Selje

selje_blader
Bladene til selje er hårete og elliptiske med ujevn kant og nedbøyd spiss. Foto: Erik Larnøy / NIBIO    

Selje tilhører vierslekta i vierfamilien. Selje vokser over hele landet, med unntak av de nordligste og indre delene av Finnmark. Selje er en lyskrevende art. I Sør -Norge vokser den et godt stykke opp mot fjellet til nesten 1200 moh. Selja vandret tidlig inn i landet for ca 10.000 år siden, kort tid etter at isen trakk seg tilbake.

 Kjennetegn

De små seljeblomstene er insektpollinerte og samlet i opprette blomstersamlinger. Selja er viktig for insektmangfoldet fordi den blomstrer tidlig og har nektar til sommerfuglene, humlene og biene som dukker opp tidlig på våren. Selja blir 3–8 meter høy og har hårete og elliptiske blad med ujevn kant og nedbøyd spiss. Gåsunger er de lodne blomster samlingene hos selje og andre arter i slekta Salix. De kommer før løvsprett og er et klassisk vårtegn. Selje vokser raskt og kan bli 20 m høg. Veden er delt i en relativt hard , rødbrun kjerneved og en lys gul yteved.

Bruk av selje

Kjerneveden i selje råtner sent og ble derfor før i tiden mye brukt som gjerdestaur. Den ble også brukt til møbler og ulike andre bruksgjenstander. Tønnebånd og kurvmøbler er andre bruksområder i tillegg til den vel kjente seljefløyta. Selja har en vakker rødlig kjerneved. Tynne kvister ble tidligere brukt til fletting. 
 
Selje_hannblomst.jpg
Hannblomst. Foto: Lars Sandved Dalen / © NIBIO
KONTAKTPERSON
seljeGåsunger.PNG
Gåsunger kommer på selja før løvsprett og er et sikkert vårtegn. Foto: Jon Eivind Vollen, Skogkurs.