Digitalt verktøy skal hjelpe bønder å redusere nematodeangrep

Nettverktøyet Best4Soil skal gjøre det mulig å kartlegge nematodeskader i ulike plantekulturer under norske forhold. Her får bønder og rådgivere oversikt over kulturplanters vertsstatus og forventet skadenivå fra nematoder. Denne kunnskapen kan bidra til planlegging av et tilpasset vekstskifte mellom ulike kulturer i jord der det er problemer med nematoder.

Verktøyet er utviklet gjennom et EU-prosjekt og har i dag 23 deltakende land, blant annet Norge (NIBIO) og Danmark.

Ved å dyrke ikke-vertsplanter før de mer følsomme kulturene, kan bønder redusere både smittenivået og risikoen for nematodeskader.

Stor skade

Nematoder er små, enkelt bygde dyr som ofte kalles rundormer. De finnes i nesten alle naturtyper over hele verden, men noen arter er spesialiserte planteparasitter. Det vil si at de lever på eller inne i plantene, som regel i eller rundt røttene.

Planteparasittiske nematoder er helt avhengige av en vertsplante og angriper røttene for å få næring. Dette skader røttenes evne til å ta opp vann og næringsstoffer, og plantene klarer derfor ikke å vokse som normalt. Resultatet kan bli store avlingstap.

Globalt anslås skadene fra planteparasittiske nematoder til nær 80 milliarder USD i året – rundt 12 prosent av verdens mat- og fiberavlinger. I Norge er tapene beregnet til om lag 100 millioner kroner årlig, ifølge Plantevernleksikonet.

På verdensbasis anslås skadene fra planteparasitære nematoder til nær 80 milliarder USD årlig, noe som tilsvarer rundt 12 prosent tap i mat- og fiberavlinger. I Norge er skadeomfanget beregnet til om lag 100 millioner kroner per år, ifølge Plantevernleksikonet.

– Når nematoder først er etablert i jorda, er det svært vanskelig å hindre skade. Vekstskifte og bruk av resistente sorter kan hjelpe – derfor er god planlegging helt avgjørende, understreker Marit Skuterud Vennatrø, forsker ved NIBIO.

Hun forteller at NIBIO hadde arbeidet med nematoder og vekstskifte i et annet prosjekt og så at det var behov for å øke kunnskapen rundt vertsplantestatus.

– Vi så blant annet på vekstskifte og hvilke vertsplanter som er gode eller dårlige for ulike nematoder. Gjennom dette arbeidet ble det tydelig at det var behov for bedre verktøy for rådgivning og planlegging.

– Vi hadde gode kollegaer ute i verden som allerede hadde utviklet slike verktøy, og de var godt i gang med Best4Soil-prosjektet. Vi spurte om vi kunne være med, og gikk inn som sponsor. Vi har bidratt med sponsormidler og norske data til databasen over en toårsperiode, forteller NIBIO-forskeren.

Ifølge Vennatrø bygger databasen på kunnskap fra mange aktører – ikke bare forskningsdata, men det legges også vekt på erfaringer fra bønder og rådgivere.

– Databasen samler all tilgjengelig kunnskap om den aktuelle nematoden og vertsplanten, og inkluderer både forskningsresultater og praktisk erfaring. Den bygger blant annet på observasjoner av hvilke vekster som mislykkes, og hvilke som klarer seg bedre. Slik blir den en bred kunnskapsbase som kan indikere hvilke nematodearter som er skadelige i ulike kulturer, og hvor stor risikoen for skade er dersom man velger å dyrke en bestemt vekst, opplyser hun.

Får bredere kunnskap

For å illustrere, bruker Vennatrø nematoder i korn som eksempel:

Når man kjenner til hvilken nematodeart som gjør skade i åkeren, kan man enkelt få oversikt over vertsplantestatus til ulike planter. Havrecystenematode kan for eksempel gjøre store skader i korn, og valg av kulturplante er viktig for å unngå tap.

Databasen kan vise hvor stort grad av tap man kan forvente ved valg av ulike kulturplanter, og i hvilken grad havrecystenematode oppformerer seg på vertsplanten. Dette er nyttig informasjon for planlegging av vekstskifte. Flere brukere har allerede hatt god nytte av databasen, som er basert på data fra Norge og Nord-Europa.

