Integrert plantevern for bærekraftig matvareproduksjon

20190902-DSC_0009

Forskningssjef Ingeborg Klingen. Foto: Siri Elise Dybdal.

God plantehelse er vesentlig for at vi skal få nok mat. Uten plantevern ville sju av ti planter blitt spist av skadedyr, ødelagt av sykdommer eller utkonkurrert av ugras. Kjemiske plantevernmidler kan imidlertid være skadelige for helse og miljø. Derfor trenger vi nye metoder som kan erstatte sprøytemidlene.

For å møte utfordringene med matmangel, klimaendringer, økt internasjonal handel med planter og nye planteskadegjørere, samtidig som vi reduserer bruken av kjemiske plantevernmidler, er vi avhengige av kontinuerlig å utvikle nye plantevernmetoder som kan erstatte de kjemiske midlene. 

I 2015 innførte Norge EU-direktivet om bærekraftig bruk av kjemiske plantevernmidler. Det utløste et krav om at bønder i Norge skal (ikke kan) bruke såkalt integrert plantevern (IPV). 

 

Mangler nok verktøy

- Vi mangler imidlertid både nok IPV-verktøy som dyrkerne kan ta i bruk og virkemidler som stimulerer til en best tenkelig IPV. I forskningsprosjektet SMARTCROP eller «Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern som kan øke bærekraftig matvareproduksjon», ønsket vi derfor å møte disse utfordringene forteller forskningssjef og leder av SMARTCROP, Ingeborg Klingen.

- Når vi ikke lenger skal eller kan lene oss så mye på kjemiske plantevernmidler må vi utvikle gode alternative verktøy. I prosjektet har vi derfor jobbet med mange spennende nye metoder som kan være våre allierte i plantevernkampen. Videre har vi sett på hvordan disse kan blir tilgjengelige for og brukt av bonden, sier Klingen. 

SMARTCROP består av 11 internasjonale og 11 nasjonale partnere. Disse representerer interessenter og viktige sluttbrukere som har deltatt aktivt i forskningsprosessen og dermed gitt forskerne nyttige tilbakemeldinger om de IPV-verktøyene og virkemidlene som har blitt utviklet i prosjektet. 

- En slik aktiv deltagelse har vært viktig både for å utvikle robuste IPV-verktøy som forhåpentligvis vil kunne bli tatt i bruk. I tillegg gir det god implementering og forståelse av IPV i hele verdikjeden, påpeker Klingen.

 

Fra jordbær til korn

SMARTCROP-prosjektet har blant annet jobbet for å fremme nytteinsekter som allerede finnes i en kultur, enten det er korn eller eple. Å påvirke nyttedyrene som allerede er der til å gjøre en enda bedre jobb kan være med og redusere bruk av kjemiske plantevernmiddel. 

Forskerne har sett på luktstoff som virker spesielt tiltrekkende på gulløyer. Forsøk i felt har vist at å sette ut kapsler med dette stoffet, tiltrekker seg gulløyer og stimulerer de til å legge egg i kornåkeren.

En annen faktor som kan være med på å redusere behovet for kjemiske plantevernmidler er å øke kunnskapen om de ulike skadegjørernes naturlige fiender. Et doktorgradsarbeid har undersøkt hvordan insektpatogene sopp (dvs. sopp som dreper insekter) kan påvirke bestanden av bladlus i korn.

Et annet område som har vært i fokus er hvordan jordbærene du spiser kan bli dyrket med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler. Forskerne har blant annet undersøkt hvordan visse typer sopp blant annet kan redusere tilveksten av veksthusmidd i jordbær.

En annen skadegjører i plantevekster er ugras. Ugras i korn er ofte ujevnt fordelt og det er smart å behandle mot ugras bare der ugraset finnes. Derfor bør vi tilpasse ugrasharvingen til behovet slik at vi minsker faren for harveskader på kornet. For å kunne gjøre dette har forskerne i SMARTCROP montert et kamera som filmer ugraset og en sensor som måler jordhardhet i harvesjiktet for å kunne bruke disse dataene inn i en modell som sier noe om og hvordan det bør ugrasharves.

Forskerne har også sett på et nettbasert verktøy som blant annet gjør det mulig for bøndene å vurdere hvilke plantevernmidler som trygt kan brukes på deres jordbruksareal.

Det omfattende forskningsprosjekt startet i 2015. I dag er det sluttseminar ved Vitenparken på Ås der smakebiter fra prosjektet blir presentert.

KONTAKTPERSON
2-12-15.jpg
SMARTCROP
Pandora neoaphidis  infisert kornbladlus i hvete. K.Westrum.jpg
Kornbladlus i hvete infisert av soppen Pandora neoaphidis. Foto: Karin Westrum.
ef-20170619-074432.jpg
Overvintringskasse for gulløye. Foto: Erling Fløistad.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.