En irriterende bringebærtjuv

Larven til bringebærbillen er den lyse marken som stirrer på deg akkurat når du skal putte et nyplukket bringebær i munnen. Eller den flyter opp til overflaten når du lager bringebærsyltetøy, samme hvor godt du har renset bæra. 

Bringebærbille er vanlig på villbringebær og hagebringebær over hele landet. De voksne billene spiser på nye skudd og knopper. Dette kan føre til færre bær, men det er larvene som gjør den største skaden.

Larvenes gnag fører til at bærene angripes av gråskimmelsopp, som gir råtne og ødelagte bær. Angrepne bær får dårligere holdbarhet. For yrkesdyrkere betyr dette både avlings- og kvalitetstap. Markinfiserte bær kan ikke omsettes hverken til friskkonsum eller konservering.

- I økologisk bringebærdyrking er bringebærbillen det største plantevernproblemet. I eldre bringebærfelt som ikke sprøytes med kjemiske midler, kan 40–80 prosent av bærene bli ødelagt hvert år, men avlingstapet kan også være så lavt som 10 prosent, forteller Nina Svae Johansen, insektforsker ved NIBIO på Ås.

Om vinteren holder larver og voksne bringebærbiller til i jorda i bringebærhagen. Om våren gnager billene på blomsterknopper og blad i to til fire uker før bringebæra blomstrer.

Når bringebærblomstene etter hvert åpner seg, er billene fetet opp, paret og klare for egglegging. Hunnene legger egg mellom pollenbærerne i bringebærblomsten, som regel ett egg per blomst.

Larven klekker inne i bringebærblomsten etter 1-2 uker og begynner straks å gnage på blomsterbunnen, og etter hvert på småbæra og blomsterfestet i kart og bær. Når bæret er modent og larven har spist seg ferdig etter 4-7 uker, forlater den bæret og kryper ned eller slipper seg ned på bakken. Der graver den seg ned i jorda og forpupper.

Ifølge en undersøkelse fra 1970-tallet har de fleste bringebærbiller i Norge en toårig livssyklus. Første overvintring skjer som larve. Påfølgende sesong utvikler de seg videre til puppe og voksen. De voksne blir liggende i jorda gjennom vinter nummer to, og kommer ikke fram før våren etter. Men rundt 10 prosent av individene i undersøkelsen klarte utviklingen på ett år, som er det normale lenger sør i Europa. Ettårig livssyklus kan også ha blitt vanligere i Sør-Norge i de siste årene siden klimaet er blitt mildere, mens billene mest sannsynlig har en toårig livssyklus i Nord-Norge.

Kampen mot bringebærbillen i privathager er vanskelig. Hvis det er mye villbringebær i nærheten, vil villbringebæra fungere som en permanent smittekilde for hagebringebæra. Da må du nesten forsone deg med å ha denne gjesten i hagen, og heller sørge for at det er nok bær til både billene og deg selv.

Aktuelle tiltak mot bringebærbille er for eksempel bearbeiding av jordlaget under bringebærplantene både vår og høst. Dette kan drepe en del larver, pupper og voksne og eksponere dem for fugler, løpebiller og andre rovinsekter.

- Et dekke med kompost, plengras eller annet organisk materiale på jorda under bringebærplantene øker trivselen til løpebiller, edderkopper og andre små rovdyr som spiser larver, pupper og voksne bringebærbiller som befinner seg på og i bakken. Om du legger et rundt fem centimeter tykt lag med grovkuttet kvist på toppen som de kan gjemme seg i, forklarer Svae Johansen.