økningen i gammel skog kommer ikke overraskende på forskerne.

- Vi har sett at andelen gammel skog har økt jevnt og trutt lenge, forklarer Granhus.

Overraskende var derimot den høye andelen granskog utgjorde av gammelskogen. Det viser seg nemlig at så mye som 50-60 prosent av arealet med gammel skog består av granskog, mens lauvskog bare utgjør om lag 15 prosent av gammelskogarealet.

- Ja, vi hadde forventet at lauvskogen utgjorde mer, i og med at det hogges langt mindre lauvskog enn granskog. Forklaringen på dette kan være at mye av lauvskogen rett og slett ikke blir så gammel som de aldergrensene vi har brukt for gammel skog, forklarer Granhus.

Kartleggingen viser dessuten at over en tredel av gammelskogen er innenfor 400-500 meter fra vei.

Gammel skog - Foto John Yngvar Larsson - NIBIO.jpg
Gammel skog har høyere andel død ved enn annen skog og inneholder leveområder, såkalte habitater, som er viktige for det biologiske mangfoldet. Flatkjuke på død selje. Nordmarka, Oslo. Foto John Yngvar Larsson.

Hvordan ser en gammel skog ut?

Det har vært spekulert i at mengden død ved vil ha sammenheng med graden av sjikting i skogen, det vil si en skog med trær i ulik alder og dermed ulik høyde. I kantsoner, og i henhold til Norsk PEFC skogstandard, har det for eksempel vært etterstrebet å ha en flersjiktet og mer naturpreget skog. Men er virkelig gammelskogen flersjiktet? Og finner vi mer død ved i sjiktet skog?

Resultatene fra Landsskogtakseringens registreringer viser faktisk at halvparten av gammelskogen er ensjiktet, det vil si at det ikke er stor variasjon i trærnes størrelse.

- Selv om vi i gjennomsnitt finner noe mere død ved i sjiktet skog så er ikke tendensen veldig tydelig, forklarer Granhus.

- Når det gjelder mengde død ved ser vi imidlertid at den øker betydelig med økende alder i gammelskogen. Men dette gjelder uansett om skogen er sjiktet eller ikke.

 

Fortsatt økning i mengden død ved

I gjennomsnitt har mengden død ved økt med 45 prosent siden 1996. Alle dimensjonsklasser av død ved har økt, men det er mest død ved av små dimensjoner.

Hvordan vet vi dette? Jo, siden 1996 har Landsskogtakseringen også registrert mengden og størrelsen på liggende (læger) og stående (gadd) død ved. Alle stokker som er over 10 cm i diameter blir registrert og målt.

KONTAKTPERSON
Landsskogtakseringen

  • Skogtakseringen foregår i såkalte omdrev, der i alt 12 000 prøveflater med skog besøkes én gang hvert 5. år. På samme måte som med spørreundersøkelser gir resultatene fra Landsskogtakseringen et estimat på tilstanden til de over 10 milliarder trærne vi har i våre skoger.
  • Helt siden 1920-tallet har data om status og endringer i norske skoger blitt samlet inn og lagret. Disse dataene inngår nå i Norges offentlige statistikk og Norges klimagassregnskap.
  • All skog i Norge er nå med i den offentlige statistikken. Statistikken er basert på taksering av et nett av permanente prøveflater som oppsøkes hvert 5. år.
  • Statistikken er basert på stikkprøver, såkalt utvalgskartlegging, på 12 000 prøveflater som takseres med fem-års intervaller.
  • Alle trær over 5 cm i brysthøydediameter blir registrert på prøveflatene. Ut fra dette utvalget har Norge i alt ufattelige 10,9 milliarder trær.

 

Skogen i Norge

  • Produktivt skogareal: 86 000 km²
  • Tømmervolum: 928 millioner m³
  • Årlig tilvekst: 25,7 millioner m³
  • Antall trær (>5 cm i brysthøydediameter): 10,9 milliarder

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.