Hopp til hovedinnholdet

Granbarkbillens arvemateriale kartlagt for første gang

erfl-20180607-161603_cropped

Paal Krokene, seniorforsker ved NIBIO har forsket på barkbiller i snart 30 år. - Det er et stort gjennombrudd at vi nå har lykkes i å kartlegge artens arvemateriale. Dette er noe jeg har drømt om siden jeg begynte å jobbe med granbarkbillen, sier han. Foto: Erling Fløistad

I enkelte år kan granbarkbillen drepe 100 millioner kubikkmeter skog i Europa og Asia. Nå håper forskere at en kartlegging av billens arvemateriale vil hjelpe oss å begrense dens herjinger.

Hvert år dreper granbarkbillen store områder med granskog i Europa og Asia. I Norge er granbarkbillen, også kjent som Ips typographus, det eneste insektet som angriper og dreper grantrær i stort omfang. Nå har forskere fra Norge, Sverige, Tyskland og Tsjekkia for første gang lykkes med å kartlegge arvematerialet (genomet) til granbarkbillen. Dette vil på sikt hjelpe oss å forstå hvordan og hvorfor granbarkbillen har blitt et så alvorlig skadedyr i skogen.

DA_20121111-133820.jpg
Forskere ved NIBIO skal i gang med et stort nytt prosjekt for å se på hva som er smart skogbehandling i Norge de neste hundre årene. Forskerne skal modellere ulike sammensetninger i skogen, samt modellere inn barbilleangrep. Slik kan vurdere hvilke scenarioer som gir best sluttresultat. Foto: Dan Aamlid

Oppskriftsbok

– Granbarkbillen har alltid vært en viktig skadegjører, men de siste årene er den blitt viktigere enn noensinne fordi den dreper masse skog i Europa, bekrefter Paal Krokene, seniorforsker ved NIBIO og ekspert på barkbiller.

– Det at vi nå har lykkes i å kartlegge artens arvemateriale er et stort gjennombrudd, og noe jeg har drømt om i mange år, forteller han.

Krokene forklarer at et genom kan beskrives som en genetisk oppskriftsbok der alle genene til en art er beskrevet. Denne «oppskriftsboken» er et oppslagsverk som forskerne kan bruke til å forstå hvordan granbarkbillen fungerer.

– Det vi forskere leter etter er om granbarkbillens gener skjuler noen interessante historier; hva er spesielt med granbarkbillen i forhold til andre biller eller andre insekter? Genomet vil hjelpe oss med å svare på dette. Det handler om å kjenne din fiende, forklarer han, men legger til at etter å ha forsket på granbarkbillen i snart 30 år er den mer som en kollega - og dessuten levebrødet hans.

 

Viktig for næring og forvaltning

Nyheten om kartleggingen av genomet til granbarkbillen er ikke bare en velkommen nyhet for forskerne:

– Dette er spennende og aktuell forskning for skogbruket, både næringen og forvaltningen, sier Ingrid Knotten Haugberg, seniorrådgiver for Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

– Granbarkbillen er en av årsakene til de store skogskadene vi har fått lokalt i Øst-Norge, og særlig i deler av Vestfold og Telemark, etter tørkesommeren 2018. Barkbillebestanden ser ut til å være økende, og vi er bekymret for at skadeomfanget vil bre om seg i årene som kommer, sier hun.

Ifølge Knotten Haugberg er hogst det eneste effektive tiltaket man har mot granbarkbiller i dag, og det er krevende for skogeiere og tømmerkjøpere å være i forkant.

– All kunnskap som kan sette oss i bedre stand til å forstå hvordan skadegjørere i skogen fungerer, vil være nyttig. Den nye kunnskapen om granbarkbillenes arvemateriale gir håp om at vi i fortsettelsen kan finne nye skadeforebyggende tiltak, sier seniorrådgiveren.

kubikkmasse - granskog.jpg
Gran er godt råstoff og enkelt å gro. Vi kan imidlertid ikke plante rene granskoger overalt og tro at det skal gå bra de neste 100 årene, sier seniorforsker Paal Krokene. Klimaendringene er bra for billene, men dårlig for grana. Trærne blir stresset og svekket av tørke og varme, mens billene flyr lettere og utvikler seg lettere, sier han. Foto: John Yngvar Larsson

Duften av gran

Ifølge Krokene viser kartleggingen av genomet blant annet at granbarkbillen har uvanlig mange gener som hjelper til med å bryte ned celleveggene til planter. Imidlertid har den relativt få gener for å kvitte seg med giftige stoffer, noe som er overraskende siden grana inneholder mye kvae som er giftig for insektene.

