Kan kontrollert lyngsviing forebygge storbrann?

Bilde 3_Kystlynghei Lyngsviing Lurekalven_Liv Guri Velle_cropped.jpg

Kontrollert lyngsviing av kystlynghei er et viktig skjøtselstiltak, både for å forbedre beitegrunnlaget og for å unngå storbrann. Foto: Liv Guri Velle.

Brann i utmarka kan få alvorlige konsekvenser når den sprer seg ukontrollert som, ja nettopp, ild i tørt gress. Forskerne i NIBIO ser på hvilke konsekvenser en slik brann har på vegetasjonen. I et nystartet prosjekt vil de også se på om kontrollert lyngssviing kan forebygge storbrann.

I januar 2014 ble Flatanger kommune i Nord-Trøndelag rammet av en voldsom lyngbrann som forårsaket store ødeleggelser på både vegetasjon og bebyggelse. Denne hendelsen kom som en følge av spesielle klimatiske forhold denne vinteren, som var den tørreste på mange år. Brannen medførte massiv røsslyngdød over store arealer. I kjølvannet av denne ekstreme tørkeepisoden ble et nytt tverrfaglig forskingsprosjekt (LandPress) utviklet. Hensikten var å imøtekomme noen av utfordringene med et fremtidig klimasenario med økt risiko for ekstremvær og tørke, slik det ble sannsynliggjort av FNs klimapanel i 2012. I dette prosjektet med oppstart i år, vil forskerne i NIBIO i samarbeid med Universitetet i Bergen blant annet også se på om tradisjonell lyngheiskjøtsel kan forebygge en ukontrollert lyngbrann som i Flatanger og Frøya i 2014.

Bilde2_Thomas Holm Carlsen_cropped.jpg
Kystlynghei er en utryddingstruet landskapstype som er en viktig beiteressurs og kulturbærer. Foto: Thomas Holm Carlsen.

Den verdifulle kystlyngheia

I Norge finnes verdens nordligste kystlyngheier og vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne sterkt truede naturtypen. Utbredelsen av tradisjonell lynghei i bruk går kraftig tilbake, både her til lands og ellers i Europa, og mer enn 80 prosent av lyngheiene i Europa har for­svunnet i løpet av de siste 100 årene.

Kystlyngheia i Norge er en type kulturmark som er dannet gjennom flere tusen år med rydding av skog, lyngsviing, slått og beite. Den finnes i kyststrøk fra Lofoten til Kristiansand samt på Hvaler i Østfold. Flere steder i disse områdene er klimaet så mildt at husdyr kan gå ute store deler av året, og lyngen utgjør en viktig beiteressurs på vinterbeite. Naturtypen domineres av lyngarter, særlig røsslyng.

- Kystlyngheia utgjør i dag en viktig beiteressurs og er i tillegg viktig for honningproduksjon. Dersom kystlyngheiene forsvinner mister vi derfor en viktig kilde til matproduksjon i tillegg til en kulturbærer, sier Line Johansen, forsker ved NIBIO.

bilde 4_avsvidde områder_per vesterbukt_cropped.jpg
I dette utvalgte området i Flatanger er bakken totalt avsvidd, mens enkelte trær står igjen. Foto: Per Vesterbukt, NIBIO.

Lyng som ikke skjøttes kan bli en brannfelle

Den største trusselen for kystlynghei er gjengroing som en følge av mindre utnyttelse til beite og annen skjøtsel. Andre alvorlige trusler er skogplanting, gjødsling, spredning av fremmede arter og sur nedbør.

Forskerne i NIBIO på Tjøtta arrangerer årlige kurs i lyngsviing på Helgelandskysten. Her er kunnskapen om hvordan man kan gjennomføre kontrollert lyngsviing som skjøtselstiltak spesielt viktig.

- Hensikten med lyngsviing som skjøtselsmetode er å skape et bra helårsbeite for sau med en variasjon av gress- og urterik vegetasjon og lyngvegetasjon, sier Pål Thorvaldsen, forsker i NIBIO.

Men lyngsviingen har også en annen viktig effekt. Når vi går mot et klima der også flere og lengre tørkeperioder inntreffer, vil dette påvirke hele lyngheiøkosystemet.  Når samtidig den tradisjonelle bruken av lyngheia opphører fører dette til at dødt, lettantennelig organisk materiale akkumuleres i utmarka. Gjengroingen medfører dermed økt brannfare i tørkeperioder. Ilden sprer seg lett i den tørre lyngen og kommer fort ut av kontroll.

- Ved å opprettholde beitebruken i disse områdene og svi av lyngen under kontrollerte forhold, forebygger man ukontrollert brann, sier Thorvaldsen.

bilde 5_frøspiring røsslyng_per vesterbukt_cropped.jpg
Røsslyng re-etablerer seg gjennom tett frøspiring, til sammenligning med blokkbær som etablerer seg gjennom rotskudd. Foto: Per Vesterbukt, NIBIO.


