Hopp til hovedinnholdet

Granbarkbillen øker mest i Vestfold

Barkbiller_har_landet_på_fellekanten_Foto_Bjørn_Økland_cropped

To granbarkbiller har landet på kanten av ei felle. Foto: Bjørn Økland

Bestanden av granbarkbiller øker i store deler av landet. Størst er økningen i Vestfold. Forskerne er imidlertid usikre på hvordan bestandsutviklingen fortsetter, og hva vi kan forvente av skogskader i året som kommer.

Den nasjonale barkbilleovervåkingen viser at fangstene av granbarkbiller det siste året har vært økende i alle de undersøkte områdene, med unntak av Vest-Agder.

– Dette skyldes trolig at mange grantrær ble svært svekket etter tørkesommeren 2018, forteller seniorforsker Bjørn Økland som leder barkbilleovervåkingen ved NIBIO.

Den årlige barkbilleregistreringen foregår ved hjelp av luktfeller og gjennomføres på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Arbeidet utføres i samarbeid med skogbruks­myndighetene i 13 fylker eller delfylker. Hensikten med barkbilleovervåkingen er å varsle skogforvaltningen når barkbillebestandene er store og risikoen for skogskader øker.

 

Vindfall og langvarig tørke øker skadepotensialet

Stor granbarkbille (Ips typographus) er det eneste skadeinsektet som kan angripe og drepe friske grantrær i stort omfang. Arten er vanlig på Sør- og Østlandet, samt i Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet.

– Den store granbarkbillen formerer seg først og fremst i ferske vindfall og andre former for døde og svekkede grantrær, forteller Bjørn Økland. Når tettheten av biller er lav er ikke billene i stand til å kolonisere levende trær, fordi trærne er beskyttet av ulike forsvarsmekanismer. Problemene oppstår ved store vindfellinger og etter tørkeperioder. Slike hendelser kan utløse barkbilleutbrudd på levende trær, og vi kan få årelange utbrudd som varer helt til forrådet av svekkede trær er brukt opp, eller til tørkeperioden tar slutt og trærne gjenvinner sin naturlige motstandskraft.

Skadet_skog_Vestfold_Foto_Marius Lippestad.jpg
Skadet skog i Vestfold. Foto: Marius Lippestad

Flest biller og størst skader i Vestfold

Nivået av barkbiller i Vestfold har økt gradvis i årene etter tørkesommeren 2018. I gjennomsnitt er det registrert mer enn 20 000 barkbiller per felle i det gamle fylket på vestsiden av Oslofjorden. Billenivået er likevel bare 69 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet og 75 % av nivået i 1994.

– Vestfold har flest skogskader i år til tross for lavere billenivå enn ved siste utbrudd, forteller billeforskeren.

– Årsaken kan være at tørkesvak berggrunn i deler av fylket har gitt flere svekkede trær i Vestfold enn i andre fylker etter tørkesommeren 2018. Områdene som er angrepet nå er de samme som ble hardt rammet under barkbilleutbruddet på 1970-tallet, forteller Økland.

Ifølge forskeren kan klima også virke inn på en annen måte. Både Vestfold og kystnære deler av Telemark har varmt nok klima til at billene kan gjennomføre to generasjoner i året og dermed ha to perioder med angrep og skogskade per sesong.

– Siden vi ikke har tall på mengden av svekkede trær, vet vi ikke hvor lenge barkbilleangrepene i Vestfold vil vare og om vi vil få angrep også i andre områder. Hvis det fortsatt er mange svake trær tilgjengelig i Vestfold, kan angrepene øke og fortsette fram til alle disse trærne er drept. I motsatt fall, hvis det er få svekkede trær igjen, vil vi kunne se færre biller og skader i Vestfold allerede fra 2022.

Fellegruppe_i_barkbilleovervåkingen_Foto_Bjørn_Økland.JPG
Barkbilleovervåkingen foregår ved hjelp av såkalte BEKA-feller. Hvert fangststed har fire barkbillefeller som plasseres i hjørnene på en ca. 3 × 3 m firkant. Fellene settes opp på en hogstflate hvor det foregående vinter ble avvirket gran. For å unngå at billene som tiltrekkes skader nærliggende skog, plasseres fellene minst 20 m fra skogkanten. Foto: Bjørn Økland

Boreale granskoger er mindre utsatt for angrep

– De boreale barskogene i Innlandet, Trøndelag og Nordland har trolig større motstandskraft og relativt færre tørkeskadde grantrær enn den boreonemorale granskogen nær kysten i sør, forklarer Økland.

– Boreale barskoger er også mindre utsatt for skade fordi det rett og slett er for kjølig for to generasjoner av biller og angrepsperioder per sesong. Dette reduserer sjansen for at det kan komme nye billeutbrudd som et resultat av tørkesommeren 2018. Samtidig vil nye forstyrrelser, slik som store vindfellinger eller kraftig tørke, kunne sette i gang barkbilleutbrudd også i boreal granskog.

