Nytt prosjekt skal optimalisere beitebruken i Norge

Norsk landbruk preges av stadig færre gårder og en aldrende bondegruppe. Samtidig blir de gjenværende brukene større og mer intensivt drevet. Resultatet er økt importavhengighet, blant annet fordi antallet drøvtyggere som kan utnytte grasarealene går ned. Når beiting opphører, reduseres artsmangfoldet i truede naturtyper som semi-naturlig eng, og stadig større deler av kulturlandskapet gror igjen. Nedgangen i ku- og sauehold svekker også både økonomien og bosettingen i distriktene.

Det er nettopp disse utfordringene det nye NIBIO-prosjektet TechGraze skal ta tak i.

Eksisterende teknologi kan gi merverdi

Både virtuelle gjerder og fjernmåling er nye teknologier som har blitt tatt i bruk raskt på norske gårder. Virtuelle gjerder er usynlige, digitale gjerder som styres ved hjelp av GPS-klaver på dyrene. Fjernmåling med droner og satellitter kan registrere miljødata som vekstforhold og jordhelse, og gjør det mulig for bonden å jobbe mer presist og effektivt uten å måtte bruke tid på slike målinger selv.

– Hver for seg har systemene blitt mye testet og videreutviklet, men TechGraze er det første prosjektet hvor man ser på merverdien av disse to teknologiene kombinert, forteller forsker og prosjektleder Shelemia Nyamuryekung'e entusiastisk.

Med seg på laget har han flere dyktige NIBIO-forskere, i tillegg til internasjonale forskere fra Scotland’s Rural College, universitetet i Milano og universitetet i Aveiro, Portugal.

– Norge ligger langt foran andre land når det kommer til teknologibruk hos bønder. Derfor er Norge valgt som pilot for forskningen, og det er her forsøkene skal foregå. Målet er at kombinasjonen av virtuelle gjerder og fjernmåling videreutvikles, testes og etter hvert tas i bruk også i andre land.

Fra en haug med data til nyttig kunnskap

I dag brukes allerede virtuelle gjerder og fjernmåling på mange gårder, og samler inn en mengde data. Dette kan være alt fra distansen et dyr har gått og hvilke typer bevegelser som er gjort, til hvor mye vegetasjon som finnes i et gitt område og av hvilken type.

Første fase i prosjektet vil derfor være å teste hvilke og hvordan data fra de to teknologiene kan brukes sammen. Deretter skal forskerne se på hvordan systemene kan implementeres hos norske bønder. Til slutt skal det lages en kost-nytte-analyse for å vurdere tilgjengelighet og brukervennlighet for bøndene.

Kinderegg-løsning

– Vi ønsker å finne ut om informasjonen som allerede samles inn, kan kombineres på en måte som er både praktisk og meningsfull for bonden. Da kan dataene hjelpe til med å utnytte beitene bedre, samtidig som det tas hensyn til både dyr og natur. De virtuelle gjerdene kan sørge for at dyrene bruker hele grasarealet, samtidig som GPS- og bevegelsesdata fra klavene gir innsikt i beitemønster og dyrevelferd. Fjernmåling kan på sin side si noe om fôrkvalitet, og overvåke beitetrykket i området. Når vi setter disse datakildene sammen, kan bonden bruke grasarealene mer effektivt og få varsler når beitetrykket nærmer seg grenseverdiene, slik at dyrene raskt kan flyttes til et nytt område. Og alt dette kan gjøres med noen få tastetrykk på telefonen, forklarer Nyamuryekung’e.

TechGraze-prosjektet kan altså gi en kinderegg-løsning på utfordringen med dårlig utnyttelse av grasarealer. Bøndene vil kunne få redusert arbeidsmengden og bedre støtte til kunnskapsbaserte beslutninger om beiting, mens drøvtyggerne kan få bedre dyrevelferd gjennom bedre overvåking og mer fôr av høy kvalitet. Samtidig kan naturen skånes for overbeiting, mens semi-naturlige naturtyper får den skjøtselen de er avhengig av.

Forskerne håper å få startet med første feltsesong allerede til sommeren av. Da er planen å teste virtuelle gjerder og fjernmåling på sauer ved NIBIO Tjøtta, og på kyr ved Felleskjøpets fagsenter på Klepp.

– Teknologien for å samle inn dataene finnes allerede. Nå er jobben vår å gjøre dataene om til konkrete råd for bedre beitebruk, både for mennesker, dyr og miljø, avslutter prosjektlederen.