Bruk av plantehakk gir bedre jordfuktighet i radkulturer

IMG_1113

Bruk av plantehakk gir stor konkurranse mot ugras. Foto: Mette Thomsen

Forsøk viser at bruk av jorddekke i radkulturer gir svært positive resultater. – Blant annet ser vi at plantehakk bidrar til å holde på fuktigheten i jorda, forteller NIBIO-forsker Mette Thomsen.

Jordhelse, økonomi og bærekraft er viktig både innen økologisk og konvensjonell grønnsakproduksjon. Det er imidlertid særlig viktig at de økologiske produsentene har tilgang til gode og praktiske metoder for næringstilførsel og ugrasregulering.

Forsker Mette Thomsen ved NIBIO Apelsvoll leder et prosjekt som ser på ulike effekter av å bruke plantehakk som jorddekke i radkulturer.

280828400_705550044102024_1151183437430263300_n_cropped.jpg
Registrering av ugrasarter i purrefelt ved NIBIO Landvik. Foto: Randi Seljåsen

Flere positive effekter av plantehakk

– Ved å bruke plantehakk får vi bedre jordfuktighet gjennom hele sesongen, forteller Thomsen. Det gjelder også i de tilfeller der vi kun har tilført plantehakk en gang ved starten av sesongen. I forsøkene har vi tilført plantehakk en, to eller tre ganger i løpet av sesongen. Allerede ved en gangs behandling ser vi god effekt på jordfuktigheten, spesielt i første halvdel av sesongen.

– Bruk av plantehakk er med andre ord et effektivt tiltak i tørkeutsatte områder, f.eks. langs kysten fra Rogaland og østover.

Ved å tilføre plantehakk med en tykkelse på 5-7 centimeter (om lag 4 kg per kvadratmeter) oppnår man også veldig god konkurranse mot ugras. Plantehakket tilfører ekstra næring, dessuten bidrar det til å opprettholde eller øke jordas innhold av organisk materiale og til å bedre jordstrukturen. Jorddekket i seg selv, og bedre jordstruktur vil bidra til at dyrkingssystemet kan tåle større nedbørsmengder uten erosjonsskader og tap av næringsstoffer.

– Fordi man slipper å luke kan bruk av plantehakk være arbeidsbesparende, forteller Thomsen. Dessuten slipper man utgifter til innkjøp og spredning av annen type gjødsel. I våre forsøk i purre fant vi at avlingene ble like gode som dersom vi hadde tilført vanlig gjødsel. Tidligere forsøk i rødbeter, hvitkål og purre har vist det samme.

 

Hvor kommer plantehakket fra?

– En mulighet er å benytte gamle rundballer, forteller Thomsen. En annen mulighet er å høste gras fra arealer som ligger brakk, eller fra vegkanter og andre arealer som slås uten at graset blir brukt.

Man kan også se for seg at man i noen omløp kan ha gras inne som en del av vekstskiftet, selv om man ikke har husdyr. For kjøkkenhagedyrkere kan det være aktuelt å bruke gras fra egen plen.

 

Hvem kan dette passe for?

Bruk av plantehakk er kanskje først og fremst er et småskalatiltak som kan være aktuelt for kjøkkenhager, markedshager og produsenter som er opptatt av økologisk regenerativt landbruk.

– Hver enkelt produsent må nesten vurdere om dette kan være aktuelt for dem. I utgangspunktet er det ikke stort vanskeligere å legge ut plantehakk, enn det er å ha noen som går og luker. Likevel vil vi på sikt se på om det er mulig å mekanisere arbeidet. Det finnes ulike maskiner som kanskje kan være egnet til dette.

NIBIO-forskeren håper prosjektet vil bidra til økt bruk av plantehakk som jorddekke i radkulturer. Dette kan øke avlingsnivået, redusere behovet for ugrasregulering, og øke tilførselen av næringsstoff. Til sammen kan dette gi økt produksjon og bærekraft i økologisk grønnsaksproduksjon i Norge, og bidra til at flere produsenter dyrker økologiske grønnsaker.

281079288_520050006461010_4534287226368287894_n_cropped.jpg
Avdelingsingeniør Ove Hetland i purrefelt ved NIBIO Landvik i Grimstad. Foto: Randi Seljåsen

 

KONTAKTPERSON
Hva er regenerativt landbruk?

Regenerativt landbruk er en samlebetegnelse for prinsipper og metoder for å bygge opp toppjorda med organisk materiale, øke biodiversiteten og fremme jordlivet. Dette gjør man ved å tilbakeføre og tilføre organisk materiale til jorda som jorddekke, øke fotosyntesen per kvadratmeter og minimere jordbearbeidingen.

HAKKET BEDRE ØKO

Prosjektet «Hakket bedre øko» gjennomføres med feltforsøk på NIBIO Apelsvoll (Toten), NIBIO Landvik (Grimstad) og NORSØK Tingvoll. I tillegg har NLR Innlandet anlagt et demonstrasjonsfelt i en markedshage i Brumunddal og hos en løkprodusent på Stange. I prosjektet som skal pågå ut 2023, tester forskerne ut ulike typer plantehakk, ulik intensitet i pålegging av plantehakk, og effekten av å dekke plantehakket med karbonrikt materiale som halm og treflis. Et slikt toppdekke kan kanskje bedre nitrogenutnyttelsen og redusere tapet av nitrogen.

IMG_1760_cropped.jpg
Forskerne undersøker også om de ved å dekke plantehakket med halm kan øke utnyttelsen av nitrogenet. Foto: Mette Thomsen
IMG_1761.jpg
Plantehakket dekker godt, men vi ser også at omdannelsen begynner raskt etter utlegging av det grønne, friske materialet. Foto: Mette Thomsen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.