Jan Bjerketvedt
Forsker
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Hovedmålet er å evaluere en ny, forenklet metode for Groundeco/EcoX-behandling av skogsbilveier for å øke bæreevnen i eksisterende masser. Delmålene er å undersøke effekten av behandlingen på bæreevne, kostnader knyttet til tiltaket og å sammenligne dette med eksisterende praksis. Groundeco/EcoX er en kjemisk væske som tynnes ut med vann før påsprøyting på veien. Den direkte effekten er at vannets binding til kolloidene (små partikler) brytes og det går fra å være bundet til å bli fritt vann som kan transporteres bort. Den sekundære effekten er at bæreevnen øker når vannet blir borte. Det er viktig å sette i stand grøfter og stikkrenner før behandlingen. Den forenklede metoden benytter f.eks. en traktor med skålharv for å løse opp veioverflaten. Deretter sprøytes Groundeco/EcoX-løsningen på veimassene og blandes igjen med skålharven i to omganger, før høvling og kompaktering. I mai 2019 ble det utført målinger med platebelastning og lettvektsfallodd, samt oppgraving og grusprøver på 6 punkter langs Skallbergveien hos Løiten Almenning. Veiene ble behandlet med Groundeco/EcoX i juni 2019. Dette ble fulgt opp med platebelastningsprøver i oktober 2019 og august 2020. Etter en avbrutt måling med SVVs fallodd på grunn av regn i juni 2020, ble den endelige målingen gjennomført i oktober 2020. For alle 6 punkter var det positiv utvikling i bæreevne fra før-målingen i mai-19 til okt-19, og med ett unntak en ytterligere økning fra okt-19 til aug-20. Måleresultatene fra SVVs fallodd ga en SVV-klassifisering (laveste kumulative 10%-verdi) på 7,0 tonn og en gjennomsnittsverdi på 10,2 tonn. Det må understrekes at målingene ble gjort «i perioder med spesielt mye nedbør», noe som for veiklasse 3 betyr 10 tonn aksellast «med begrensninger». Til en kostnad av 372 kr/meter har Løiten Almenning og Groundeco/EcoX-behandlingen forandret veien fra «en av dårligste vi har» til en vei med gjennomsnittlig 10 tonns bæreevne under ugunstige nedbørsforhold.
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet som avslutning av prosjektet «Forprosjekt – Markfuktighetskart for skogen i Norge». Eier av prosjektet har vært Norges Skogeierforbund og NORSKOG. Faglig ansvarlig har vært NIBIO ved forsker Jan Bjerketvedt. Skogkurs har hatt prosjektansvaret og stått for gjennomføringen. Prosjektet er finansiert med støtte fra Skogtiltaksfondet. I tillegg har NIBIO og Skogkurs gått inn med egne midler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Bjerketvedt Øystein Dale Erlend Ystrøm Haartveit Jørn Kristian Lileng Albert WinsentsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hovedmålet med prosjektet var å utvikle nye rutiner for beregning av veianleggs lønnsomhet og kostnadsfordeling mellom interessentene. Lønnsomhetsberegningene gjennomføres ved å kartlegge innsparingene på grunn av redusert transportavstand før dette settes opp mot anleggskostnadene. For konstnadsfordelingen er "Hedmarksmodellen" forsøkt gjort mer eksakt ved å utvikle en nye metode for å fastsette beliggenhetsfaktoren. På bakgrunn av resultatene er det utarbeidet et dataprogram (Excel applikasjon) som utfører lønnsomhetsberegninger og kostnadsfordeling av skogsveianlegg. I programmet kan man foreta kostnadsfordelingen ved hjelp av Hedmarksmodellen eller transportgevinstmetoden. Dataprogrammmet utfører også følsomhetsanalyser hvor man tester hvordan enkeltfaktorer slår ut på hovedresultatene. Med dette kan planleggeren kunne se hvilken effekt de ulike forutsetningene gir og hvulke faktorer som har størst innvirkning på resultatene.
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Bjerketvedt Øystein Dale Halfdan Jacobsen Reidar Jacobsen Jørn K. Lileng Torstein LislandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag