Forskning for moderne matproduksjon

mg201806_DSC_5306

Statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal, forsker Trond Henriksen, avdelingsleder Wendy Waalen og stasjonsleder Petter Lunde ved NIBIO Apelsvoll. Foto: Morten Günther.

- Det har vært svært spennende å møte forskere som virkelig brenner for faget sitt og som samtidig er dyktige formidlere. Statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) var godt fornøyd etter sitt besøk ved NIBIO Apelsvoll i går.

Statssekretæren har de siste ukene besøkt flere forskningsinstitutt og institusjoner som jobber med forskning. - Jeg ser jo at det som gjøres her henger veldig godt sammen med forskning som gjøres andre plasser, forteller Blåfjelldal. Vi trenger et nettverk av gode institutter som jobber med det samme, men med litt forskjellig innfallsvinkel.

- Dette har vært veldig relevant. Jeg registrerer hvor opptatt alle forskerne er av å sette bonden i sentrum. All forskningen jeg har fått presentert i dag tar utgangspunkt i det kunnskapsbehovet den norske bonden og næringa har.

mg201806_DSC_5389
Statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal og seniorforsker Anita Sønsteby. Foto: Morten Günther.

Norsk bærproduksjon trekker under tak

Seniorforsker Anita Sønsteby fortalte om forskning innen norsk bærproduksjon. Hun leder et nytt prosjekt der både produsenter, veiledere og salgsledd har gått sammen for å teste og utvikle dyrkingsteknikken.

– Stadig mer av bærproduksjonen foregår i dag i tunnel. Dyrking i plasttunnel gir beskyttelse mot vær og vind, bedre kontroll med sykdommer og skadedyr, samt økte og mer stabile avlinger. Grossistene ønsker også større forutsigbarhet i leveransene, påpeker Sønsteby.

Den norske forbruker spiser stadig mer bær, og prosjekt på testing av sorter og dyrkingsteknikk for produksjon av stikkelsbær, solbær og rips startes nå opp.

mg201806_DSC_5432
Forsker Eldrid Lein Molteberg slo et slag for næringsinnholdet i potet. Foto: Morten Günther.

Poteten – sunnere enn sitt rykte

Forsker Eldrid Lein Molteberg slo et slag for poteten og potetforskningen på Apelsvoll.

- Poteten har tradisjonelt hatt en helt spesiell plass i vårt norske kosthold, men den senere tiden har det bredt seg en oppfatning om at den ikke er så sunn. Fakta er at poteten innehar alt som er av næringsstoffer, så det er faktisk mulig å leve bare på potet.

Den importerte søtpoteten har fått et kraftig oppsving i det siste, men poteten inneholder veldig mye av det samme. Søtpoteten har mer beta-karoten og sukker, men poteten har til gjengjeld mer C-vitamin og stivelse. I forhold til miljø og bærekraft er kortreiste poteter og rotgrønnsaker et klart bedre alternativ.

- Potetforskningen i NIBIO skjer i nært samarbeid med næringa og Norsk Landbruksrådgivning. Vi har stort fokus på produksjonsprosess, bruksegenskaper og sluttkvalitet. Potet er ikke potet. Det dyrkes ulike potetsorter til ulike formål, og bransjen er stadig på utkikk etter nye.

mg201806_2018-06-19 13.36.51
Hanne Maren Blåfjelldal i samtale med Maximillian Pircher og Audun Korsæth. Foto: Morten Günther.

Senter for presisjonsjordbruk

Avdelingsleder Audun Korsæth presenterte arbeidet ved Senter for presisjonsjordbruk – et spennende fagmiljø i grenseland mellom agronomi og ingeniørfag.

- Vi har ambisjoner om å være best, fortalte Korsæth. Derfor har vi trukket til oss fagkompetanse fra ulike deler av verden. Vi er ledende i Norge på mye av det vi driver med, men på noen områder ligger vi også langt fremme internasjonalt.

Senterets team av forskere og forskningsteknikere arbeider bl.a. med fjernovervåking av ulike planteegenskaper, automatisering av landbruksprosesser og formidling av muligheter knyttet til ny teknologi til bøndene. De fire viktigste forskningsområdene er presisjonsgjødsling, presisjonsbekjempelse av ugras, avansert landbruksteknologi, robotisering og automatisering.

mg201806_DSC_5459
Demonstrasjon av autonom robot. Foto: Morten Günther.

- I framtiden vil bondens beslutningsgrunnlag være satt sammen av informasjon fra en rekke kilder. Her inngår detaljerte data fra ulike sensorsystemer, hyperspektrale kamera og globale navigasjonssatellittsystemer (GNSS). Slikt utstyr kan monteres på traktorer, autonome roboter, droner, helikopter, fly og satellitter.

Statssekretær Blåfjelldal fikk demonstrert ulike former for robotteknologi. Hun fikk også en presentasjon av det store prosjektet SolarFarm som har til hensikt å berede grunnen for å redusere landbrukets forbruk av fossilt drivstoff. Som en del av dette er det satt opp et 350 m2 stort solcellepanel på låvetaket. Målet er å produsere opptil 50.000 kWh pr. år. I prosjektet skal det bl.a. demonstreres at solstrøm kan brukes til å drifte maskinparken på gården, slik at klimagassutslippene kan reduseres.

mg201806_2018-06-19 11.38.55
Forsker Wendy Waalen i samtale med Hanne Maren Blåfjelldal. Foto: Morten Günther.

Variert forskning på NIBIOs største feltstasjon

I løpet av en uvanlig vindfull dag på Toten fikk Blåfjelldal presentert en rekke eksempler på ulike feltforsøk og forskningsprosjekter som pågår på Apelsvoll. Hun fikk også møte flere sentrale forskere.

Avdelingsleder Wendy Waalen presenterte nyvinninger innen kornproduksjon og tilpasningsstrategier for kornproduksjon i et våtere klima. Mer nedbør på grunn av klimaendringer, en stadig tyngre maskinpark, kombinert med utilfredsstillende dreneringstilstand, vil i fremtiden kunne føre til alvorlige avlingsbegrensninger for den norske kornproduksjonen. Denne utfordringen må løses hvis potensialet som ligger i høyere temperatur og lengre vekstsesong skal kunne realiseres. Det er avgjørende å ha strategier som reduserer risikoen for jordpakking og vannmetning, og også å minimere tapet av næringsstoffer til luft og vann.

mg201806_DSC_5275
Forsker Trond Henriksen presenterte noen av dyrkingsforsøkene som foregår på Apelsvoll. Foto: Morten Günther.

Forskerne fortalte om utvikling av tiltak for å forbedre jordstrukturen, og dermed vanninfiltrasjonsevnen. Et hvetefelt sådd med en rekke forskjellige vekster med kraftig rotsystem, som oljereddik og sikori, ble vist frem. Avdelingen undersøker i hvilken grad disse vekstene er i stand til å forbedre jordstrukturen og påvirke kornavlingen.

Forsker Trond Henriksen viste hvordan gjødslingseffekten av ulike typer organisk gjødsel sammenlignes i felt. På Apelsvoll testes blant annet biorest fra biogassanlegg, kloakkslam, struvitt fra renseanlegg og flytende avfall fra settefiskanlegg.

Statssekretæren fikk demonstrert hvor stor forskjell det er på planter som har fått for lite nitrogen og planter som har fått nok nitrogen. Dette gir seg utslag både i vekst og farge.

 

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.