Brakklagte jorder som viktig beiteressurs

Bilde 1_Anita Land_cropped.jpg

Brakklagte jorder kan utgjøre en viktig beiteressurs for sau på vårbeite. Foto: Anita Land.

Jordbruksarealer som ikke driftes og kulturlandskap som gror igjen er et økende problem i Norge. Forskere tester nå mulighetene for å bruke slike brakklagte jorder til vår- og høstbeite til sau.

Hvert år går nye jordbruksarealer ut av drift rundt om i Norge. En konsekvens av dette er at kulturlandskapet gror igjen og at viktige ressurser ikke blir tatt i bruk. I flere bygder med aktiv sauenæring opplever bøndene en begrenset tilgang til vår- og høstbeite, og mange må benytte den gårdsnære innmarka som beite. Dette er gjerne samme innmarka hvor det produseres vinterfôr. Bruken av slike «hjemmebeiter» kan derfor få konsekvenser for avlingsstørrelse og kvalitet.

Nå ser forskerne på om de brakklagte jordene kan benyttes som en beiteressurs. Forsker Håvard Steinshamn og hans kollegaer på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), avdeling Tingvoll, har stilt seg to spørsmål: Hvordan vil vårbeite påvirke slaktevekten på lammene? Og hvordan påvirke sauebeite planteproduksjonen?

Bilde 2_Anita Land.jpg
Forskerne veide lammene etter beitesesongen. Tilveksten var best for de som gikk en måned ekstra på vårbeite. Foto: Anita Land.

Best planteproduksjon med beite gjennom hele sommeren

Forskerne tok i bruk et areal som hadde stått brakk i 12 år. Det var dominert av sådde beitearter som sannsynligvis var ment for storfebeite, i tillegg til en del typiske ugrasarter.

– Ikke overraskende viste det seg at planteproduksjonen er bedre der det går dyr på beite, i motsetning til der det ikke beites, sier Steinshamn.

– Beitinga gjør at det vokser fram mer friske, grønne planteskudd.

Den toårige prosjektperioden var imidlertid ikke lang nok til at forskerne kan si noe om beitets påvirkning på plantesammensetningen.

Bilde 3_Kari Stensgaard.jpg
Noen måneder på fjellbeite ga bedre tilvekst på lammene enn hele sommeren på innmarksbeite. Foto: Kari Stensgaard.

Best tilvekst på lammene etter en måned ekstra vårbeite

For å teste tilveksten av lammene, ble rundt 90 lam med mødre fordelt på tre grupper. Den ene gruppen hadde normal tid på vårbeite før de ble sluppet på fjellet i mai. Den andre gruppen fikk gå en måned lenger på vårbeite før de ble sluppet. Mens den tredje gruppen gikk på innmarksbeite hele sommersesongen. 

– Resultatene viste at lammene som gikk en måned ekstra på vårbeite hadde bedre tilvekst enn både de som ble sluppet på fjellet til normal tid, og de som gikk hele sommeren på innmark, sier Steinshamn.

– Dårligst tilvekst var det på de som gikk på innmarka hele sommeren.

Bilde 4_Yngve Rekdal.jpg
Forskerne ser på om forlenget vårbeite virkelig kan ha noen betydning for atferden på fjellbeite. Foto: Yngve Rekdal.

Endret beiteatferd?

– Vi er usikre på om sauene som går en måned ekstra på vårbeite vil trekke utenfor det ønskede fjellbeiteområdet.

En slik effekt kan ha alvorlige konsekvenser for drifta, og er derfor viktig å dokumentere. Forskerne har hengt telesporsendere rundt halsen på sauene for å registrere beiteatferden gjennom sommeren på fjellbeite.

– Når sauene sankes inn i høst kan vi se om tiden på innmarksbeite har utgjort noen forskjell. Vi er veldig spent på om det faktisk skal ha noen effekt på atferden, avslutter Steinshamn.

KONTAKTPERSON
Fakta

Prosjekttittel: BeiteRessurs                   

Hovedmål: Teste muligheter for å opprettholde marginale jordburksarealer som ellers ville ligget brakk, samtidig som kjøttproduksjon og dyrevelferd ivaretas.

Kontaktperson: Håvard Steinshamn, NIBIO

Samarbeidsparter: Norsk senter for bygdeforskning og Norsk senter for økologisk landbruk

Finansiering: Regionalt forskningsfond Midt Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, NIBIO.

Les mer om prosjektet som helhet her.

Prosjektet vil bli omtalt på EGF-konferansen i Trondheim den 4. september.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.