Åpner for diskusjon rundt endret bruk av utmarka

Lars Sandved Dalen

Foto: Lars Sandved Dalen.

Til alle tider har mennesker gjort nytte av ressursene i naturen. Vi har sanket, høstet, jaktet og kultivert. Vi har tatt eierskap over ressursene og formet naturen til ei utmark som passer våre interesser og behov. Men behovene er i stadig utvikling. Nå kartlegges utviklingstrekkene og utfordringene de kan medføre.

I tusenvis av år har utmarka blitt sett på som en utvida del av gårdsdrifta. Den har inngått som en viktig del av husholdsøkonomien. Men tidene endrer seg, og det samme gjelder vår bruk av naturen. Særlig fordi behovet for å nyttegjøre seg av ulike ressurser har endret seg.

Samfunnsforsker Bjørn Egil Flø ved NIBIO, er medarrangør i et forskernettverk som setter fokus på endringene og utfordringene i utmarka. Nå inviterer de til åpne møter rundt om i Norge. Hensikten er å finne bærekraftige måter å bruke og forvalte utmarkas ressurser på i framtida.

– På disse møtene vil vi som forskere stiller spørsmål og reflektere høyt over tema uten å gi endelige svar, sier Flø. Poenget er å stimulere til debatt.

Første møte finner sted på Litteraturhuset i Trondheim, 8. mai.

 

Utmarka som beitelandskap

Beite i utmarka er et godt eksempel på ressursbruk som har hatt og fremdeles har stor økonomisk og kulturell betydning.

– I dag slippes rundt to millioner sau og lam og 250 tusen storfe på sommerbeite, og til sammen høstes fôrverdier tilsvarende en milliard kroner, forteller Flø. I tillegg produserer tamreindrifta nær 2000 tonn reinkjøtt i året.

Utmarka representerer en enorm verdi som beitegrunnlag rundt om i hele landet, og for mange er utmarka en del av det nødvendige ressursgrunnlaget for drifta. I tillegg til at det anses som god dyrevelferd å slippe dyra ut på beite, drar også naturen god nytte av at beitedyra skjøtter landskapet. De beiter ned noen arter og lar mangfoldet vokse fram. Det er bra for insekter, fugler og andre dyr. Beitedyra har med andre ord blitt en del av økosystemet i utmarka. 

Men brukerne innen de tradisjonelle beitenæringene opplever til dels store utfordringer og konkurranse. Det kan være økonomiske driftsutfordringer, utfordringer med rovviltforvaltning eller i møte med andre interesser i utmarka, som reiseliv, hytteutbygging eller annen industriell utnytting.

 

Norge er bygd på ressursene i utmarka

På mange måter er ressursene i utmarka Norges grunnmur. Og de virkelige inntektskildene ligger i gruvedrift, vann- og vindkraft.

– Mineral- og kraftutbygging, og i nyere tid vindkraft, har vært viktig i byggingen og ivaretakelsen av velferdsstaten Norge, sier Flø. De tradisjonelle næringene, som beitedrift, har delvis måttet vike plass for den industrien som skulle bygge landet.

Det har medført at velferdsstaten Norge har kunnet modernisert seg, og i dag er det et mindretall som er avhengig av ressursene vi finner i utmarka.

For de fleste av oss utgjør naturen en helt annen ressurs enn den som kan regnes i kroner og ører. Den er et rekreasjonsområde hvor vi får fri fra hverdagens stress. For mange er møtet med naturen, om det er i en gammel skog full av fugler og dyreliv, eller mellom holmer og skjær i kajakk, eller på en fjelltopp med utsikt over et vakkert landskap, en viktig del av deres identitet, for ikke å snakke om fysiske og psykiske velvære.

 

Salgbar rekreasjon

Reiselivsnæringa drar nytte av naturens evne til å påvirke oss i kropp og sinn, og det er et økende tilbud innen opplevelsesbaserte reiselivstilbud. Naturens i seg selv har blitt en salgbar ressurs.

– Distriktene og de store utmarkskommunene selger natur og kultur som en vare, sier Flø. Salg av jakt, fiske, fjellvandring, klatring og andre opplevelsesaktiviteter i utmarka, vil kunne bli en viktig næring i deler av utmarksgrendene våre.

Allemannsretten gir hver og en av oss mulighet til å oppsøke naturen på egenhånd. Vi kan gå på ski i marka, sette opp telt langs sjøen og på fjellet, og vi kan ri på tur innover skogstier. Men her ligger det en mulig konflikt mellom næring og rekreasjon – når allemannsretten begrenses av enkeltaktører som hevder bruksrett til et område for næringsaktivitet.

 

Ber oss løfte blikket

Flø og medarbeiderne i nettverksprosjektet «Utmark i endring», ber oss løfte blikket for å se de store sammenhengene i ei utmarka i endring. Bare med et godt overblikk kan vi finne de gode, bærekraftige løsningene for framtida.

KONTAKTPERSON
Fakta

Nettverket består av forskere fra NIBIO, Ruralis, NORUT, NTNU, NMBU, NINA, NIKU, Nordlandsforskning og Østlandsforskning. Ruralis har det formelle ansvaret med å lede nettverket, i nært samarbeid med NIBIO.

Prosjektleder: Frode Flemsæter, Ruralis.

Co-prosjektleder: Bjørn Egil Flø, NIBIO.

Frokostmøte: Utmark i endring

Sted: Litteraturhuset i Trondheim.

Tid: 8. mai 2018 - kl. 08:00-10:00.

Les mer om møtet her.

Foto: John Yngvar Larsson.
Foto: Liv Jorunn Hind.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.