Hvem skal drive gårdene i Nord-Norge i framtida?

For å sikre et levende landbruk er næringen avhengig av at nye generasjoner ønsker å satse på bondeyrket. Rekruttering var derfor et gjennomgående tema da Arktisk landbruksseminar ble arrangert i Tromsø forrige uke. Seminaret var en del av satsingen Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord, som skal bidra til økt aktivitet og kompetanse i landbruksnæringen i Nord-Norge.

Blant deltakerne var 25 elever fra de fire videregående skolene i Nord-Norge som tilbyr grønn linje.

– Vi har vært på Arktisk landbruksseminar flere ganger, og det er både spennende og gøy. Det er spesielt interessant å høre ulike perspektiver fra bønder og lære av erfaringene deres. Samtidig får vi utvidet nettverket vårt, forteller Nikolai Olsen fra Sortland videregående skole.

– Og så er det fint å få bidra selv, legger Tora Steffensen og Marcus Jensen til.

Elevene deltok ikke bare som tilhørere, men også i panelsamtaler og på scenen, der de delte erfaringer fra skolehverdagen og diskuterte hva som påvirker unges valg av utdanning og yrke.

Ved Mosjøen videregående skole har elevene blant annet jobbet med ungdomsbedrifter innen landbruk. Gjennom prosjektet har de utviklet flere løsninger for næringen. Mest oppmerksomhet fikk «Melk-o-Lution», en melkebøtte med oppvarming til lam og kalv., som har gått videre til NM i ungdomsbedrift og nå er i en patenteringsprosess.

Elevene fra Mosjøen trekker fram kombinasjonen av praktisk kunnskap og fleksibilitet som viktige grunner til at de valgte grønn linje. Utdanningen gir både mulighet for generell studiekompetanse og praktisk erfaring gjennom utplassering. For noen er også målet å overta gård eller skogbruk.

Flere av deltakerne pekte også på at både bedre rammevilkår og økt lønnsomhet er viktig for å få flere til å velge landbruket som yrkesvei.

– Så kan vi jo også slutte å svartmale bondeyrket. Vi hører hele tiden om alt som kunne vært bedre, men det er allerede mye som er kjempebra. Hvis vi bare fokuserer litt mer på det som er bra, tror jeg veldig mange flere ville sett at de kunne hatt glede av en jobb i landbruket, sier Astrid Rohde, en av elevene fra Mosjøen.

Mer enn økonomi

Behovet for å framsnakke bondeyrket ble også løftet fram av Silje Tangen, som driver Mathilassi gård i Alta.

– Det beste med jobben er friheten. Man er sin egen sjef, kan styre mye selv og jobber tett på naturen, sier hun.

På seminaret delte Tangen erfaringer fra egen gårdsdrift og understreket at rekruttering handler om mer enn produksjonstall og økonomisk lønnsomhet.

– Før drev jeg med melkekyr og hadde stor melkekvote, men jeg måtte gjøre en helomvending da jeg innså at lønna ikke veide opp for tiden og stresset som fulgte med. Bondeyrket er så mye mer enn lønnsomhet i penger.

Hun mener bondens tid og livskvalitet må tillegges større verdi.

– Hva hjelper det å investere hvis ingen vil ta over?

Tangens perspektiv samsvarer godt med funn fra en spørreundersøkelse NIBIO nylig har gjennomført blant nordnorske bønder. Undersøkelsen viser at bøndene ikke nødvendigvis er opptatt av størst mulig vekst, men av å sikre en robust og langsiktig drift. Ønsket om å redusere arbeidsbelastningen og ivareta egen helse veier tungt når bøndene vurderer investeringer. Også usikkerhet om gårdens framtid påvirker beslutningene.

Viktig møteplass for landbruket i nord

Arktisk landbruksseminar samlet i år 150 deltakere, noe som er rekord for arrangementet.

– Rekordoppslutningen viser hvor viktig det er å ha møteplasser for landbruksnæringa i nord. Interessen viser også at satsingen på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord treffer bredt, sier Marianne Vileid Uleberg, forsker og leder av Senter for arktisk landbruk i NIBIO.

Uleberg er spesielt glad for at så mange unge deltok.

– Skal vi lykkes med å opprettholde et aktivt landbruk i Nord-Norge, må vi få med oss neste generasjon. Derfor var det ekstra gledelig å se så mange ungdommer på årets seminar.

– Vi må ha bønder også i Nord-Norge for å drive den jorda som er i Nord-Norge, avslutter hun.