Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
4,3 % av totalt landareal i Trøndelag benyttes til jordbruk. Trøndelag er et av våre største jordbruksfylker og er vårt nordligste kornfylke. Grovfor og korn er hovedproduksjoner, men også potet og grønnsaker produseres det betydelige mengder av.
I Hordaland er 3 % av det totale arealet i fylket jordbruksareal. Det meste av arealet benyttes til grovfôrproduksjon, men det er også en betydelig fruktproduksjon i Hordaland, spesielt i Hardanger. I Vestlandsfylkene ligger mange av jordbruksarealene spredt og jordstykkene er ofte små. Dette er viktige grunner til at mye jordbruksareal gror igjen.
NIBIO har det nasjonale ansvaret for kartlegging av jordsmonn på dyrket mark. Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere og stedfeste jordas egenskaper som ressurs. Jordsmonninformasjon legger grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi og arealplanlegging. Informasjonen er også viktig i forbindelse med risikovurderinger knyttet til miljøbelastninger innen landbruket.
Kartet Forstyrrelser utover jordarbeiding/grøfting inndeler jordsmonnkartlagte arealer i 10 klasser basert på om arealet har vært gjenstand for menneskelig aktivitet utover vanlig jordarbeiding/grøfting, eller ikke. Kartet ble første gang publisert 31. mai, 2022 og erstatter kartet Planering.
Det finnes flere ulike typer tiltak som kan holde vann tilbake i nedbørfeltet ved flomepisoder. Hele nedbørfeltet bør vurderes når slike tiltak iverksettes. I størst mulig grad bør naturbaserte løsninger gjennomføres, disse er mer holdbare på sikt, og sørger også for økologiske hensyn.
Dyrkbar jord er areal som ikkje er fulldyrka, men som ut i frå agronomisk perspektiv kan dyrkast opp til fulldyrka jord, og som held krava til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Datasettet er eit automatisk avleia produkt som vert oppdatert årleg. Frå september 2025 er datasettet revidert gjennom bruk av fleire datakjelder og nye metodar.
Har den norske jordbruksjorda egenskaper som gjør at den gir gode betingelser for en bærekraftig matproduksjon? Det nasjonale jordovervåkingsprogrammet på jordbruksjord (JordVAAK) skal gi en oversikt over jordbruksjordas tilstand og endring over tid. Overvåkingsprogrammet vil gi landsdekkende kunnskap om egenskaper som har betydning for jordhelsa: erosjon, jordpakking, tap av organisk materiale og næringsstoffer, tap av jordbiodiversitet og forurensning. JordVAAK vil gi mulighet for å sette inn effektive forbedringstiltak hvis det viser seg at jordas egenskaper ikke fungerer optimalt, til det beste for bonden og for landets matproduksjon.
Våren 2020 ble to nye erosjonsrisikokart lansert. Disse kartene erstatter det gamle erosjonsrisikokartet som ble tatt i bruk rundt 1990. I noen landsdeler er endringene i beregnet erosjonsrisiko store.