Jord og vårt daglige brød

dal-20120919-151123-kornåker

Foto: Lars Sandved Dalen.

Menneskeheten, til tross for alt den har oppnådd, baserer sin eksistens på et tynt jordlag og det faktum at det regner, sier et gammelt kinesisk ordtak.

Dette tynne jordlaget er selve basisen for verdens kornproduksjon, som dekker nesten halvparten av menneskehetens kaloribehov. 

Få i Norge kan tenke seg å starte dagen uten brødskiver eller kornblanding. Mais, ris eller hvete utgjør stammen i de fleste folkeslags kosthold, og behovet for korn øker i takt med den økende verdensbefolkningen. Hvert år produseres det over 2500 millioner tonn korn i verden og produksjonen må økes med 60 prosent om vi fortsatt skal kunne fø hele verdens befolkning i 2050. Dette er bare mulig dersom matjorda blir ivaretatt og opprettholder sin fruktbarhet.  FN’-s jordår ble lansert fordi matjorda er truet. 

 

Matjord bygges ned

FAO anslår at 33 prosent av matjorda i verden allerede er forringet på grunn av erosjon, forurensning og dårlig jordbrukspraksis som blant annet fører til jordpakking og tap av organisk materiale. I Europa bygges det ned 110 dekar jord hver eneste time!  Det finnes ikke lenger store arealer med dyrkbar mark som kan erstatte den jorda som går tapt. I tillegg kommer klimaendringer som fører til dårligere forhold for kornproduksjon i mange av verdens viktigste kornkammer. 

EN_print_IYSpo_preservation.jpg
FNs jordår skal øke bevisstheten om hva som truer verdens jordressurser og hvilke muligheter vi har for å redde dem. Foto: Infomateriell for Jordåret, FAO.

Her i landet dekker vi 28 prosent av kaloribehovet vårt gjennom kornprodukter. I 2013 var den totale kornavlingen på 893.000 tonn, det laveste tallet siden 1976. I fjor var avlingen på 1.168.000 tonn. Bare 230.000 tonn av den totale avlingen ble brukt til mat. Resten gikk til dyrefôr. I 2014/15 blir det importert ca. 220.000 tonn korn til mat og ca. 450.000 tonn korn til dyrefôr.

Liten men viktig produksjon

Kornproduksjonen her til lands kan synes ubetydelig i verdenssammenheng, men Einar Strand, prosjektleder for fagforum for korn, minner om at vi ikke alltid har kunnet kjøpe det kornet vi trenger.

- Det er viktig å ta vare på både kornarealene og kompetansen, sier han. Både små og store nasjoner må ta sitt ansvar for matsikkerhet i eget land.

Regjeringen har satt opp et mål om 20 prosent økt matproduksjon innen 2030. Dette skal opprettholde dagens selvforsyningsgrad. Til tross for denne målsetningen har kornarealene i Norge minket med flere hundre tusen dekar. Mellom 1991 og 2014 gikk kornarealene i Norge ned fra 3,96 millioner dekar til 2,87 millioner dekar. Det er to hovedgrunner til dette. Nedbygging og omdisponering av matjord er den ene, dårlig lønnsomhet den andre.

 

Mindre av den beste jorda

- Den beste jorda, der det er mulig å produsere korn, poteter og grønnsaker har blitt redusert, sier Ingrid Tenge, leder for seksjon for areal og eiendom i NIBIO.

Forklaringen på at jordbruksarealet likevel har holdt seg på tre prosent, er at beitearealene, det vil si de arealene der vi ikke kan produsere mat direkte, har økt, forklarer hun. Mange av de gode kornarealene våre ligger nær tettbygde strøk og er truet av nedbygging.

2003-2005_Motorveibygging_i_Askim.jpg
Dette tynne jordlaget er selve basisen for verdens kornproduksjon, som dekker nesten halvparten av menneskehetens kaloribehov. Foto: Oskar Puschmann, NIBIO.

