VIPS fyller 25 år: Viktigare enn nokon gong

Det grøne og frodige potetriset vaier bedageleg i sommarbrisen i åkeren i Østfold. Det er ein idyllisk setting i junisola, men under overflata kan dei første teikna på sjukdom og skadedyr vere i emning. Difor er Camilla Jacobsen Eng, rådgjevar for potet i Norsk Landbruksrådgiving (NLR), på plass i åkeren. Vi småjoggar for å halde følgje medan ho systematisk sjekkar plantene på jakt etter tørråte og andre skadegjerarar.

Eng er jamleg ute i potetåkrane i Østfold og Akershus gjennom heile vekstsesongen med mål om å oppdage potensielle farar. I dag får potetfeltet heldigvis gode skotsmål.

– Denne åkeren ser frisk og fin ut. Ingen teikn til tørråte. Men eg meldte inn første funn av sikadar herifrå i førre veke. Og sjå her! Ei tege. Kjapp deg så får du tatt bilete! 

Vi rekk det så vidt. Og tega blir registrert av potetrådgjevaren. 

Kartlegginga til Eng er ein viktig del av overvakinga av utviklinga av sjukdommar og skadegjerarar i potet. Ho rapporterer mellom anna første funn av tørråte til varslingstenesta VIPS. Saman med tørråtevarsling for regionen er dette viktig informasjon for bøndene i oppfølging av potetåkrane. 

Tørråte er den mest øydeleggjande potetsjukdomen i Noreg. VIPS bruker vêrdata inn i ein modell til å føreseie når temperaturen og fukta i lufta gjer infeksjonsfaren høg. Bonden veit då nøyaktig når åkeren må vernast. 

– VIPS er eit svært viktig verktøy i avgjerdsprosessen for plantevern i potet. Systemet gjev presise varsel og prognosar som hjelper dyrkaren med å vurdere når tiltaka bør setjast inn, seier potetrådgjevaren. 

Statistikk viser at omtrent halvparten av alt soppmiddelforbruk i norsk landbruk går til å nedkjempe tørråte. 

– Ved hjelp av VIPS-varselet slepp bonden å sprøyte på rutine eller "for tryggleiks skuld". I tørre periodar viser varselet låg risiko. Det gjer at bonden kan spare både pengar og miljøet for unødvendige kjemikalie, og heller verne åkeren akkurat når infeksjonsfaren faktisk er høg, forklarar Eng. 

25-års jubilant 

I 25 år har VIPS gitt norske bønder varsel om plantesjukdommar, skadedyr og ugras før problema oppstår. 

Sidan 2001 har dette avgjerdsstøttesystemet, utvikla av NIBIO og NLR, hjelpt bønder til å ta betre avgjerder basert på vêrdata, prognosar og biologiske modellar. Målet har vore å redusere unaudsynt bruk av plantevernmiddel. 

Tenesta inneheld modellar som reknar ut risiko for skadedyr og plantesjukdommar, informasjon om skadetersklar og observasjonsrapportar gjennom vekstsesongen i korn, oljevekstar, potet, grønsaker, frukt og bær. 

– Vêrdata og vêrvarsel blir brukte som grunnlag i risikomodellane, åleine eller saman med feltobservasjonar. Bøndene tek sjølve dei endelege avgjerdene om planteverntiltak, ofte i samarbeid med rådgjevarar i NLR, forklarar seniorrådgjevar Tor-Einar Skog i NIBIO.

Han har  vore med på å utvikle VIPS-systemet frå byrjinga. 

– Observasjonar av skadedyr og sjukdommar blir viste i digitale kart, fortel han. 

Meir krevjande 

No står varslingstenesta framfor ein ny verkelegheit. Klimaendringar, strengare regelverk og færre tilgjengelege plantevernmiddel gjer at behovet for presise råd blir større enn nokon gong. 

– Med klimaendringane blir oppgåva meir krevjande: flaum, tørke og lengre vekstsesongar gir betre forhold for skadegjerar, samstundes som enkelte insekt rekk fleire generasjonar. Vi ser til dømes allereie at rognebærmøll kan utvikle to generasjonar i løpet av ein sesong, påpeikar Skog. 

Samstundes forsvinn fleire plantevernmiddel frå marknaden, medan nye middel ofte er meir miljøvenlege – men òg meir sårbare og mindre effektive dersom dei blir brukte feil. 

Han samanliknar utviklinga med det ein ser med antibiotikaresistens hos menneske: 

– For kvart kjemisk middel som forsvinn, aukar bruken og presset på dei attverande verksame stoffa. Dette driv fram resistensutvikling. Situasjonen kan samanliknast med at antibiotika sluttar å virke på menneske. Når "medisinen" til plantene blir borte, risikerer vi eit enormt avlingstap. Dette trugar det nasjonale målet om 50 % sjølvforsyning i Noreg. 

– Når verkemidla blir færre og utfordringane større, blir det stadig viktigare å vite nøyaktig når ein skal setje inn tiltak. Då er kunnskap og presisjon noko av det viktigaste bonden har, seier Skog.

Presisjon vesentleg 

Potetrådgjevar Eng fortel at resistens er eit aukande problem også i potetdyrking. Tørroteorganismen tilpassar seg, og nokre typar kan ha resistens  mot fleire kjemiske middel.

– Dei siste åra har vore svært utfordrande når det gjeld tørråte. Samstundes har tilgangen på plantevernmidlar endra seg, og vi har færre verkemidlar å spele på. Derfor er arbeidet med å førebyggje resistens viktigare enn før. For å unngå resistensutvikling tilrår vi at dyrkarane vekslar mellom ulike aktive stoff og bruker blandingar der det er aktuelt. 

I tillegg kjem førebyggjande dyrkingstiltak som eit vekstskifte på minst tre år, halde god avstand mellom potetareala, og sørgje for å fjerne avfallshaugar og spillpoteter som kan fungere som smittekjelder. 

– Det ser ut som det går rette vegen no, men vi må framleis bruke alle verktøya i verktøykassa, understrekar Eng.