Forskerne trenger din kunnskap om tradisjonell naturbruk

DSC_0122_cropped.jpg

Foto: Bolette Bele, NIBIO.

På fjellet og i skogen finner vi en rekke planter og vekster som folk i lange tider har utnyttet på ulike vis. Kunnskapen om denne tradisjonelle ressursbruken har stor verdi med tanke på hvordan vi bør ta vare på naturen på en bærekraftig måte i framtida. Nå vil forskerne samle inn kunnskapen før den dør ut.

KONTAKTPERSON
Prosjektinfo

Interreg-prosjekt: «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper».

Prosjektperiode: 14. mars 2016-14. mars 2019.

Tema for prosjektet: Natur og kulturarv.

Deltagere: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Centrum för biologisk mångfald (CBM), Södertörns högskola og en rekke andre samarbeidspartnere.

Finansiering: Det Europeiske regionale Utviklingsfondet, Interreg Sverige-Norge-programmet, Nord-Trøndelag fylkeskommune (Regionalt utviklingsprogram), Sør-Trøndelag fylkeskommune (Regionale utviklingsmidler), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (Klima- og miljøprogrammet), Centrum för biologisk mångfald og Södertörns högskola.

 

Bilde2_Bolette Bele.JPG

Ljåblom kalles også for slottekall. Før i tida gikk man ikke så mye ut fra kalenderdager og moderne metoder. Da så man etter tegn i naturen. Og når ljåblomen blomstrer ble det sagt at da var det på tide å begynne med slåtten. Foto: Bolette Bele, NIBIO.

logoer.jpg

For å sikre velfungerende økosystemer også i framtiden, har Norge gjennom internasjonale konvensjoner, forpliktet seg til å stanse tapet av mangfoldet i naturen. For å bevare mangfoldet på best mulig måte, mener forskerne vi må ta vare på den tradisjonelle kunnskapen om hvordan naturressursene lokalt kan brukes og utnyttes på en bærekraftig måte. Noe av denne kunnskapen er allerede kartlagt, både i Norge og i Sverige. Men mye har aldri blitt skrevet ned. Nå haster det ifølge forskerne med å få samlet inn udokumentert kunnskap før den forsvinner.

Forskerne snakker om en biologisk kulturarv – altså den tradisjonelle kunnskapen om planter og vekster vi har i naturen, og deres bruksegenskaper. Det gjelder også kunnskap om hvordan man kan bevare disse plantene som i mange tilfeller er produkter av kulturlandskapet. Det betyr at de er avhengige av beitedyr, slått eller annen menneskelig skjøtsel for å bestå.

– Vi vil gjerne at folk deler sin kunnskap med oss, sier forsker Bolette Bele ved NIBIO. I tillegg er vi svært interessert i dialektnavnene på de ulike planene. Det kan gi mye informasjon om plantenes bruksområder og hvor de vokser.

Bilde1_Bolette Bele.JPG
Tepperot, eller blodrot som den heter på svensk, ble mye brukt som legeplante. Den har fått navnet sitt av den røde saften som pipler fram når man kutter stilken. Planten ble brukt for å lege løs mage, rense sår og behandle blodmangel. Foto: Bolette Bele, NIBIO.

Vil se bakover for å gå framover

Norske og svenske forskere er nå i gang med et treårig Interreg-prosjekt kalt «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper».

Ved oppstarten av prosjektet ønsker forskerne å komme i kontakt med norske og svenske gårdbrukere og seterbrukere som har utviklet produkter og tjenester basert på lokale naturressurser og tradisjonell kunnskap.

– Vi har som målsetning å finne gode eksempler på hvordan disse ressursene og den biologiske kulturarven har blitt utnyttet som ressurs, og hvordan de fortsatt kan utnyttes i framtiden, sier Bele.

– Framfor alt ønsker vi å bidra til at den tradisjonelle kunnskapen skal gi lokal verdiskaping gjennom matproduksjon og reiseliv i bygdene. I den sammenheng har vi et samarbeid med innovasjonsaktøren Proneo AS som bidrar med skreddersydde kurs som skal hjelpe brukerne til å utvikle egne forretningsideer.

Prosjektet vil gjennomføres innenfor Interregregionen «Nordens Grønne Belte», først og fremst innenfor Trøndelagsfylkene og Jämtlands län.

– Samarbeid på tvers av grensen er spesielt verdifullt her, i en region med mange historiske fellestrekk og likt naturgrunnlag, sier Bele.

Bilde3_Bolette Bele.JPG
Skavgras (skjefte) har stive stengler og høyt innhold av kisel, og er dermed nesten som et sandpapir. Det medførte at det ble brukt som skurekost til rengjøring av kasseroller og kar, trestoler og bord. Foto: Bolette Bele, NIBIO.

Kunnskap som styrker lokal identitet

Turisme er en viktig del av næringsgrunnlaget i mange norske og svenske bygdesamfunn. I dette har kulturlandskapet en sentral rolle. Kunnskapen om hvordan de lokale naturressursene ble brukt, og hvordan dette bidro til å forme landskapet og de særegenhetene den enkelte bygd har, kan bidra til å styrke den lokale identiteten.

– Det er viktig at denne kunnskapen blir tilgjengelig for de som jobber med lokal verdiskaping, sier Bele. Markedet og turistene etterspør mat og produkter med en sterkere kobling mot lokal identitet og ekte natur- og kulturopplevelser. Dette kan legge grunnlaget for lokal innovasjon og økt verdiskaping i landbruksnæringa.

I dag regner vi med at minst 20 prosent av de truede artene i Norge og i Sverige er tilknyttet kulturlandskapet. Dette sier noe om hvor viktig det er å opprettholde et åpent kulturlandskap med et mangfold av kulturbetinga naturtyper.

Bilde4_Bolette Bele.JPG
Når bekkeblom/soleihov stod i full blomstring gav den i henhold til gammel tradisjon tegn om gode beiteforhold, og at dyra kunne slippes. Blomstringen gav også tegn om at kyrne kunne melkes tre ganger om dagen, og i Trøndelag ble planten av den grunn kalt «tremelt».  For å få mye melk, la dem «tremelt» i bøtta. Denne typen overtro knyttet til at sterkt gule blomster skulle gi mye eller feit melk og gult smør har vært svært vanlig i de nordiske landene. Foto: Bolette Bele, NIBIO.

Planter til mat og medisin

– Mange av planteartene i kulturmarka har spilt en viktig rolle i folketradisjonen i form av mat til folk og dyr, men også som medisinplanter, kalendermerker og mye mer. Denne variasjonen i brukspotensiale er også noe vi ønsker å sette fokus på i prosjektet, sier Bele.

Mye av kunnskapen er ikke skrevet ned og står i fare for å forsvinne. Men det er fremdeles mulig å berge tradisjonene om hvordan plantene har blitt brukt gjennom tidene. Alt som trengs er at de som sitter med denne typen kunnskap får formidlet den videre til yngre generasjoner.

– Så langt har det satt for lite fokus på betydningen av slik tradisjonell kunnskap i skjøtselsarbeidet i Norge. En bedre oversikt over denne kunnskap vil derfor kunne hjelpe oss i arbeidet med å ivareta de kulturbetinga naturtypene i tida framover, avslutter Bele.

2012-11-15 12.52.45.jpg
Lokalt arbeidsmøte i Budalen, Sør-Trøndelag, med fokus på innsamling av tradisjonell økologisk kunnskap. Foto: Bolette Bele, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.