Kartlegging av villepler på Jomfruland

IMGP0642_sept2015_PerArvidÅsen

Villeple. Foto: Per Arvid Åsen.

De siste ti årene har ekspertene kartlagt nesten 700 forekomster av villeple, forvillet hageeple og hybrider over hele Norge. Jomfruland har en av landets største bestander av villeple. Men hvor ville er eplene her egentlig?

Krysning med hageeple, såkalt hybridisering, er en trussel mot villeplet. I tillegg er villeple nært knyttet til det åpne kulturlandskapet, som igjen er truet av gjengroing. Bevaringstiltak bør derfor igangsettes. I prosjektet «Registrering og genetisk karakterisering av villeple i Norge» har det i tidsrommet 2008-2013 blitt foretatt en omfattende kartlegging av villepleforekomstene i Norge. Prosjektet er gjennomført av Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder og NIBIO.

Stor forekomst på Jomfruland

Nylig ble villeplene på Jomfruland i Kragerø kommune samlet inn og registrert. Målet var å utrede muligheten for å opprette et bevaringsområde for de genetiske ressurser i eplene. Et slikt bevaringsområde vil kunne være aktuelt innenfor den nyopprettede nasjonalparken på øya.

Jomfruland er kanskje best kjent for fuglestasjonen og det flotte kulturlandskapet, som trekker besøkende til øya. Nå står altså villeplene i fokus.

Villepletre_PerArvidÅsen
Høyt henger de, og sure er de. Eplene på villepletreet er veldig små og beske. De har gjerne inntil dobbelt så lang stilk som selve eplet. Andre karakteristika en kan gjenkjenne villeple på, er at bladene skal være hårløse. Foto: Per Arvid Åsen.

- Villeple (Malus sylvestris) er en relativt sjelden art i Norge, med spredt utbredelse langs kysten fra Østfold til Nordland, sier Per Arvid Åsen ved Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder. Åsen er nok den fagpersonen i Norge som kjenner eplene best. Flere år på rad har han kjørt rundt og samlet inn materiale for å kartlegge de ville eplene.

- Villeple har spredt forekomst, med enkelttrær eller noen få trær i grupper. Epletrærne er sterkt lysavhengige, trenger en åpen plass for å trives, og vokser først og fremst i kulturlandskapet. Trærne på Jomfruland er muligens den største forekomsten i Norge. Der forekommer det også noen riktig gamle trær.

DNA-tester villeplene

Forskere ved NIBIO vil nå undersøke i hvor stor grad dette dreier seg om reine villepletrær, eller om det er såkalte hybrider – en blanding av hageeple og villeple. Det er også meget interessant å studere om de unge plantene er mer hybridiserte enn sine foreldre.

- Gjennom DNA-testing, såkalt genetisk fingeravtrykk, ønsker vi å se om det er mye innblanding av hageeple i de antatt naturlige villeplepopulasjonene på Jomfruland, sier NIBIO-forsker Mari Mette Tollefsrud. - En vil også kunne se i hvilken grad det er genetisk variasjon innad i villeplepopulasjonen. Dette er viktig informasjon når en vurderer om det skal opprettes et bevaringsområde for genetiske ressurser på øya.

Ulike bevaringsmåter

Bevaring kan enten foregå ved å bevare utvalgte enkelttrær i en samling, såkalt ex situ-bevaring, eller i form av bevaring i naturlige bestand, in situ-bevaring. Det er en slik bevaring i naturlige bestand en nå ser for seg for villeple. Å legge til rette for bevaring der trærne vokser naturlig. Dette vil blant annet kreve at landskapet holdes åpent, men at en samtidig sørger for at de unge trærne ikke beites for sterkt.

Norsk genressurssenter har som mandat å sikre en effektiv og bærekraftig forvaltning av nasjonale genressurser i skogtrær, kulturplanter og husdyr.

KONTAKTPERSON
Fakta

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har siden 2008 hatt prosjekter på villeplets genetiske ressurser i Norge, og i hvilken grad villeplet vårt er truet av hybridisering med hageeple. Nå har de fått opp øynene for den unike forekomsten av villepler på øya Jomfruland i Kragerø kommune.

Prosjektet "Registrering og genetisk karakterisering av villeple i Norge" er finansiert av Norsk genressurssenter.

Det pågående arbeidet på Jomfruland er finansiert av Landbruksdirektoratets genressurstiltaksmidler og Fylkesmannen i Telemark.

Norsk genressurssenter
Kartleggere fra NIBIO og Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder. Foto: Per Arvid Åsen.
Innsamling av villepler for DNA-analyse. Foto: Per Arvid Åsen.
I tillegg til hybridisering er de unge villepletrærne veldig utsatt for beiting. Dette er trolig også tilfelle på Jomfruland. Foto: Per Arvid Åsen.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Villeple er en relativt sjelden art i Norge med spredt utbredelse. Den er antatt å hybridisere med hageeple siden man hos viltvoksende trær finner glidende overganger fra villeple til hageeple. I dette prosjektet har det blitt foretatt en omfattende kartlegging av villepleforekomstene i Norge. Gjennom feltarbeid på kryss og tvers i Norge har 678 forekomster av villeple, forvillet hageeple og deres hybrider blitt registrert, samlet inn og undersøkt morfologisk. Basert på denne kartleggingen og morfologiske undersøkelser har det blitt registrert 405 villepletrær og 249 hybridepletrær, resten har vært forvillede hageepler. DNA-undersøkelser av 267 trær viser et relativt godt samsvar med de morfologiske undersøkelsene. Vi finner likevel færre reine villepler basert på DNA-analyser enn basert på morfologi, noe som kan tyde på at hybridisering og tilbakekrysninger mellom hybrider og villeple, er mer omfattende enn det man ser basert på morfologiske undersøkelser. Det er med andre ord en høy andel hybridepler i Norge. En kombinasjon av morfologi og DNA-analyser ser ut til å være nødvendig for en sikker identifisering...