Hopp til hovedinnholdet

Gjør kommunen din mer klimabevisst

Lange tradisjoner - Foto Lone Ross Gobakken - NIBIO

Norge har lang tradisjon for å bygge med tre, og er et foregangsland når det gjelder innovativ bruk av tre i bygg. Foto: Lone Ross Gobakken

Nå kan du beregne hvor mye karbon som er lagret i kommunens bygningsmasse. Klimakalkulatoren er tilgjengelig på Miljødirektoratets nettsider.

På Miljødirektoratets nettsider finnes det egne verktøy der du kan beregne effekten av ulike klimatiltak på kommunenivå.  Det siste tilskuddet i Miljødirektoratets verktøykasse er en kalkulator som beregner hvor mye karbon som er lagret i bygningsmassen til hver enkelt kommune og fylke i Norge.

– For første gang har vi nå et verktøy som kan beregne trebasert karbonlagring i bygningsmasse på kommune- og fylkesnivå i Norge, forteller seniorforsker Gry Alfredsen ved NIBIO på Ås.

Gry Alfredsen er ansvarlig for treprodukter i den norske rapporteringen av utslipp og opptak av klimagasser til FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. NIBIO-forskeren har utviklet det nye klimaverktøyet i samarbeid med «The Bioeconomy Region», Viken Fylkeskommune, Miljødirektoratet, Civitas og Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).

 

Trebygninger lagrer karbon over lang tid

Skogen og tømmeret er viktig for det grønne skiftet i Norge. Sammenlignet med produksjonen av stål og betong gir trebygg lavere utslipp av klimagasser. Plankene fra en tømmerstokk er resultatet av de grønne bladene og nålenes fotosyntese, der karbondioksid (CO2) fra atmosfæren fanges og gjøres om til karbohydrater (sukker) ved hjelp av sollys og vann. Karbonatomene som på denne måten er bundet i trebygninger bidrar til karbonfangst og lagring over lang tid.

– Råstoff fra skog er en viktig brikke i puslespillet som utgjør det grønne skiftet. Trebaserte bygningsmaterialer medfører som hovedregel lave utslipp i produksjonen og bidrar dessuten til lagring av karbon i hele byggets levetid, forklarer Alfredsen.

Dersom trematerialene i tillegg gjenvinnes og brukes på nytt etter at bygget blir revet, beholder trevirket karbonet enda lenger – langt ut over de 60 årene som er regnet som standard levetid for bygg.

Forskning viser at det er et stort potensiale for karbonlagring i trebygninger – ikke minst om tre benyttes i langlevde konstruksjoner.

– Trematerialer kan benyttes i alle typer bygninger og bygningsdeler, og det er et stort potensial for å øke andelen trematerialer i bygninger, forteller Gry Alfredsen.

Ås videregående - Foto Lone Ross Gobakken - NIBIO.jpg
Det totale karbonlageret i treprodukter på nasjonalt nivå blir beregnet årlig, men at det har manglet en tilsvarende oversikt for bygninger på kommune- og fylkesnivå. Nå er den tilgjengelig, på Miljødirektoratets nettsider. Her fra fasaden til Ås videregående skole. Foto: Lone Ross Gobakken

Karbonlagring i bygningsmassen

Norske kommuner og fylker forvalter en betydelig bygningsmasse, og Alfredsen forklarer at nettopp kommunene spiller en viktig rolle i klimaarbeidet.

– Ja, kommunene og fylkene er helt sentrale når det kommer til dette å bygge i tre og med et lavt klimagassfotavtrykk. Gjennom hele bygningens livssyklus må man ta aktive valg som påvirker klima. Det gjelder alt fra materialvalg til selve bygge- og anleggsfasen, opparbeidelse av tomten, energiforbruket i driftsfasen, samt utslippene knyttet til demontering og avhending av bygningen når den en dag skal rives, påpeker NIBIO-forskeren.

I samarbeid med forskere fra NIBIO, NORSUS og Civitas har Alfredsen også forfattet rapporten «Trebasert karbonlagring i bygningsmasse» som bakgrunn for det nye verktøyet. Arbeidet har blitt finansiert av «The Bioeconomy Region», Viken Fylkeskommune og Miljødirektoratet. Rapporten har som mål å gi norske kommuner og fylker gode metoder og verktøy som kan bistå dem i arbeidet med å redusere klimagassutslippene knyttet til bygningsmassen.

– Fram til nå har kommunene og fylkene manglet verktøy for å kunne beregne hvor mye karbon som faktisk er lagret den stående bygningsmassen per i dag, samt å kunne kvantifisere karbonlagringen i fremtidige bygg, forklarer Alfredsen.

Gjenvinning - Foto Lone Ross Gobakken - NIBIO.jpg
Dersom trematerialene i tillegg gjenvinnes og brukes på nytt etter at bygget blir revet, beholder trevirket karbonet fast i flere år – langt ut over de 60 årene som er regnet som standard levetid for bygg. Foto: Lone Ross Gobakken

Miljødirektoratet med ny oversikt over karbonlagring i kommunale bygg

– Norge har lang tradisjon for å bygge med tre, og er et foregangsland når det gjelder innovativ bruk av tre i bygg, forklarer Tomas Seim, rådgiver i Miljødirektoratet.