 - Det er spesielt viktig å verne om de arealene som er egnet for kornproduksjon fordi kornet er selve bærebjelken i den norske matproduksjonen, sier Einar Strand. Likevel er den største årsaken til nedgangen i kornarealene våre at kornprodusentene velger å produsere fôrvekster i stedet for korn. Her er rammebetingelsene viktige for hvilke vekster det lønner seg å dyrke for hver enkelt bonde, mener Strand.

 

Riktig drift er viktig

Einar Strand er også opptatt av at kornarealene må drives på en måte som sikrer gode avlingsnivåer.

- Drenering er selve grunnlaget for gode avlinger, forklarer han. Hvis vi skal utnytte den korte vekstsesongen vår, er det viktig at jorda tørker raskt opp slik at det er mulig å komme utpå. Dersom klimaendringer med mer nedbør slår til, er det enda viktigere at jorda tørker fort opp igjen, sier Strand.

Jordpakking er en av de viktigste årsakene til lavere kornavlinger. Drenering og jordpakking er tett knyttet sammen. De ubotelige pakkingsskadene skjer når tung redskap kjøres på for fuktig jord. Færre og større bruk med store landbruksmaskiner øker faren for varige pakkingsskader. Når en bonde skal drive større og større arealer, blir det vanskeligere å treffe riktig jordbearbeidingstidspunkt.

- God drenering minsker risikoen for skadelig jordpakking ved å øke antallet dager det er mulig å kjøre på jorda uten å pakke den, forklarer den erfarne kornforskeren.

 

Jordåret 2015

NIBIO tar Jordåret på alvor ved å være aktive i jordverndebatten og ved å forske fram og spre kunnskap om god landbrukspraksis som ivaretar jordsmonnets avlingspotensiale for framtiden. I tillegg kartlegges landets jordressurser slik at den jorda som er aller viktigst for matkornproduksjonen blir synliggjort for arealplanleggere i kommuner og fylker. Dette arbeidet skal vi fortsette med også etter at jordåret er over! 

 

KONTAKTPERSON
Kilden.no

kilden-27.10.2015-1.jpg

 

På Kilden.no finnes det mye relevant informasjon om jordsmonnet i Norge. Under fanen «jordsmonn», kan man velge mellom mange ulike tema. Kartleggingen identifiserer blant annet hvilken jord som trenger drenering og hvilken jord som kan være utsatt for pakking. Det finnes også kart som viser hvilken jord som er spesielt godt egnet for korndyrking.

Kart- og statistikkdivisjonen ved NIBIO har også vært med på å kartlegge dyrkbar jord og estimere hvor mye jord som kan dyrkes opp for å øke kornarealene i Norge. I en rapport fra NIBIO, januar, 2014 skriver Hildegunn Norheim: Det er 12,5 millioner dekar ubenyttet dyrkbar jord i Norge. Under to prosent av dette arealet ligger i områder med et klima som er velegnet for matkorndyrking.

Lenke: Kilden.no

 

Jordprofil

Albeluvisol er den viktigste jordgruppen for korndyrking i Norge. Denne jorda har et lyst sjikt under matjordlaget hvor leirpartikler er vasket ut og avsatt som belegg på veggene og i sprekker og porer i underliggende sjikt. Sprekker fører luft og vann nedover i jorda, men med feil jordbearbeiding eller ved jordflytting, blir sprekke- og poresystemet ødelagt, og jordas avlingspotensiale forringet.

Jordas poresystem må ha kontakt med et intakt grøftesystem for å kunne sørge for tilstrekkelig drenering i perioder med mye nedbør.  Det høye innholdet av silt og leire fører til at jorda holder godt på næringsstoffer, men den er også utsatt for pakking og erosjon.

Albeluvisol-jordprofil.jpg Profil av jordtypen Albeluvisol. Foto: Daniela Sauer, NIBIO.

 

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.