Yvonne Rognan
Research Scientist
Abstract
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og under rammeavtale ledet av Aas-Jakobsen Trondheim, har NIBIO undersøkt vannkvalitet fisk, bunndyr og habitatforhold i 13 bekker som kan bli berørt av bygging av ny E14 Austkil – Meråker grense. Undersøkelsene har omfattet elfiske, prøvetaking av bunndyr og alger samt bonitering av stasjoner og bekkeløp. Undersøkelsene har gitt grunnlag for å vurdere anadromt potensial, dvs. lengde bekk som blir tilgjengelig for gyting og oppvekst av sjøørret og laks ved gode kulvertløsninger under ny veg. Økologisk tilstand for hver enkelt bekk er bestemt ut fra undersøkelsene av fisk, bunndyr, begroing og vannkvalitet. Mangfold og forekomst av rødlistede vannlevende organismer er undersøkt gjennom eDNA undersøkelser for fem prioriterte lokaliteter, herunder qPCR for å avdekke forekomst av viktige arter og metastrekkoding for å avdekke mangfold av livsformer og arter. eDNA undersøkelsene er utført i samarbeid med NINAGEN og Frode Fossøy. I tillegg til bekkeundersøkelsene ble det utført befaringer på lokaliteter og strekninger der Stjørdalselva kan bli berørt av anleggsaktivitet, direkte eller indirekte. Rapporten presenterer resultatene for undersøkelsene i bekker og befaring i Stjørdalselva, med tilhørende vurderinger av verdi og mangfold samt nødvendige hensyn og tiltak under anlegg og for ferdig veg.
Abstract
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med partnere utført undersøkelser av vannkjemi og biologi i vannforekomstene som påvirkes av anleggsvirksomheten. Konsentrasjonene av nitrogen har avtatt i alle vassdrag. Isielva og Rustanbekken viste samme årsmiddelverdier som påvist i forundersøkelsene. Damtjern- og Nordlandsbekken viste avtakende årsmiddelverdier (hhv.2,3 og 9,7 mg N/l). Fisk, bunndyr og begroingsalger viste god eller svært god tilstand i de fleste bekkene. Unntaket var begroingsalger i Rustanbekken som viste moderat tilstand, tilsvarende som under forundersøkelsene. Anleggsaktiviteten i forbindelse med riving av Bjørum dam og etterfølgende restaureringsarbeider i Isielva førte til midlertidig tilslamming av elvebunnen. Fisk, bunndyr og begroing viste likevel god eller svært god tilstand. Akkumulert slam ble spylt ut under storflommen 11. september, og substratforholdene ble normalisert.
Abstract
I perioden 2017–2025 har vannkvaliteten i brønnene i masselageret ved Rv. 4 Gran–Jaren vært relativ stabil, med noen tydelige endringer knyttet til kraftige nedbørsepisoder. B2 hadde markerte topper av ammonium i 2021, 2024 og 2025, mens B1 viste en mindre økning i 2025. B3 hadde forhøyet sulfat i 2024, men nivået normaliserte seg i 2025. Sulfatkonsentrasjonene i B1 og B2 har gradvis avtatt, men ligger fortsatt over terskelverdier for grunnvann. pH målt i vannprøver har hovedsakelig holdt seg mellom 7,3–8,0. Den laveste verdien for pH ble målt i B1 i 2025 etter en lengre periode med tørke og synkende grunnvannstand. B3 har hatt høyest pH. Alkaliteten har også økt noe i alle tre brønner. Urankonsentrasjoner målt i B1 og B2 har ligget over WHOs anbefalte grense på 30 μg/l, mens de i B3 har ligget under. Konsentrasjonene av tungmetallene bly, kadmium og arsen har vært lave og stabile. I brønnene oppstrøms (B05, B06) har nivåene av næringsstoffer i hovedsak vært lave, vist lave nivåer av næringsstoffer og tungmetaller, med enkelte unntak, bl.a. for nitrat i B05 i 2019–2020 og for ammonium i B06 i 2017 og 2020. Over tid har B06 vist noe avtagende ammoniumkonsentrasjoner og lavere alkalitet. I B13 har det vært konsekvent høye nivåer av ammonium og sulfat, men nikkel og sink har vært avtagende siste årene. Urankonsentrasjonene har økt noe siden 2021. Nedstrøms masselageret, i brønnene B01–B04, har det vært større variasjon. I B01 ble det registrert høye klorid- og jernkonsentrasjoner i 2023, men konsentrasjonene har avtatt i ettertid. B02 viste tydelig nedgang i nitrat etter 2022, mens flere metaller steg midlertidig i 2022. Mangan har vært forhøyet siden 2023. I B03 har det vært vedvarende høyt innhold av ammonium, og urankonsentrasjonene har vært over grenseverdi. Blant brønnene nedstrøms har B04 hatt de høyeste konsentrasjonene av uran, sulfat og sink, men det var ingen store endringer i 2025. I resipientene viste Vøyenbekken og TUN UT varierende verdier av blant annet uran, nikkel, sulfat og sink, med generelt høyere nivåer nedstrøms tunnelutløpet. Sink var i «god» tilstand ved TUN UT i 2023–2025. I Vigga var variasjonene størst i næringsstoffer; ammonium var generelt høyere oppstrøms. Tungmetallene var stort sett innenfor «god» eller «svært god» tilstand, men én oppstrømsprøve i 2025 viste økte nivåer av nikkel, sink og uran. Horgenbekken viste påvirkning både fra geologi og jordbruk, med svært høyt nitrat i 2019–2020 og gjennomgående høye nivåer av flere tungmetaller. Nortangenbekken hadde høyere nivåer av sulfat, nikkel, mangan og uran nedstrøms, med tydelige topper i 2022, 2023 og 2025. Bunndyranalysene viste stort sett god eller svært god økologisk tilstand i 2020, 2023 og 2025. Stasjonene NOR N og NOR O hadde lavere tilstand, men viste forbedring i 2025, spesielt i vårprøvene. Sesongforskjeller var i hovedsak knyttet til perioder med lav vannføring.