Huskelister for moderne plantevern

ef-20160425-144639-Edit-Web.jpg

Forsker i NIBIO, Nina Trandem, og prosjektleder i Norsk Landbruksrådgiving/NIBIO, Einar Strand, står bak nye veiledere for integrert plantevern. De enkelte veilederne finner du på nettsiden www.nibio.no/IPV . Foto/bildemontasje: Erling Fløistad, NIBIO.

Alt på ett sted: Nye veiledere minner bøndene om hvordan de kan klare seg uten å bruke så mye kjemiske midler.

Kjent og mer ukjent om integrert plantevern er samlet i nye veiledere. I første omgang er det laget huskelister for bygg, høsthvete, potet, kålrot og gress til golfanlegg.

 

Forebygging

– Mange vil si at dette er selvfølgeligheter og at dette kan vi. De er vant til plantevernplaner som lister over når det bør sprøytes. Men integrert plantevern skal også være forebyggende, slik at sprøytingen kan unngås. I forebygging ligger det veldig mye god agronomi, sier Nina Trandem. Hun er forsker ved NIBIO, og har koordinert arbeidet med de nye IPV-veilederne.

Drenering, vekstskifte, sortsvalg, gjødsling og inspeksjoner – alt er en del av det som dyrkeren vurderer uansett. Men samtidig har alt betydning for plantevernet.

ef-20110601-142255.jpg

 

ef-2005-05-31-182911.jpg
For å følge prinsippene for integrert plantevern, skal man vite hvilke ugras som finnes i åkeren, og hvor mye ugras det er før man eventuelt velger plantevernmiddel og skrur på sprøyta. Foto: Erling Fløistad, NIBIO.

 

Plantevern i system

– Vi har tatt med det som er relevant for plantevern, og heller for mye enn for lite. For erfarne dyrkere vil det være en del selvfølgeligheter, men for dem som er nye, er dette en fyldig huskeliste. Så prøver vi å lenke videre der vi har ting på nett, forteller Trandem.

Veilederne ligger nemlig på nett – www.nibio.no/ipv. Der kan de oppdateres hvis det skjer noe nytt, og der kan vi peke videre til grundigere beskrivelser.

– Vi har prøvd å systematisere stoffet så det kommer i en fornuftig rekkefølge. Med unntak av golfanlegg, som er en flerårig kultur, er stoffet ordnet kronologisk gjennom vekstsesongen. Dette er ment for å kunne brukes gjennom sesongen, og ikke bare leses gjennom én gang og så være ferdig, sier Nina Trandem, som understreker:

– Dette er ikke en liste med krav. Det er en hjelp til å følge det som står om prinsipper for intregrert plantevern i forskriften om plantevernmidler. Les mer om prinsippene i egen faktaboks.

 

Veiledning

Prosjektleder Einar Strand regner også med at det blir for mange detaljer for noen, passe for andre og kanskje for få for enkelte. Strand har arbeidet spesielt med veilederne for bygg og høsthvete.

– Tanken var at det skulle bli en slags dyrkingsveiledning som skal gi gårdbrukerne innspill om hva de kan og bør ta hensyn til for å oppfylle kravet til å drive integrert. Veldig mye av dette har vi på plass og praktiserer daglig, men uten at vi tenker på det som en del av det integrerte plantevernet, sier Strand.

Han mener at veilederne først og fremst skal bidra til systematisering og bevisstgjøring.

 

Samlet

Bondelaget roser initiativet fra NIBIO og NLR:

– Etter plantevernforskriften som kom i juni i fjor, må du ha vurdert andre tiltak enn kjemiske midler, og det må du dokumentere. Da er det fint at noen har satt seg ned og laget kokebok, sier rådgiver Elin Marie Haga Stabbetorp.

– Egentlig har de samlet sammen kjente tiltak som kan være med og bidra til å redusere bruken og avhengigheten av kjemiske midler. De har også fått inn tankegangen om å gjøre tiltak før og i vekstsesongen, for både å kunne tenke på og dokumentere at de har gjort noe annet enn å sprøyte, sier hun.

– Vi er veldig gode på å ha enkeltforsøk og rapportere resultatene fra dem, men for bonden er det viktigere at vi tenker på én kultur samlet, sier Stabbetorp.

KONTAKTPERSON
Riktige planter til golf

– I veiledningen vår har vi lagt veldig mye vekt på å finne det riktige plantematerialet, forteller Agnar Kvalbein. NIBIO-forskeren er ansvarlig for den nye veilederen for gress til golfanlegg. 

– Kjemikalieforbruket på golfbaner er veldig lavt. Den store utfordringen er at vi må sprøyte greenene forebyggende mot snømuggsopper. Sprøyting om høsten er ikke så veldig gunstig med tanke på avrenning, og noen av greenene ligger nokså nært vann, sier han.

Derfor er det ekstra viktig å finne gressarter og -sorter som er motstandsdyktige mot sopp, som kan konkurrere mot ugress og som kan overleve vinteren.

Kvalbein fastslår at den faglige bakgrunnen til norske greenkeepere er veldig variert – de kan ha vært både anleggsgartnere, bønder og drosjesjåfører.

– Derfor har vi lagt litt vekt på å forklare en del ord og uttrykk fra grunnen, sier han. 

 

mg201507_DSC_2087.jpg Testanlegg for golfgras på Landvik utenfor Grimstad. Foto: Morten Günther.

 

Slik skal det gjøres

Ifølge forskriften om plantevernmidler skal alle yrkesbrukere av plantevernmidler følge disse åtte generelle prinsippene:

 

1. Forebygging av angrep fra skadegjørere skal fortrinnsvis skje med alternative metoder.

2. Skadegjørere skal overvåkes med passende metoder og verktøy når slike er tilgjengelige.

3. Ut fra resultatene av overvåkingen skal yrkesbrukere bestemme om og når det skal settes igang bekjempelse.

4. Biologiske, fysiske og andre ikke-kjemiske metoder skal foretrekkes hvis de er effektive nok.

5. Plantevernmidlene skal være så målspesifikke som mulig og ha færrest mulig bivirkninger.

6. Bruken av plantevernmidler og andre tiltak bør begrenses til det nødvendige.

7. Tilgjengelige strategier mot resistens bør brukes for å bevare produktenes effektivitet.

8. Yrkesbrukere bør kontrollere at de planteverntiltakene som er brukt, har virket.

 

Finansiering

Prosjektet er finansiert gjennom Jordbruksavtalemidler  - «Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler».

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.