Hopp til hovedinnholdet

Kan vi forebygge introduksjon av fremmede insekter i norske skoger?

ef-20161114-132843.jpg

Daniel Flø har beregna sannsynligheten for at det vil følge skadelige insekter med på lasset ved import av blant annet treflis. Foto: Erling Fløistad.

Introduksjon av fremmede arter er en alvorlig bieffekt av økt globalisering og verdenshandel. Fremmede arter av insekter, sopp og planter kommer stadig oftere til Norge som blindpassasjerer ved import av planter og planteprodukter.

Noen av disse artene kan bli svært tallrike og gjøre stor økonomisk og økologisk skade der de etablerer seg. Biller som lever i trærnes bark og ved kan for eksempel drepe friske trær og endre hele skogøkosystemer. 

Arbeidet med å forhindre introduksjon av fremmede arter bør bygge på føre var-prinsippet. Det er nemlig svært vanskelig å oppdage fremmede arter i importlaster, og det er nærmest umulig å utrydde slike arter når de først har etablert seg. Risikoanalyse, såkalt Pest Risk Analysis, er et nyttig verktøy for å kartlegge hvilke fremmede arter eller handelsvarer som innebærer størst risiko for introduksjon av fremmede arter. 

I sin doktoravhandling har Daniel Flø studert utvalgte bark- og trelevende biller med fokus på noen viktige risikofaktorer. Hvor sannsynlig er det at artene kan komme til Norge? Hvor sannsynlig er det at de kan etablere seg her og spre seg videre? Og hvor stor økonomisk og økologisk skade kan artene komme til å gjøre? Flø har også undersøkt om tilgang til nye bartrær fra Nord-Amerika kan legge til rette for at vår hjemlige granbarkbille kan utvide sitt utbredelsesområde i Norge.  

ef-20161114-134941.jpg

Flere nordamerikanske og asiatiske biller i slekten Agrilus kan gjøre stor skade i Europas skoger. Statistikken for import av løvtreflis til Europa viser at det er sannsynlig at slike arter kan bli innført. Dersom de skulle ankomme tyder Flø sine analyser på at billene vil finne både egnete vertstrær og et gunstig klima i deler av Europa, inkludert Norge. Erfaringer fra Nord-Amerika viser at det er umulig å utrydde slike arter etter at de har etablert seg. Det er derfor viktig med forebyggende tiltak som forhindrer artene fra å ankomme. Slike tiltak kan for eksempel være importforbud av flis fra risikoområder eller varmebehandling av flisen før den eksporteres til Norge. 

Områder med sitkagran og andre fremmede granarter langs norskekysten risikerer å bli angrepet av granbarkbillen (Ips typographus) hvis klimaet endrer seg. Flø viser at det kjemiske forsvaret til sitka- og lutzgran er forholdsvis likt forsvaret til vanlig norsk gran. Granbarkbillen produserer levedyktig avkom i de nordamerikanske granartene og billa kan også produsere sitt viktige angrepsferomon i disse trærne. Samlet sett tyder Flø sine resultater på at granbarkbillen vil kunne angripe og drepe sitka- og lutzgran i Norge. Disse funnene er viktige for forvaltning av sitka- og lutzgran i Europa, men har også betydning dersom granbarkbillen skulle etablere seg i Nord-Amerika hvor sitka- og lutzgran har sitt naturlige utbredelsesområde. 

Om disputasen

Onsdag 30. november forsvarer Daniel Flø sin PhD-avhandling: «Invasjonspotensiale og egnethet av ulike vertstrær for utvalgte bark- og vedboende insektskadegjørere».

Veiledere har vært Paal Krokene og Bjørn Økland, Norsk institutt for bioøkonomi, og Olav Skarpaas, Norsk institutt for naturforskning. 

Daniel Flø er 37 år. Han er oppvokst i Kristiansand og bosatt i Oslo. Han har en mastergrad i økologi fra NMBU, og arbeider nå med risikoanalyser i NIBIO, Divisjon for bioteknologi og plantehelse.

Les mer hos NMBU

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.