– I tillegg til databasen har vi laget faktaark som blir tilgjengelige gjennom skjemaet databasen genererer. Ved å klikke på ulike kombinasjoner i skjemaet får man opp faktaark med bilder av symptomer i åkeren, samt informasjon om forebyggende tiltak og hva man bør gjøre ved påvist angrep.

Hun forteller at det er viktig å velge riktige sorter.

– Dersom man vet at man har havrecystenematoder i åkeren, bør man velge vekster eller sorter som er dårlige vertsplanter. Over noen år kan man for eksempel dyrke åkerbønner, oljevekster eller resistent bygg, som vil redusere nematodepopulasjonen betydelig, før man går tilbake til å dyrke havre.

Rotgallnematoder i gulrot er et annet eksempel. Produksjon av tidlig gulrot har til dels store problemer med skader av rotgallnematode. Begrenset tilgang til egnede arealer gjør at arealene gjenbrukes til samme produksjon år etter år, og kvalitetsskadene etter nematodeangrep kan bli svært omfattende.

– Rotgallnematoden trives ikke med korn som vertsplante, og et vekstskifte med korn i omløp vil gi god effekt og redusere skadeomfanget. Skjemaet Best4Soil setter opp vil gi informasjon om hvilke planter som ikke egner seg som vertsplanter for rotgallnematoden.

Ifølge NIBIO-forskeren er Best4Soil et svært nyttig verktøy for bønder som sliter med nematoder og ønsker å redusere problemet. Når man velger planter som nematodene ikke trives i, finner de ikke mat. Etter hvert dør de, og smittepresset går betydelig ned.

Kan lett overse problemer

De mikroskopiske nematodene lever i jord, og det er lett å overse eller forveksle symptomene i åkeren med andre skader. Skadene nematodene gjør er også avhengig av temperatur og fuktighet. Derfor vil de variere noe fra år til år.

– Det kan gå mange år før skadeomfanget blir så stort at det vekker oppmerksomhet, og man står «plutselig» med store arealer med omfattende skade, påpeker Vennatrø. Hun legger til:

– Det er viktig å ikke glemme at nematodene er i jorden selv om skaden ikke er like stor hvert år. Man kan leve helt fint med mange av dem, dersom man planlegger vekstskiftet godt. Det krever imidlertid oppmerksomhet og god planlegging, og det er mange forhold å ta hensyn til. Dette verktøyet er nyttig både for bønder og rådgivere, og kan brukes i forbindelse med ny sesong for å minne om tiltak og gode valg.

Et godt planlagt vekstskifte vil løse mye

Intensiv produksjon fører ofte til ensidig vekstskifte, der man bare bytter mellom ulike kornsorter – bygg, hvete, havre, eller dyrker samme kulturplante i mange år på rad.

– I Norge er produksjonen ofte spesialisert, og vi har begrenset tilgang til arealer med god jord. I tillegg legger det norske klimaet begrensinger for utvalget av alternative vekster som høstoljevekster, mais, solsikker og soyabønner. Disse beriker vekstskiftet i åkerkulturer i andre land.

– Planlegging av vekstskifte er en av de viktigste tiltakene som kan gjøres for å bekjempe nematoder i landbruket, sier NIBIO-forskeren.

Hun forstår at det kan være krevende å gå bort fra ensidig eller spesialisert dyrking og ta inn nye vekster man ikke har erfaring med, men understreker at det gir langsiktige gevinster.

– Avlingsnedgang eller kvalitetsskader forårsaket av nematoder er i bunn og grunn en vekstskifteproblematikk. Når nematodene får tilgang til gode vertsplanter år etter år, vil de bli mange, og skadene de gjør vil bli mer omfattende, kommenterer Vennatrø.

12 gratis nedlastinger

Privatpersoner som ønsker å prøve ut det nye nettverktøyet kan benytte seg av 12 gratis nedlastinger. Større aktører i landbruket vil ha god nytte av et årsabonnement for utvidet bruk (50–100 nedlastinger.

– Databasen var gratis tilgjengelig i prosjektperioden, men det må nå tilføres midler for å holde tjenesten ved like og utvide den med nye forskningsdata fra forskning. Det er svært viktig å videreføre arbeidet, avslutter Vennatrø.