Fisken kan bli et biprodukt i fremtidens oppdrett

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Multigen Akva AS har gått sammen om en omfattende forsknings- og utviklingssatsing og søker FoU-konsesjon for oppdrett av laks i et lukket, sjøbasert RAS-system (resirkulerende akvakultursystem). Målet er å etablere en ny standard for sirkulær ressursutnyttelse i havbruk – der avfall blir til verdifulle produkter.

I prosjektet kombineres Multigen Akvas flytende RAS-plattform med NIBIOs kompetanse innen akvakultur, landbruk, biogass, bioraffinering og sirkulære systemer. Ambisjonen er å dokumentere hvordan rene slamfraksjoner fra oppdrett kan foredles til verdifulle produkter som proteiner og omega-3, fra et lukket system til sjøs – helt uten utslipp.

– Vi ønsker å gå fra lineær til sirkulær produksjon og vise at utslippsfri oppdrett ikke bare er mulig, men også kan bli et konkurransefortrinn, sier Kristoffer Høyning, daglig leder i Multigen Akva.

Et svar på havbrukets største utfordringer

Dagens oppdrettsnæring står overfor betydelige utfordringer knyttet til fiskehelse, miljøpåvirkning og ressursutnyttelse.

– Akvakultur har i stor grad vært en lineær næring. Store deler av utslippene forblir i sjøen, og dødeligheten er for høy. På landsbasis produseres årlig 1,5 millioner tonn fisk i åpne merder. Av disse dør 16–17 prosent av all fisken. Det er et tydelig signal om at noe må endres, sier Høyning.

Han peker også på at fordelene ved å produsere i åpne merder svekkes over tid.

– Klimaendringer, økt smittepress og dårligere vannkvalitet vil legge stadig større belastning på fisken. Samtidig tas altfor lite av slammet hånd om som ressurs, sier han.

Ny teknologi til verden

Multigen Akvas teknologi bygger på et lukket RAS 2-system i sjø, der alt vann som går inn og ut filtreres til virusnivå. Alt prosessvann behandles, og alt slam samles opp for videre foredling.

– I dette systemet beskyttes fisken mot lakselus, sykdommer, alger og andre ytre påvirkninger. Vannet resirkuleres, renses og gjenbrukes, og slammet går fra å være et avfallsproblem til en mulig inntektskilde, sier Bahr.

Plattformene bruker kun rundt tre prosent av arealet til tradisjonelle anlegg, de kan plasseres nært land og krever relativt lite energi. De er heller ikke avhengige av store forankringer, slik åpne merder er. En annen fordel er at de kan ligge i områder fra syv til 40 meters dyp. RAS-plattformene er også utformet slik at problemet med indre bølger er løst.

– Utvikling av denne teknologien vil kunne sette Norge i en særstilling som leverandør av ny teknologi til oppdrettsnæringen i hele verden. Det er derfor vi sier at det på sikt kan hende at selve fisken blir et biprodukt, forteller Gjermund Bahr.

Standardiserbart slam: nøkkelen til nye, sirkulære verdikjeder

En av de mest lovende delene av prosjektet er muligheten for å produsere slam som lar seg standardisere og sertifisere i et helt lukket system.  Full kontroll av innsatsfaktorene og miljøforholdene gjør at problematiske stoffer ikke kommer inn i systemet.

– En slik løsning vil gi fisken de beste vilkårene.  Samtidig vil slammet fra et slikt konsept være unikt. Når alt vann inn og ut er filtrert gjennom membraner og fiskeslammet ikke utsettes for notimpregnering, mikroplast, legemiddelrester eller ukjente tungmetaller, står vi igjen med en ressurs som kun påvirkes av fôret og fiskens naturlige biologi, fortsetter Gjermund Bahr.

Multigen-systemet samler slam fra hele produksjonskjeden: fra tankene med mekaniske filtre, biofiltre, denitrifikasjon og fosforfelling. Disse fraksjonene gir flere ulike, rene og avgrensede slamkomponenter som kan utnyttes hver for seg eller kombineres i nye produkter.

Et levende forskningslaboratorium

Det lukkede anlegget fungerer også som et kontrollerbart forskningslaboratorium.

– Når vi kan kontrollere alle innsatsfaktorene som vann, temperatur, lys, oksygen, CO₂, mikrobiologi og næringsstoffer, får vi en forskningsarena som ikke finnes i åpne sjøsystemer, sier Bahr.

Dette gir nye muligheter for forskning på fiskevelferd, fôring, mikrobiologi og næringsstoffstrømmer – kunnskap som kan bidra til å utvikle nye sirkulære verdikjeder mellom havbruk og landbruk.

Kan styrke Norges posisjon internasjonalt

Gjennom FoU-konsesjonen vil NIBIO og Multigen dokumentere hvordan rene slamfraksjoner fra oppdrett kan inngå i høyverdige verdikjeder for produksjon av blant annet proteiner og omega-3.

– Dette kan gi ny kunnskap som er relevant både for havbruk og landbruk, og styrke Norges posisjon innen klimavennlig og sirkulær matproduksjon. NIBIO har allerede infrastruktur for bioraffinering, blant annet ved forsøksanlegget på Tuv i Steinkjer, sier Bahr.

Høyning deler optimismen.

– Tenk om vi kan produsere laks uten utslipp, øke fiskevelferden og samtidig skape verdi av det som i dag regnes som avfall. Da snakker vi om reelt bærekraftige løsninger. Her ligger det et enormt potensial for norsk havbruk, avslutter han.