Jobber for mer norsk mat og mindre utslipp

mg200608_DSC_5887

Moderne ensidig jordbruk, slik som denne hveteåkeren, gir store avlinger, men det går på bekostning av humusinnholdet og karbonlagringen i jorden. Det forskes på hvordan vi kan øke karbonbindingen på kornåkre. Foto: Morten Günther

Landbruket og forskningen arbeider for å redusere klimagassutslippene, samtidig som matproduksjonen skal økes. Tidligere denne uka var hele 370 deltagere "samlet" til fagkonferansen, Korn 2021, for blant annet å diskutere matkorn og klima.

– Dette var den sjette fagkonferansen med fokus på korn og frøvekster i regi av NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning (NLR), forteller avdelingsleder Wendy Marie Waalen i NIBIO. Siden starten har målet for konferansen vært å tilby en felles møteplass hvor bransjen kan fordype seg i fag og diskutere viktige faglige tema. I år ble konferansen avholdt digitalt, og det med rekordmange påmeldte.

– Tidligere har vi vært mellom 150 og 250 deltagere. Det er gledelig at en digital konferanse får så stor oppslutning, fortsetter Waalen.

mg202008_DSC_6864.jpg
Avdelingsleder Wendy Marie Waalen var prosjektleder for Korn 2021. Foto: Morten Günther

Landbruket må styrkes, ikke svekkes

Under årets konferanse var det stort fokus på landbrukets klimaplan og mulighetene for å øke produksjonen av matkorn og proteinvekster. Det er et uttalt mål fra Regjeringen at Norge skal øke selvforsyningsgraden av mat, samtidig som også landbruket skal arbeide for å dempe sine klimautslipp i tråd med forpliktende avtaler om utslippsreduksjoner, som blant annet er nedfelt i Landbrukets klimaplan 2021-2030.

Bjørn Gimming fra Norges Bondelag forklarte at et grunnleggende viktig prinsipp er at klimavirkemidlene ikke må ha negativ effekt på landbrukproduksjon, og at koronaepidemien og stengte grenser har gitt oss en alvorlig påminnelse om viktigheten av egen matproduksjon.

– Vi må unngå en fremtidig klimavirkemiddelbruk som fører til økt matimport og grensehandel. Det svekker norsk selvforsyning og konkurransekraft. Den foreslåtte avgiften på mineralgjødsel må skrinlegges, og økte drivstoffpriser som følge av økende innblanding av biodrivstoff må kompenseres. Virkemidlene for å nå klimamålene må styrke konkurransekraften i norsk landbruk og matindustri, ikke svekke den. For landbruket er forutsigbarhet og stabilitet viktig, ettersom driftsendringer er en tidkrevende prosess, sa Gimming.

I Regjeringens ferske Stortingsmelding 13 regnes det også inn kutt i klimagassutslipp basert på kostholdsendring for å nå målet om klimakuttene i landbruket innen 2030. Disse kuttene er da basert på økt inntak av matkorn og proteinvekster og mindre inntak av rødt kjøtt.

IMG_1813.jpg
-- De største klimagassutslippene ved kornproduksjon kommer rett og slett fra jordet, forteller divisjonsdirektør Audun Korsæth i NIBIO. Foto: NIBIO

Mest utslipp fra jordene – men utslippene kan reduseres

Ved hjelp av livsløpsanalyser har forskningen vist at kornproduksjon har svært lave utslipp sammenlignet med andre matvarer. Utslippene i Norge er så å si identiske med utslippene fra nabolandene våre. Livsløpsanalyser (LCA) tar hensyn til utslippene som skjer i alle deler av produksjonskjeden, fra råstoff og innsatsfaktorer, til produksjon og foredling, og med samtlige transportetapper. LCA baserer seg i stor grad på databaser og modeller, og det som kommer ut i den andre enden er gjerne et sett med miljøindikatorer, hvor globalt oppvarmingspotensial er den mest kjente. Alle drivhusgassene blir vektet og summert til såkalte CO2-ekvivalenter.

Audun Korsæth, direktør for Divisjon for matproduksjon og samfunn i NIBIO, viste hvordan utslippene oppstår i produksjonen frem mot et ferdig brød levert i butikken.

– En del av utslippene skjer i forbindelse med produksjon av innsatsfaktorer som bygninger, maskiner og gjødsel. Den største fraksjonen av utslipp skjer på gården, mens utslipp i forbindelse med etterprosessering (maling, baking etc.) bare utgjør i overkant av 20 % av de samlede utslippene for et brød. Transport utgjør bare noen få prosent, forteller Korsæth.

– De største utslippene ved kornproduksjon kommer rett og slett fra jordet. For globalt oppvarmingspotensial utgjør disse utslippene rundt 54 % av det samlede utslippet fra kornproduksjonen. Det største potensialet for forbedringer er altså på gården, spesielt i tilknytning til gjødsling, kalking og humusreduksjon.