Seim er en av deltagerne i prosjektet, og forklarer at det totale karbonlageret i treprodukter på nasjonalt nivå blir beregnet årlig, men at det har manglet en tilsvarende oversikt for bygninger på kommune- og fylkesnivå.

– Med dette verktøyet håper vi at klimaeffekten av å bruke tre i bygg synliggjøres for kommuner og fylker på en god og lettfattelig måte, påpeker Seim.

– Det er også et stort potensial i å bruke mer tremateriale i ny utbygging, og det er derfor viktig å vise effekten av dette i den planlagte bygningsmassen. Siden kommunal og fylkeskommunal sektor spiller en viktig rolle i planleggingen av fremtidige bygg, vil et beregningsverktøy som dette være nyttig for kommunene og fylkene for å synliggjøre klimaeffekten av å bruke mer tre. Vi håper at lokale myndigheter vil bruke det nye klimaverktøyet aktivt i planleggingen av nye bygg.

 

Beregner dagens og fremtidens karbonfangst

Ved hjelp av verktøyet kan brukerne beregne hvor mye karbon som er lagret både i eksisterende og i planlagte bygningsmasse – og hvor mye dette tilsvarer i antall tonn CO2.

Grunnlagsmaterialet i utregningene er hentet fra SSBs areal- og bygningsstatistikk samt fra estimater for hvor mye trevirke utgjør i ulike bygningstyper.

– Formålet med regnearket er å gi brukerne, dem som forvalter kommunens bygninger, muligheten til følge endringer i karbonlagringen i bygningsmassen etter som nye bygg kommer til, forklarer Gry Alfredsen.

– Men det er viktig å presisere at dette ikke et verktøy for å beregne karbonlagring i enkeltbygg. For enkeltbygninger der man har detaljkunnskap om areal og materialbruk, bør man benytte andre LCA-baserte modeller med større detaljeringsgrad for å oppnå et mer anvendelig estimat, avslutter hun.

9-12-13.jpg
Slik kan din kommune bidra til reduserte klimagassutslipp

Nettstedet «Hvordan blir klimaet i din kommune»  gir en grundig presentasjon av hvordan klimaendringene vil påvirke naturen og miljøet i akkurat din kommune. Samtidig er det helt klart at alle tiltak som reduserer utslippene av klimagasser vil gjøre at endringene blir mindre dramatiske.

Mye av tallmaterialet fra NRKs nye nettløsning stammer fra Miljødirektoratets oversikt over klimagassutslipp i kommuner og fylker.

I tillegg har Miljødirektoratet en rekke verktøy der du kan beregne hvordan ulike klimatiltak vil påvirke utslippene av klimagasser i akkurat din kommune.

Noen av disse verktøyene, som egentlig er en samling av Excel-regneark, kan benyttes innen landbruket, i forbindelse med gjødsling av skog eller endring av gjødsellagringssystem på bondegården; innen avfall og avløp, slik som metanuttak fra avfallsdeponi; i forbindelse med bruk av biodrivstoff, energiforsyning og oppvarming, ved bruk av traktorer eller anleggsmaskiner, og innen sjøfart og veitrafikk.

Andre organisasjoner, slik som Civitas og Transportøkonomisk institutt, har utviklet tilsvarende klimakalkulatorer knyttet til reduserte CO2-utslipp fra mer sykling og færre flyreiser.

Gry Alfredsen - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO.jpg
Seniorforsker Gry Alfredsen. Foto: Lars Sandved Dalen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

Råstoff fra skog er en viktig brikke for det grønne skiftet i Norge. Trebaserte bygningsmaterialer edfører som hovedregel lave utslipp i produksjonen og bidrar dessuten til lagring av karbon i et byggs levetid. Hvis materialene ombrukes som de er eller materialgjenvinnes, vil treprodukter kunne bindekarbon langt utover en bygnings standardiserte levetid på 60 år. Trematerialer kan anvendes i alle typer bygninger og bygningsdeler, og det er et stort potensial for å øke andelen trematerialer i bygninger. Internasjonale og norske studier viser at potensialet er størst ved å bruke trevirke i langlevde produkter slik som bygningers bærekonstruksjoner. Norge har lang tradisjon for å bygge med tre, og er også et foregangsland når det gjelder innovativ bruk av tre i bygg. Kommunal sektor spiller en viktig rolle i arbeidet med å utvikle metoder og eksempler på bygninger med lavt klimagassfotavtrykk gjennom sin livssyklus, der utslipp knyttet til materialer, bygge- og anleggsfasen, tomteoppbearbeidelse, energibruk i drift, transport i drift og demontering/avhending inngår i vurderingene. Bruk av materialer som har lavt utslipp i produksjon og samtidig lagrer karbon, er viktige tiltak for raskt å begrense menneskeskapt klimagassutslipp....