Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Tungmetaller er strengt tatt metaller med tetthet over 5 kg/L, men brukes ofte om et utvalg metaller og halvmetaller, gjerne begrenset til arsen (As), kadmium (Cd), krom (Cr), kopper (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn). Noen av disse er mikronæringsstoffer som planter og andre organismer trenger i små mengder, men alle er giftige hvis vi får i oss for mye.
Plantevernmidler benyttes for å bekjempe ulike skadegjørere (insekter, sopp og ugras) i landbruket. Disse giftstoffene er vist å kunne komme på avveie i naturen og det er derfor viktig å vite hvordan de oppfører seg og hva som skjer med dem etter at de er sprøytet ut på et jorde eller i en kultur. NIBIO har fasiliteter, utstyr og kompetanse til å undersøke plantevernmidlers skjebne i naturen både i laboratoriet og i felt.
Kartet viser dyrka mark inndelt i fire klasser hvor inndelingen er basert på enkelte jordsmonnegenskapers begrensende innvirkning på bruken av jorda. Kommuner kartlagt i 2020 og 2021 vil få tilgang til kartet på et senere tidspunkt.
NIBIO har det nasjonale ansvaret for kartlegging av jordsmonn på dyrket mark. Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere og stedfeste jordas egenskaper som ressurs. Jordsmonninformasjon legger grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi og arealplanlegging. Informasjonen er også viktig i forbindelse med risikovurderinger knyttet til miljøbelastninger innen landbruket.
Kartet Jordsmonnklassifikasjon inndeler det jordsmonnkartlagte arealet i 15 klasser i henhold til hvilken jordgruppe som dominerer på arealet. Den 31. mai, 2022 ble kartet oppdatert. Dette har ført til endringer i klassifikasjon for en rekke arealer.
Jordkvalitetskartet er først og fremst et redskap for bruk i planlegging og utredning av utbyggingsprosjekter som berører dyrka mark. Kommuner kartlagt i 2020 og 2021 vil få tilgang til kartet på et senere tidspunkt.
Parasittmidler er viktige for å ivareta god dyrehelse, men har i liket med annen medisinbruk en del utilsiktete virkninger. Dels vil utbredt bruk føre til økt resistens som gjør at virkningen av midlene avtar. Videre er parasittmiddel-rester i dyremøkk skadelig både for en rekke insekter som lever av møkk, og for mange former for jordliv.
Jord er navet for kulturen vår. I jorda omdannes materiale fra levende og døde organismer slik at det kan brukes om igjen av det som lever. Jordlivet spiller den viktigste rollen for denne omdanningen, som blant annet gir næring til plantene slik at de kan produsere oksygen og mat til planteetere. Livet over jorda står altså på skuldrene til livet under overflaten, men vi vet svært lite om dette underjordiske livet. Samtidig fører menneskelig aktivitet i dag til forringelse av økosystemene i jorda, uten at vi vet hva det kan føre til. Kunnskap om livet i jorda kan lære oss mer om livsgrunnlaget vårt og dermed sette oss i stand til å forvalte jorda vår bedre.
Temakart fra jordsmonnkartleggingen er fritt tilgjengelig på kartportalen Kilden (kilden.nibio.no). Under fanen Jordsmonn finnes nå nye og oppdaterte kart som viser ulike egenskaper ved jordsmonnet, samt kart som viser potensial for dyrking av ulike vekster, erosjonsrisiko ved høstpløying og jordkvalitet. Kartene gir grunnlag for kunnskapsbeslutninger innen agronomi, arealplanlegging, klimatilpassing og miljøspørsmål innen jordbruket.
Jordskokk er en av våre få flerårige grønnsaker. Det latinske navnet Helianthus tuberosus kommer av de greske ordene helios som betyr sol, anthos som betyr blomster og tuberosus som betyr "som har knoller".