I 2050 kan jordbruks‐ og matsektoren omsette for 230 milliarder

kjokkenhage_Atj 2016-7209_cropped.jpg

Foto: Anette Tjomsland.

I 2050 kan norsk jordbruks- og matsektor omsette verdier for 230 milliarder kroner, anslagsvis 100 milliarder mer enn i dag. Det er konklusjonen i rapporten «Jordbrukets bidrag til bioøkonomien».

Vekstpotensialet i norsk jordbruks‐ og matsektor er i rapporten illustrert ved å beregne effekten av markedsvekst og ulike alternativer for import. Dersom importen reduseres med 3 prosent årlig fram mot 2050, kan omsetningsverdien bli mer enn 230 milliarder årlig.

Regnestykket forutsetter en økt og mer effektiv matproduksjon på norske arealer, mindre import, produktutvikling, mindre svinn og bedre utnyttelse av restråstoffer. Rapporten er skrevet av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på oppdrag fra Norsk landbrukssamvirke.

 

1000 milliarder fra jord, skog og hav

Hvis beregningene for jordbruks‐ og matsektoren legges sammen med tidligere anslag som er gjort for hav og skog, så kan bidragene fra disse sektorene til bioøkonomien være i størrelsesorden 1000 milliarder årlig i 2050.

Den nye rapporten baserer seg på beregninger som er sammenlignbare med de forutsetningene som ligger til grunn for skog- og havbruksnæringens tall.

- Tall er usikre, særlig denne typen tall. Men når det legges frem tall for bioøkonomien så er det viktig at de i noen grad er sammenlignbare, sier rapportforfatter og konstituert forskningsdirektør i NIBIO, Arne Bardalen.

DAL-20100326-123129.jpg
Konstituert forskningsdirektør Arne Bardalen. Foto: Lars Sandved Dalen.

Tre prosent vekst i nasjonal matproduksjon hvert år

I 3-prosents scenarioet er det forutsatt en økning i avlinger på 0,25 prosent per år, 0,5 prosent mer i slaktevekt hvert år, en årlig meierileveranse på 9000 kg, og en reduksjon i kraftfôrbehovet på 0,1 prosent per år.

- I Norge har vi har 12,5 millioner dekar som det teknisk sett er mulig å dyrke opp. Men hvis vi legger inn en viss produktivitetsvekst vil vi også kunne produsere mer mat per dekar på det arealet som er i drift, eller som er gått ut av drift, sier Bardalen.

Mer enn halvparten av arealet Bardalen referer til er skog, og ca en tredjedel er myr. Konsekvensene av å nydyrke må vurderes opp mot hensyn til miljø og utslipp av klimagasser.

 

Nye verdier fra det som i dag er avfall

Fram mot 2050 ventes det knapphet på både mat, materialer, energi og råstoff som kan brukes i en rekke industrielle prosesser og produkter. I rapporten anslås det at verdien fra restressurser kan økes til 5–6 milliarder i 2050. Dagens verdi er ca. 2. milliarder.

- Det må settes av forskningsressurser til teknologiutvikling, slik at råstoff som i dag har lav eller negativ verdi kan få høy verdi i fremtiden, sier Bardalen.

I bioøkonomien blir det viktig å kaste minst mulig, og utnytte avfall på nye måter. Vi har flere gode eksempler på dette i dag. For eksempel inneholder drivstoffet til Ruters båter i Oslofjorden både slakteavfall og frityrolje.  

 

250 milliarder er et litt konservativt anslag

Bardalen vil ikke spå hva slags produkter vi skal leve av i fremtiden. Det er for mange usikkerhetsfaktorer.

- Noen av visjonene for bioøkonomien tar utgangspunkt i noen drømmer om at det skal være mulig å skape produkter som gir enorm verdiøkning. Vi har ikke regnet inn slike store visjonære idéer. Noen vil derfor si at vår rapport er litt konservativ, sier Bardalen.

Samtidig påpeker han at noen kanskje vil mene at det også er optimistisk at norsk jordbruk skal «vinne» tilbake markedsandeler fra import, men endringer på verdensmarkedet er også en del av regnestykket.

- Vi har begrunnet muligheten for økt nasjonal produksjon i et lengre perspektiv. Mot 2050 er det ikke urealistisk at norsk landbruk er mindre utsatt for de faktorene som truer globalt landbruk, som for eksempel klimaendringer, sier Bardalen.

 

Mat er viktigst i bioøkonomien

Rapportforfatteren understreker at det er viktig å opprettholde og videreutvikle primærnæringene slik at vi kan ha en effektiv matproduksjon med lavest mulig klimafotavtrykk.

- Det er veldig viktig at vi ikke glemmer at dagens biomasseproduksjon er basert på det man fisker i havet, hogger i skogen og dyrker i jorda. I all bioøkonomi så må mat komme først, det er det grunnleggende prinsippet for bruk av biomassen i bioøkonomien. 

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Årlig omsetningsverdi i 2050 basert på ressurser og produksjoner i norsk jordbruk og matindustri, kan med grunnlag i forutsetninger og vurderinger i denne rapporten anslås til å kunne være i størrelsesorden inntil 250 milliarder kroner. Dette bygger på en rekke forutsetninger som er usikre. Grunnlaget for anslaget antas neppe å være vesentlig mer usikkert enn tilsvarende anslag som tidligere er gjort for sektorene «hav» og «skog». Gitt de ulike anslag som er gjort for hav, skog og her jordbruk og mat, kan bidragene fra disse tre bioøkonomisektorene til den norske økonomien i 2050 representere en omsetningsverdi i størrelsesorden inntil 1 000 milliarder kroner årlig.