I kjølvannet av en storbrann

I de to påfølgende vekstsesongene etter storbrannen i Flatanger, har forskere ved NIBIO Kvithamar gjennomført registreringer av vegetasjonen for å se på effekten den ukontrollerte storbrannen har hatt på re-etablering av naturtypen kystlynghei.

- Revegetering etter kontrollert lyngsviing er undersøkt tidligere, men effekten av en slik ukontrollert storbrann har tidligere ikke vært studert, sier Johansen.

På totalt åtte prøveflater har forskerne overvåket re-etableringen av vegetasjonen i Flatanger. Felles kriterier for områdene er at de har gjennomgått kraftig brann der store vegetasjonsområder er totalt avsvidd. Resultater fra de to første vekstsesongene viser at lyng har høy re-etablering i disse brannflatene. Særlig blokkebær viste stor evne til å etablere seg på nytt gjennom rotskudd, etterfulgt av tyttebær, blåbær og rypebær. Også røsslyng hadde stor re-etablering på linje med blokkbær, men her ble det kun påvist frøspirer.

Forskerne vil fortsette overvåkningen av vegetasjonen i brannflatene de kommende årene.

- Dette vil gi oss innsikt i forløpet fra de første plantene etablerer seg, og kunnskap om hvordan artssammensetningen endrer seg over tid, forklarer Johansen.

KONTAKTPERSON
LandPress

«Land use management to ensure ecosystem service delivery under new societal and environmental pressures in heathlands» (LandPress) er et tverrfaglig forskingsprosjekt utviklet for å imøtekomme utfordringer ved forvalting av naturtypen kystlynghei i et fremtidig klimasenario med økt risiko for ekstremvær og tørke. Røsslyng er dominerende art i dette økosystemet, og utgang av denne arten kan derfor medføre betydelige endringer i hele økosystemet. Gjennom både feltforsøk og eksperimentelle studier vil en undersøke lyngheias tåleevne ved ekstrem tørke og hvordan skjøtsel kan påvirke revegetering og redusere effekten av slike hendelser. Prosjektet har knyttet seg til et internasjonalt tørkenettverk (IDE: http://wp.natsci.colostate.edu/droughtnet/).  De eksperimentelle studiene vil bli gjennomført på tre lokaliteter fra Hordaland til Nordland. Det er videre en viktig del av prosjektet å utrede de samfunnsøkonomiske verdiene av kystlynghei i tillegg til verdiene den har for matproduksjon. Spesielt vil en se på verdien av lyngheiskjøtsel i å redusere brannrisiko, slik en fikk på Frøya og i Flatanger i 2014. Universitetet i Bergen er prosjekteier.

 

Budsjett: 12.9 mill kroner hvorav 7.7 fra Norges forskningsråd

Varighet: januar 2016 - desember 2020

Prosjektleder: Vigdis Vandvik, UiB.

Samarbeidspartnere: NIBIO, Møreforsking, SSB, NINA og Universitetet I København. Det er opprettet ei referansegruppe bestående av fagpersoner fra relevante fagmiljø og forvaltningsinstitusjoner, der også det branntekniske miljøet ved Høgskolen i Haugesund er inngår.

Kontaktpersoner: Pål Thorvaldsen & Annette Bär.

 

Revegetering av brannflater

Lyngbrannen i Flatanger brøt ut på kvelden 27. januar 2014 og spredte seg svært raskt i sterk vind. Brannen svidde av vegetasjonen over et område på 15 km² og ødela eller skadet 64 bygninger, flere enn noen annen brann i Norge siden 1945.

Midt-Norge var værmessig preget av ukevis med kraftig høytrykk fra øst forut før brannen. Dette ga en svært tørr januar måned for regionen. I tillegg var bakken snøbar etter en mildværsperiode tidlig i måneden. Den tørre fralandsvinden ga mange steder svært sterk, ujevn og turbulent vind med kuling og periodevis liten storm på utsatte steder, noe som vanskeliggjorde slukningsarbeidet.

Størstedelen av terrenget som ble avsvidd utgjorde den rødlistede naturtypen kystlynghei. NIBIO har etter brannen startet en langtidsserie med overvåkning av re-vegetering i disse brannflatene. Hensikten er å få økt kunnskap på suksesjonsforløpet etter ukontrollert storbrann i lyngheia. Denne kunnskapen vil være viktig for å oppnå en bedre forvaltning og skjøtsel av kystlyngheia.

Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har bidratt med finansiering til prosjektet.

Kontaktpersoner: Line Johansen og Per Vesterbukt.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.