Nå blir genredigering lovlig i EU

– Dette er en stor lettelse. Selv om det var forventet etter en foreløpig avtale som ble inngått før jul, er det godt å få det endelige vedtaket, sier genforsker Tage Thorstensen i NIBIO.

– Dette vedtaket er avgjørende for at Norge skal kunne ta i bruk innovativ genredigeringsteknologi for å kunne utvikle mer effektive og bærekraftige planter i nær fremtid, påpeker Thorstensen.

En lang prosess

NIBIO-forskeren forklarer at arbeidet med regelverket har pågått over lang tid. De første høringene om genredigering i planteforedling ble gjennomført allerede i 2015 i EU-parlamentet.

– Dette var den endelige voteringen og det siste store hinderet som måtte ryddes av veien, sier Thorstensen.

Når regelverket er iverksatt, noe som trolig vil ta rundt to år, kan teknologien tas i bruk på en helt annen måte enn i dag. Da vil genredigerte planter uten fremmed DNA reguleres på linje med konvensjonelle sorter. Det til forskjell fra i dag hvor de reguleres som genmodifiserte planter (GMO), hvor det settes inn fremmed DNA.

– I England gikk det om lag to år fra et tilsvarende regelverk ble vedtatt til det ble iverksatt i slutten av 2025. Den første genredigerte planten, som er en byggsort med endret lipidinnhold, fikk godkjenning til å starte prosess mot kommersialisering nå i år, sier Thorstensen.

– Resten av verden har i stor grad åpnet for genredigering, og nå følger EU endelig etter, legger han til.

Må komme på banen

Det er imidlertid viktig at norske myndigheter kommer raskt på banen påpeker genforskeren.

– Siden denne endringen i EU sitt regelverk for genteknologi omfattes av EØS-avtalen, må vi ta det inn i norsk lovgivning. Det vil være viktig å starte arbeidet parallelt - og i hvert fall så fort som mulig, slik at vi ikke havner på etterskudd når de nye EU-reglene trer i kraft. Jeg håper norske myndigheter tar dette på alvor, slik at vi unngår en situasjon der norske aktører blir stående igjen uten mulighet til å utvikle eller ta i bruk de nye teknologiske løsningene.

Ifølge Thorstensen ble det gjort noen små endringer i det norske regelverket for genteknologi i fjor høst som blant annet har gjort feltforsøk noe enklere. Dette har imidlertid liten betydning for tilgangen til markedssalg.

– Det var en enorm skuffelse at endringene var så små etter at Genteknologiutvalget etter flere års arbeid hadde foreslått endringer som ligner de vi nå ser i EU, sier Thorstensen.

– For å kunne ta i bruk og få nytte av de enorme mulighetene genredigering gir, er ikke gjeldende norsk lov for genteknologi god nok. Det vedtatte EU-regelverket bør derfor gjennomføres i norsk lovgivning så fort som mulig.

Viktig verktøy

– Strengere regler for kjemiske plantevernmidler i EU har ført til forbud mot en rekke viktige produkter i landbruket. Det medfører at mange av verktøyene landbruket trenger for å opprettholde matproduksjonen forsvinner. Det gjør det enda mer relevant å ha genteknologi med i verktøykassen, påpeker Thorstensen.

Dessuten gjør klimautfordringer og internasjonal matpolitikk at Norge må styrke egen matproduksjon og selvforsyning.

– Da må vi ta i bruk alle tilgjengelige teknologier for å produsere nok mat på en bærekraftig måte. Ikke bare genredigering, men også biologiske plantevernmidler og tradisjonell planteforedling i tillegg til kjemiske plantevernmidler når det er nødvendig, understreker Thorstensen.

Han forteller at mange potensielle investorer og foredlingsselskaper nå sitter på gjerdet fordi regelverket er uklart.

– Investorer spør hvorfor de skal satse på noe som i praksis ikke er tillatt. For at dette skal skje må det være mulig å ta produkter ut i markedet, sier forskeren.

Nye egenskaper

NIBIO har nå bygd opp ny infrastruktur for å jobbe videre med CRISPR, og nye vekstrom står allerede ferdige.

– Det er lagt til rette for at hele utviklingsløpet kan skje internt: molekylærbiologisk arbeid som kloning og redigering av arvestoffet i lab, genredigerte celleklumper i skåler og småplanter i vekstrom, opplyser Thorsensen.

Med ny regulering av genredigerte planter tror han vi fremover vil se mer hardføre planter med bedre sykdomsresistens, høyere næringsinnhold og mer effektive egenskaper ved hjelp av genredigering.

– Det kan for eksempel være endret fettsyresammensetning eller planter som produserer mer helsebringende stoffer, slik vi allerede har sett i japanske tomater som bidrar til å redusere blodtrykk, sier Thorstensen.

– Vi må også se på ressursbruken i landbruket. Overgjødsling og avrenning er et stort problem, blant annet i Oslofjorden. Planter som utnytter næringsstoffer bedre og krever mindre innsatsfaktorer og plantevernmidler, vil bli viktige framover.

Ett av flere verktøy

Han understreker imidlertid at genredigering ikke er en kjapp løsning på alt, men et viktig verktøy i møte med klimaendringer og økende sykdomspress.

– Genredigering er et kraftig verktøy, men det er ikke nødvendigvis en enkel løsning. Det krever forskning, investeringer og vilje til å ta risiko. Vi må akseptere at ikke alt fungerer som planlagt på første forsøk, men det er slik innovasjon skjer, mener Thorstensen.

– I dag er det begrenset med midler og lite satsing på genredigering i Norge, og det gjør det vanskelig å utvikle nye sorter som landbruket trenger. Skal vi lykkes må både myndigheter og næringsliv tørre å investere mer i denne teknologien og legge til rette for at det er mulig å kommersialisere slike sorter slik at de kommer landbruket og forbrukerne til gode, avslutter forskeren.