Søtkirsebær
Frukttrær som epler, pærer, plommer og kirsebær blir dyrket i sørlige og varme strøk i Norge. Alle disse frukttrærne hører hjemme i rosefamilien. Visste du at det også finnes ville epletrær og kirsebærtrær i norsk natur?
Søtkirsebær (Prunus avium) er et varmekjært treslag som finnes langs kysten opp til Møre og Romsdal. Det er uklart om søtkirsebær er opprinnelig ville i Norge, det vil si om de har kommet seg hit ved egen frøspredning. De kan ha kommet med mennesket og over tid forvillet seg i naturen.
Eksklusive arter
Økologi
Søtkirsebær er skyggetålende som ung, men blir mer lyskrevende etter hvert og er ganske konkurransesvak. Den opptrer oftest som spredte enkeltindivider eller i små klynger som ofte er kloner etter vegetativ formering. Slik formering kan skje ved stubbeskudd fra unge trær, og ved rotskudd. Allerede fra 4-5 års alderen av kan imidlertid søtkirsebær sette frø, og gode frøår inntreffer med 1-3 års mellomrom. Fugler som beiter på bærene kan spre frøene over store avstander.
Bruk
Det varme, dekorative utseende og de gode tekniske egenskapene gjør søtkirsebær til et fremragende virke til møbler, parkett, kjøkkeninnredninger, forskjellige håndverksprodukter, gulvbord, trapper og finer. I dag er det lite innenlandsk virke tilgjengelig.
Bærene kan spises rå eller syltes, eller tjene som råstoff til vin eller brennevin.
Søtkirsebær i kulturlandskapet
Søtkirsebær er et vanlig innslag i skogkantene, særlig i de utpregede korndistriktene. Om våren synes treslaget spesielt godt der det står i blomst på åkerholmer og i jordekanter. Slike landskapselementer er viktige for søtkirsebær, og gjengroing kan over tid redusere innslaget av dette verdifulle treslaget. Tiltak i kulturlandskapet kan derfor med fordel rettes mot søtkirsebær. Landskaps- og leplantinger skaper variasjon og treslaget kan også benyttes som erosjonsforebyggende element siden det vokser relativt bra på leirjord. På stiv leirjord får søtkirsebær et flatt og grunt rotsystem, slik at treslaget bør brukes i små grupper sammen med andre treslag som binder jorden bedre i dybden.
Søtkirsebær i skogbruket
Spesialvirke av søtkirsebær kan være meget ettertraktet. Treslaget er likevel lite dyrket i Norge. Mye av årsaken til dette er at hjortedyrene, spesielt rådyr, har en utpreget forkjærlighet for kirsebærkulturer i skogen, og beiting ødelegger muligheten for kvalitetsproduksjon. Plantefelt bør derfor gjerdes inne med viltnetting for å lykkes.
Lokalt finnes det eksempler på at søtkirsebær kan produsere tømmer i Norge. Plantelokaliteten bør ligge varmt og ha dyp, gjerne kalkholdig jord med friskt sigevann. Foryngelsen bør foregå ved planting på våren, fortrinnsvis med stedegent plantemateriale. Søtkirsebær er utsatt for frostskader vår og høst og har begrenset evne til å tåle forflytninger.
Det er anbefalt samme planteavstand som andre lyskrevende lauvtreslag, ca 2 x 2 meter. Noen hevder at kirsebær trives best i samplanting med andre lauvtreslag, for eksempel i blanding med ask eller svartor. Det er nødvendig å regulere tettheten i plantingene i flere omganger slik at trærne utvikler store harmoniske kroner og rette stammer.
For å få frem de beste kvalitetene er stammekvisting nødvendig. Dette bør skje trinnvis - de første 2,5 meterne kvistes når trærne er ca 5 meter høye, og når de har nådd 12 meter kvistes resten opp til 6 meter. Kirsebær setter fort vannris, derfor bør lengden på levende krone være minst halvparten av hele trelengden. Dette krone / høyde -forholdet vil også være en god tommelfingerregel for når tynninger bør iverksettes for å utnytte produksjonsevnen. Anbefalt omløpstid varierer fra 60-80 år, da gamle trær er svært utsatt for råte.
KONTAKTPERSON