En annen interessant faktor i granbarkbillens biologi er luktesansen. Denne har vært under forskerlupen i flere år nå, sier seniorforskeren, og hans svenske kolleger vil bruke det nye genomet til å lære mer om hvordan billene bruker luktesansen når de angriper trær.

Ettersom billene må samarbeide for å overvinne forsvaret til trær som er 200 millioner ganger større enn dem selv, angriper de i flokk der hundrevis av biller borer seg inn i barken i løpet av noen få dager. Slike massive angrep kan sette granas forsvar ut av spill og gjøre barken beboelig for billelarvene. Siden 1970-tallet har det vært kjent at de første individene som borer seg inn i et tre sender ut kjemiske signaler, såkalte feromoner, som forteller andre biller at et angrep er i gang.

 

Får hjelp av sopp

– I de siste årene har man også lært mer om samspillet mellom grana, granbarkbillen og sopp. Hver eneste bille bærer med seg spesielle sopper både på utsiden av kroppen og inne i tarmen. Disse såkalte blåvedsoppene gjør en viktig jobb med å bryte ned treets kjemiske forsvar. På den måten blir hvert enkelt billeangrep en tøffere utfordring for treets forsvar. Soppene er også spesialister i å bryte ned giftstoffene i trærnes kvae, forteller Krokene.

Faktisk kan granbarkbillens følgesvenner produsere deler av billenes livsviktige feromonsignal. Granbarkbillen og soppene deres utfyller og forsterker dermed hverandre i en felles kamp mot treets forsvar, sier han og legger til at partnerskapet mellom barkbiller og sopp er et godt eksempel på et såkalt mutualistisk samliv der begge parter har gjensidig nytte av hverandre. 

– Veldig mye i granbarkbillens liv handler om å lukte de riktige tingene, det være seg mottakelige grantrær, feromoner eller blåvedsoppenes sporer. Genomet vil være nyttig for å kartlegge luktrepertoaret til granbarkbillen. Duftmolekyler er litt som ulike nøkler som passer inn i låser som befinner seg i antennene, som er granbarkbillens «nese». Kan vi forstå hvordan billenes luktesans fungerer, har vi nye verktøy for å manipulere hvor billene flyr – fortrinnsvis vekk fra utsatte granbestand, sier seniorforskeren.

Han legger til at nesten uansett hva du er interessert i av biologiske mekanismer, trenger du genomet.

 

Vanskelige å stoppe

Krokene påpeker imidlertid at selv om man nå har mye kunnskap om granbarkbillen, vet ikke forskerne med sikkerhet hvordan vi kan stoppe den. De som har trodd de har løsningen har blitt skuffet.

– Uansett om du har feromoner, kan du ikke løse hele problemet. Det er enorme arealer med granskog i Europa, og i dag har vi ingen bekjempelsesverktøy som er kostnadseffektive. Bekjempelsen koster ofte mer enn den smaker, for å si det sånn.

Han tror ikke at genomet vil være et universalmiddel som løser alle problemer, men håper heller at løsningen på barkbilleproblemet i Europa ligger i skogbehandling.

– I Tsjekkia har de i 200 år plantet gran i lavlandet der grana ikke hører naturlig hjemme. Slike skoger er et ekstremt gunstig habitat for billene, særlig når klimaendringene kommer på toppen. Da får du en situasjon som «ber om bråk».

Krokene påpeker at gran har blitt plantet på feil sted flere steder i Europa – også i Norge, der gran noen ganger plantes på steder som egner seg bedre for furu.

– Grana er godt råstoff for industrien og vokser raskt der forholdene ligger til rette for den. Men vi kan trolig ikke fortsette å plante rene granskoger overalt i Norge og Europa og tro at det skal gå bra de neste 100 årene. Klimaendringene er bra for billene, men dårlige for grana. Trærne blir stresset og svekket av varme og tørke, mens billene blir mer aktive og utvikler seg raskere, sier seniorforskeren.

