Overvåking av semi-naturlig eng gir ny kunnskap

Arealrepresentativ Overvåking av Semi-naturlig eng (ASO) er det første nasjonale overvåkingsprogrammet som gir et representativt bilde av både omfang og tilstand for semi-naturlig eng i Norge – en naturtype med høyt artsmangfold som er i sterk tilbakegang og derfor er oppført som kritisk truet på Norsk rødliste for naturtyper 2025.

I perioden 2021–2025 har NIBIO registrert 713 semi-naturlige enger over hele landet. Basert på analyser estimeres det totale arealet av semi-naturlig eng til mellom 2 200 og 4 500 km², tilsvarende 0,7–1,5 prosent av Norges landareal. Dette er betydelig mer enn tidligere kartlegginger har vist. Likevel må det poengteres at ASO har som mål å fange opp semi-naturlig eng i alle tilstander, ikke bare de fineste og mest intakte engene.

Resultatene viser at forekomsten er svært fragmentert. Om lag 40 prosent av engene vurderes som intakte, mens rundt 60 prosent ikke lenger er i aktiv bruk og er i ferd med å gro igjen. Endret arealbruk og opphør av tradisjonell skjøtsel er de viktigste årsakene.

Hva er semi-naturlig eng?

–  En semi-naturlig eng er en artsrik eng som har blitt til gjennom lang tids tradisjonell bruk, som slått og beiting, forklarer forsker Annette Bär, som har ledet overvåkingsarbeidet.

Arealet er ikke pløyd, isådd eller gjødslet på moderne vis, og nettopp derfor har det fått beholde et stort mangfold av planter og insekter.

– Etter andre verdenskrig ble kunstgjødsel allment utbredt, og det moderne, intensive jordbruket tok over de fleste steder. De engene vi har igjen i dag, er ofte arealer som har vært vanskelige å dyrke opp, for eksempel på grunn av bratt terreng eller skrinn jord.

Slik har overvåkingen foregått

Overvåkingen bygger på en sannsynlighetsbasert utvalgsmodell som fokuserer på areal som har større sannsynlighet for forekomst av semi-naturlig eng, men ivaretar at utvalget av overvåkingsflater er arealrepresentativt. Dette er nødvendig for å fange opp en naturtype som er veldig sjelden og dekker lite areal. Utvalget tar hensyn til variasjon i geografi med tanke på nord-sør-gradient, kyst-innland og høyde.

– Vi har kombinert flybildetolkning av historiske og nye flybilder, med feltarbeid for å kunne identifisere semi-naturlige enger, også de som er svært gjengrodde, forteller Bär.

– Totalt er 100 områder på 10 × 10 km undersøkt, fordelt over fem år. Innenfor hvert område er ti flater kartlagt. For alle enger i hver flate har vi registrert blant annet grad av gjengroing, aktuell bruksintensitet, artsmangfold og forekomst av fremmede arter.

– Dette gjør det mulig å følge utviklingen over tid og vurdere tilstanden på nytt med de samme variablene om fem år.

– Vi ville ikke bare ha en oversikt over de fineste områdene, men også de som allerede har vært gjenstand for gjengroing i flere tiår. Derfor har vi kartlagt enger i alle mulige tilstander.

Fremmede arter og problemarter en økende trussel

Problemarter og fremmede arter utgjør en betydelig trussel mot artsmangfoldet i semi-naturlig eng. I ASO-områdene er det registrert 92 ulike problemarter, der einer, mjødurt og einstape er de vanligste. Nesten en tredel av engene har innslag av fremmede arter, blant annet platanlønn, sitkagran og hagelupin.

– Denne trusselen vil trolig øke når klimaet blir varmere, og engene ikke holdes i hevd og gror igjen, forklarer Bär.

– Flere fremmede arter vil spre seg nordover og de vil ta større plass i landskapet. På sikt vil dette være en trussel mot artsmangfoldet. Basert på ASO-data vil man imidlertid lettere kunne ta beslutninger om hvilke arter som bør bekjempes først og hvilke områder som bør prioriteres.

Artsmangfold påvirkes av mange faktorer

Semi-naturlig eng har en karakteristisk artssammensetting i hele landet med hjemmehørende arter som er tilpasset beite- og slåtteregimet, er avhengige av god lystilgang og blir fort utkonkurrert ved næringstilførsel i form av gjødsel. Analysene viser likevel tydelige regionale forskjeller, med høyest artsrikdom på Sør- og Østlandet. Bruk og skjøtsel har stor betydning både for artsmangfoldet generelt og for forekomsten av rødlistede arter. Klimaendringer og forurensning forventes å forsterke utfordringene for naturtypen i årene som kommer.

ASO-data brukes i nasjonal rapportering om biologisk mangfold, og har vært sentrale bidrag i arbeidet med både Naturindeks 2025 og Norsk rødliste for naturtyper 2025. Overvåkingsprogrammet er også et viktig grunnlag for klassifisering av økologisk tilstand i hovedøkosystemet «Åpent lavland», samt for utvikling av areal- og tilstandsregnskap.

– Vi sitter på unik kunnskap om hvordan artsmangfold henger sammen med tilstand og bruk, forklarer Bär.

– Videre analyser kan blant annet gi svar på hvor lenge engene kan levere økosystemtjenester som pollinering, og hvilke arealer som bør prioriteres for restaurering.

Viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltning

– Gjengroing går mye raskere i noen områder enn i andre. De rikeste arealene kan gro igjen på få år, mens det kan ta 20–30 år på skrinnere arealer.

Alle ASO-data er offentlig tilgjengelige og integrert i etablerte kartløsninger for arealforvaltning. Bär understreker at kunnskapen er avgjørende for å gjøre riktige prioriteringer framover.

– Vi klarer dessverre ikke å bevare all semi-naturlig eng i Norge. Derfor er det viktig å peke ut både områdene som har størst verdi i dag, og de som har størst potensial for restaurering.