Hopp til hovedinnholdet

Kan andreslåtten redde avlinga?

Ingress_Hedda Haugland_cropped

Forsker Jørgen Todnem (NIBIO) og ringleder Knut Hagen (NLR Innlandet) ser på ulike såtider hos bygg til grøntfôr. Foto: Hedda Haugland.

Tørke, flom eller overvintringsskader. Det kan være mange årsaker til at første del av vekstsesongen ikke går som forventet. Forskere i NIBIO gir råd om hvordan du kan utnytte resten av sesongen når krisen rammer.

Inspirert av tørkesommeren 2018 og den påfølgende fôrkrisen, har NIBIO-forsker Jørgen Todnem, sammen med kollegaer i NIBIO, publisert en rapport hvor han gir råd dersom førsteslåtten ikke går som forventet.

– For å avhjelpe fôrsituasjonen som oppstod etter den svært tørre sommeren i 2018, ble kornåkrer høstet til fôr tidlig i juli, forteller Todnem. For mange fôrdyrkere ble det en utfordring å få god avling resten av vekstsesongen.

Forskerne testet åtte ulike arter og frøblanding av disse til to ulike såtider, tidlig eller sent i juli, og i høyereliggende versus lavereliggende strøk.

– Vi fant at tidlig sommersåing ga mye større avling enn sen. Ut fra disse forsøksresultatene kan vi ikke anbefale å så senere en tidlig juli, sier Todnem.

 

Byggblanding anbefales i rundball

Forskernes anbefalinger varierer ut fra om enga skal høstes til rundball eller brukes til høstbeite. I tillegg så forskerne på hvorvidt det utgjorde noen forskjell om man dyrket i lavlandet eller i et høyere til fjells.

– I høyereliggende områder er bygg sådd tidlig i juli det beste alternativet til rundballeensilering, forteller Todnem. Det kan også anbefales å blande inn litt italiensk raigras eller belgvekster for å heve fôrkvaliteten uten at tørrstoffinnholdet går for mye ned.

Bygg anbefales til rundballer i lavereliggende områder også, men da med innblanding av belgvekster.

– Fôrmais sådd tidlig i juli ga svært gode avlinger i lavereliggende områder, men tørrstoffinnholdet var noe lavt for rundballeensilering. Med tanke på tørrstoffinnholdet i bygg og avlingspotensialet hos fôrmais, er det interessant å teste bygg- og maisblandinger i rundballeensilering, mener Todnem.

 

Raps og grønnfôrnepe er best til beite

Dersom enga skal brukes til høstbeite mener forskerne du står friere i valget av vekster. Smakelighet og fôrkvalitet har imidlertid stor betydning. Likevel er noen beiteplanter mer egnet dersom beitepresset på høstbeitet er høyt.

– Forsøkene viste at korsblomstra vekster, som raps og grønnfôrnepe, er best egnet dersom behovet for sent høstbeite er stort, forteller Todnem. Også raigras kan gi godt beite, men har dårligere avlingsnivå. Arten er særlig aktuell dersom beitetrykket ikke er svært høyt, men mer jevnt fordelt utover høsten.

 

Insekter og mjøldogg er et problem

Ved sommersåing er det større fare for at man blir plaget med insekter og mjøldogg som kan gi betydelige avlingstap.

– Korsblomstra vekster er generelt utsatt for insektangrep og ved større angrep er bekjempelsestidspunkt svært avgjørende for skadeomfanget. Kjemisk bekjemping av nepebladveps bør for eksempel ikke foretas for sent, mener Todnem.

I perioden juli-august er værforholdene fordelaktige for rask utvikling og stor spredning av mjøldogg.

– Ved såing i juli bør derfor mjøldoggresistente byggsorter benyttes, for eksempel toradssorter eller seksradssorten Heder, sier Todnem.

 

Bilde2-Jørgen Todnem_cropped.jpg
Ulike ettårige fôrvekster i testforsøket. Foto: Jørgen Todnem.
Bilde5_Tor Lunnan_cropped.jpg
Fôrmais sådd 10. juli, avbildet 28. august. Foto: Tor Lunnan.
Bilde3_Jørgen Todnem_cropped.jpg
Bygg med mjøldogg. Foto: Jørgen Todnem.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

Tørkesommeren 2018 ga fôrkrise og viser at det er behov for mer kunnskap om fôrdyrking i ekstraordinære situasjoner. På Østlandet ble kornarealer høstet som grovfôr tidlig i juli for å avhjelpe fôrsituasjonen. Dette prosjektet undersøker hvordan resten av vekstsesongen best kan nyttes; altså, hvilke arter og frøblandinger av ettårige fôrvekster som er mest aktuelle ved sommersåing både med tanke som beite og til ensilering i rundballer. Spørsmålet kan også være aktuelt under andre forhold enn tørke, for eksempel etter overvintringsskader eller flomskader....