– Mer enn en tredel av utslippene fra jordet er relatert til humusnedbrytning. I vårt eksempel utgjorde humusrelaterte utslipp rundt 19 % av totalen. Humus er det organiske materialet i jorda, og utgjør jordas karbonlager. Størrelsen på humuslaget på åkre hvor det drives ensidig kornproduksjon er normalt vesentlig lavere enn på blandingsbruk av eng og åpen åker hvor det skjer en større tilførsel av organisk materiale. Hvis en legger om fra blandingsbruk til mer ensidig korndyrking, slik det skjedde i stor grad på 1950-tallet og utover i det som i dag er kornområdene, vil humuslaget krympe over tid og karbonet som er bundet i humusen forsvinner til atmosfæren. Humusnivået i jorda forventes å stabilisere seg på et nytt og lavere nivå etter en slik overgang, men det kan ta over 100 år, og mye av kornjorda befinner seg derfor fortsatt i en periode med karbonreduksjon, forteller Korsæth.

mg202008_DSC_6714.jpg
Forsker Trond M. Henriksen fra NIBIO delte erfaringer fra tretti år med dyrkingssystemforsøk på Apelsvoll. Foto: Morten Günther

Fangvekster, halm og presisjonssprøyting kan gi positiv effekt

Såing av fangvekster, planter som produserer mer biomasse i tillegg til kornet, er ett av tiltakene for å øke karbonlagringen i kornåkre, men her trengs mer kunnskap. Et nytt prosjekt, Capture, skal bidra til å finne ut mer om fangveksters egnethet som klimatiltak i norsk kornproduksjon.

– På 30 år har referansebruket i det langvarige dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll fått redusert karboninnholdet i jorda med 1,2 tonn per dekar. Fjerning av halm, høstpløying uten fangvekster og mindre møkk gir mindre karbon i jorda. Det koster å holde mer karbon i jorda, men det gir også mer robust jord. Vi må få et likevektsnivå med organisk materiale som er høyere enn nå, og tiltakene som settes inn må være varige. Halm og fangvekster utfyller hverandre. Alt etter hvor man befinner seg i landet kan fangvekster sammen med halmen bidra til økt karboninnhold i jorda, forteller forsker Trond M. Henriksen fra NIBIO.

Gjødselbruk, og da i form av mineralgjødsel, er også en viktig kilde til utslipp av klimagasser. Både ved produksjon og bruk.

– NIBIOs forskning på stedsspesifikk gjødsling, såkalt presisjonsgjødsling, kan gi en gevinst på 8800 tonn CO2-ekvivalenter per år, om teknikken benyttes på 30 % av kornarealet, supplerer Audun Korsæth. Han viser til det pågående forskningsprosjektet PRESIS (Presisjonsjordbruk ut til bonden), der ambisjonen er å bidra til at alle gårdbrukere i prinsippet kan ta i bruk ny teknologi på egen gård.

DSC07221_Maxilian Pircher (1).jpg
Ved NIBIOs forsøksstasjon på Apelsvoll foregår det blant annet forskning på dyrkingssystemer og presisjonjsjordbruk. Foto: Maxmilian Pircher

Matkorninitiativet

Noe mat er sunnere enn annen. Interessante tall fra The Global Burden of Disease-databasen viser antall kostholdsrelaterte dødsfall brutt ned på type mat. Ut fra tallene kan man lese at den klart største andelen av kostholdsrelaterte dødsfall skyldes for lite inntak av grove kornprodukter, mens andelen dødsfall som skyldes høyt inntak av rødt kjøtt er forsvinnende liten.

– Korn er sunt, og spesielt i grov form. Vi bør derfor spise mer korn, også bygg og havre. Her er det en klar oppfordring til hele kornbransjen om å bidra til å øke humankonsumet av grove kornprodukter, forteller Korsæth.

NIBIO er en av flere aktører som deltar i Matkorninitiativet som har sitt utspring i Felleskjøpet Agri, Norges Bondelag og NMBU. Her er aktører fra hele verdikjeden samlet for å møte markedenes etterspørsel etter norsk matkorn og norske proteinvekster til mat.

– Dette åpner for å øke norsk matkorn i eksisterende produkter, styrke utviklingen av nye produkter og at norske råvarer anvendes på nye måter, sier Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri. 

– Det foregår allerede et betydelig forsknings og utviklingsarbeid innen korn og proteinvekster i forskningsinstitusjonene NIBIO, NOFIMA og NMBU.  Utvikling innen agronomi, teknologi, planteforedling og klimaendringene gir nye muligheter for produksjon og foredling av korn og proteinvekster til mat.  Det er et felles mål at økende markeder for plantebasert kost skal dekkes med norske råvare så langt det er mulig. Felleskjøpet og Norges Bondelag utarbeider nå, sammen med NIBIO, NMBU, NOFIMA, NHO Mat og Drikke, Baker- og konditorbransjens landsforening, en plan for en programmessig satsing på matkorn og proteinvekster. Denne vil inneholde konkrete forslag til hvordan en samlet verdikjede skal arbeide sammen for en innovasjons- og forskningsdrevet satsing på korn og proteinvekster til mat, avslutter Jødahl Skuterud.     

KONTAKTPERSON
2-3-12.jpg
jr-20190731-114809.jpg
Vi bør spise mer av grove kornsorter, som havre. Og havren bør være produsert i Norge. Foto: Jafar Razzaghian
mg200608_DSC_6005.jpg
Lavt inntak av grove kornsorter scorer høyest over kostholdsrelaterte sykdommer og dødsfall. Derfor bør vi spise mer grove kornsorter, som bygg, og kornet bør komme fra Norge. Foto: Morten Günther

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.