 

Mange biller også andre steder på Østlandet

Det finnes også andre områder på Østlandet som opplever høyere billefangster.

– I noen av disse er nok vekstsesongen lang nok til at billene kan gjennomføre to generasjoner, men forrådet av svekkede trær er mindre enn i Vestfold. I slike områder kan det tenkes at barkbillepopulasjonene trenger lenger tid for å bygge seg opp til et skadelig nivå. Kanskje vil vi oppleve større skader i året som kommer, men det kan også hende at vi når et vendepunkt der barkbillepopulasjonene går ned uten at skogskadene øker.

 

Hva kan vi forvente oss framover?

Utviklingen videre fremover påvirkes av mange ulike faktorer og er derfor vanskelig å forutsi.

– Vi råder skogeierne til å følge med på barkbilleovervåkingen og undersøke om det er barkbilleangrep på skog i utsatte områder, forklarer Økland. På nettsidene til Landbruksdirektoratet kan man lese hvordan man gjenkjenner nye angrep av stor granbarkbille.

Når skogeierne har hogd trær som har mye stor granbarkbille under barken er det viktig at tømmeret fjernes fra skogen så raskt som mulig. I noen områder blir grana lett svekket og disse trærne er særlig utsatt for angrep av stor granbarkbille under tørkeperioder.

– I disse områdene bør en vurdere å plante furu eller andre treslag som vil være mer levedyktige i et fremtidig varmere klima, avslutter Økland.

12-15.jpg
BARKBILLEOVERVÅKINGEN I NORGE

Overvåkingen av stor granbarkbille har pågått hvert år siden 1979. Overvåkingen er basert på fellefangster med feromoner. Når stor granbarkbille borer inn i grantrær skiller den ut spesielle signalstoffer, feromoner, for å tilkalle artsfrender. Dette feromonet produseres syntetisk og brukes i fellene.

Den årlige registreringen av barkbillebestandene gjennomføres av NIBIO i samarbeid med skogbruksmyndighetene. Overvåkingen omfatter godt over 500 feller fordelt i Norge. Data fra barkbilleovervåkingen er et viktig redskap for å varsle skogforvaltningen om store barkbillebestander, men gir også data til forskning for å forstå barkbillenes biologi og hvordan barkbilleutbrudd oppstår.

Barkbilleovervåkingen: Temaside om granbarkbillen
ORDFORKLARINGER

Boreal sone: en vegetasjonssone som er dominert av bartrær. Sonen strekker seg rundt den nordlige halvkule.

Boreonemoral sone: en smal overgangssone mellom den boreale barskogssonen og den nemorale løvskogssonen. Skogen er en blandingsskog av bartrær og sommergrønne løvtrearter.

Nemoral sone: en vegetasjonssone dominert av sommergrønne løvtrær. Finnes i Norge i et smalt belte ytterst på Sørlandet. Den strekker seg ellers rundt hele den nordlige halvkule sør for den boreale barskogssonen.

Kilde: www.snl.no

Tømming_felle_i_barkbilleovervåkingen_Foto_Bjørn_Økland.JPG
Skogbrukssjef Vegard Aarnes og fylkesskogmester Bård Skrøvset i gang med å tømme barkbillefeller i Indre Østfold, Viken.Foto: Bjørn Økland
IMG_0215.JPG
Gangsystemer av stor granbarkbille med larver, pupper og voksen bille. Foto: Sanela Jacobsen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

Nivået av granbarkbiller er økende for alle fylker i 2021, med unntak av Vest-Agder. Vestfold øker mest og har i år over 20 000 biller per felle i snitt, men billenivået er bare 69 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet og 75 % av nivået i 1994. Vestfold er også det området som har mest tørke- og barkbilleskader i år. Dette kan skyldes at mye tørkesvak mark har gitt ekstra mye svekkede grantrær etter tørkesommeren 2018. Videre kan en varm sommer ha gitt grunnlag for to angrepsperioder for barkbillene i stedet for en. Billenivået i øvrige fylker varierer fra 30 til 51 % av utbruddsnivået ved slutten av 1970-tallet. Det er noen skaderapporter fra kommuner i den boreonemorale sonen rundt Oslofjorden utenom Vestfold, men det er ofte uklart om skadene skyldes tørke eller barkbilleangrep. De boreale skogene i indre deler av Østlandet og i Trøndelag og Nordland har lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i år. Videre utvikling av barkbillepopulasjoner og skader i 2022 er usikker, fordi vi ikke vet hvor mye skog som fortsatt er svekket etter tørkesommeren 2018 og som derfor kan angripes av granbarkbillen.