 

Skal forske på skogsammensetning

Krokene forteller at han sammen med kolleger ved NIBIO nå skal i gang med et stort nytt prosjekt som skal se på hva som er smart skogbehandling i Norge de neste hundre årene.

– Da vil vi modellere risikoen for barkbilleangrep i ulike skogtyper, slik som ren granskog, blandingsskog av gran og løvtrær og granskog med kortere omløpstid. Slik kan vi se hvilken skogstruktur som gir best sluttresultat. Skogbruk er en veldig langsiktig næring – du høster gjerne 70-80 år etter at du sår, så det er viktig å ta inn over seg klimaendringene og hvordan framtiden vil se ut for grana. Lengre sør i Europa vil sannsynligheten for at en ren granbestand skal overleve de neste 100 årene trolig være nesten lik null, forteller han.

Også i Norge kan vi få utfordringer.

– Norge vil ikke bli ulevelig for gran de neste 100 årene, grana vokser naturlig både langt mot nord og oppover mot fjellet, men den kan nok få det vanskelig i noen områder, slik som i Vestfold, deler av Telemark og rundt Oslofjorden, avslutter Krokene.

FAKTA OM GRANBARKBILLEN

Granbarkbillen (Ips typographus) er 5-6 mm lang og er det eneste insektet i Norge som kan drepe grantrær i stort omfang. Billene bærer med seg blådvedsopp som hjelper billene å bryte ned treets forsvar.

Granbarkbillen tilbringer vinteren nede i skogbunnen. Snøen beskytter mot kulde, og i tillegg har billene frostvæske i blodet, slik at de kan overleve ned mot 20 minusgrader.

Om våren flyr billene og søker etter et egnet tre for å forplante seg. På Østlandet flyr billene vanligvis i siste halvdel av mai. Når hannen har funnet et passende tre borer han seg inn i barken og lager et parringskammer. Han sender så ut luktstoffer (feromoner) som tiltrekker både hunner og andre hanner. Hver hann parrer seg med 2-3 hunner som legger egg langs morganger de borer ut fra parringskammeret. Etter én til tre uker klekkes de første eggene og larvene eter seg utover i barken. Når larvene er ferdig utviklet etter cirka en måned forpupper de seg i barken. I siste halvdel av juli eller første halvdel av august kommer de voksne billene ut av puppene.

I Norge har granbarkbillen vanligvis bare én generasjon i året, mens de lengre syd i Europa kan ha både to og tre generasjoner. Det er først når billepopulasjonen øker drastisk i antall at de utgjør en stor fare for frisk skog. Under forrige store barkbilleutbrudd i Norge ble fem millioner kubikkmeter gran drept.

DAL-20080710-125037.jpg
Granbarkbillen (Ips typographus). Det er først når granbarkbillepopulasjonen øker dramatisk i antall at de utgjør en stor fare for frisk skog. Under forrige store barkbilleutbrudd i Norge ble fem millioner kubikkmeter gran drept. Foto: Lars Sandved Dalen
cd0434IMG0056.jpg
Bokmel rundt rothalsen på et tre som er erobret av granbarkbillen. Granbarkbillen angriper i flokk der hundrevis av biller borer seg inn i barken i løpet av noen få dager. Slike massive angrep kan sette granas forsvar ut av spill og gjøre barken beboelig for billelarvene. Foto: NIBIO
cd0434IMG0058.jpg
Granbarkbillen yngler i tømmer som blir liggende i skogen. Foto: NIBIO

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

Conifer-feeding bark beetles are important herbivores and decomposers in forest ecosystems. These species complete their life cycle in nutritionally poor substrates and some can kill enormous numbers of trees during population outbreaks. The Eurasian spruce bark beetle (Ips typographus) can destroy >100 million m3 of spruce in a single year. We report a 236.8 Mb I. typographus genome assembly using PacBio long-read sequencing. The final phased assembly has a contig N50 of 6.65 Mb in 272 contigs and is predicted to contain 23,923 protein-coding genes. We reveal expanded gene families associated with plant cell wall degradation, including pectinases, aspartyl proteases, and glycosyl hydrolases. This genome sequence from the genus Ips provides timely resources to address questions about the evolutionary biology of the true weevils (Curculionidae), one of the most species-rich animal families. In forests of today, increasingly stressed by global warming, this draft genome may assist in developing pest control strategies to mitigate outbreaks.