Søtkirsebær
Frukttrær som epler, pærer, plommer og kirsebær blir dyrket i sørlige og varme strøk i Norge. Alle disse frukttrærne hører hjemme i rosefamilien. Visste du at det også finnes ville epletrær og kirsebærtrær i norsk natur?
Søtkirsebær er et varmekjært treslag som finnes langs kysten opp til Møre og Romsdal. Det er uklart om søtkirsebær er opprinnelig ville i Norge, det vil si om de har kommet seg hit ved egen frøspredning. De kan ha kommet med mennesket og over tid forvillet seg i naturen.
Økologi
Sosiologisk er søtkirsebær knyttet til rike edelløvskogsamfunn som alm-lindeskog og kusymre-almeskog. Søtkirsebær er skyggetålende som ung, men blir mer lyskrevende etter hvert og er ganske konkurransesvak. Den opptrer oftest som spredte enkeltindivider eller i små klynger som ofte er kloner. Allerede fra 4-5 års alderen av kan søtkirsebær sette frø, og gode frøår inntreffer med 1-3 års mellomrom. Fugler som beiter på bærene kan spre frøene over store avstander. Vegetativ formering kan skje ved stubbeskudd fra unge trær, og ved rotskudd. Søtkirsebær er utsatt for frostskader vår og høst og har begrenset evne til å tåle forflytninger.
Bruk
Det varme, dekorative utseende og de gode tekniske egenskapene gjør søtkirsebær til et fremragende virke til møbler, parkett, kjøkkeninnredninger, forskjellige håndverksprodukter, gulvbord, trapper og finer. I dag er det lite innenlandsk virke tilgjengelig. Bærene kan spises rå eller syltet, eller tjene som råstoff til vin eller brennevin.
Søtkirsebær i kulturlandskapet
Søtkirsebær er et vanlig innslag i skogkantene, særlig i de utpregede korndistriktene. Om våren synes treslaget spesielt godt der det står i blomst på åkerholmer og i jordekanter. Slike landskapselementer er viktige for søtkirsebær, og gjengroing kan over tid redusere innslaget av dette verdifulle treslagetTiltak i kulturlandskapet kan derfor med fordel rettes mot søtkirsebær. Landskaps- og leplantinger skaper variasjon og treslaget kan også benyttes som erosjonsforebyggende element siden det vokser relativt bra på leirjord. På stiv leirjord får søtkirsebær et flatt og grunt rotsystem, slik at treslaget bør brukes i små grupper sammen med andre treslag som binder jorden bedre i dybden.
Søtkirsebær i skogbruket
Søtkirsebær er et treslag som er lite dyrket i Norge. Mye av årsaken til dette er at hjortedyrene, spesielt rådyr, har en utpreget forkjærlighet for kirsebærkulturer i skogen, og beiting ødelegger muligheten for kvalitetsproduksjon.
Lokalt finnes det eksempler på at søtkirsebær kan produsere tømmer i Norge. Plantelokaliteten bør ligge varmt til å ha dyp, gjerne kalkholdig jord med friskt sigevann. Foryngelsen bør foregå ved planting på våren, fortrinnsvis med stedegent plantemateriale. Det er anbefalt samme planteavstand som andre lyskrevende lauvtreslag, ca 2 x 2 meter, og feltet må gjerdes inne med 2 m høy viltnetting. Noen hevder at kirsebær trives best i samplanting med andre lauvtreslag, for eksempel i blanding med ask eller svartor. Det er nødvendig å regulere tettheten i plantingene i flere omganger slik at trærne utvikler store harmoniske kroner og rette stammer.
For å få frem de beste kvalitetene er stammekvisting nødvendig. Dette bør skje trinnviss - de første 2,5 meterne kvistes når trærne er ca 5 meter høye, og når de har nådd 12 meter kvistes resten opp til 6 meter. Kirsebær setter fort vannris, derfor bør lengden på levende krone være minst halvparten av hele trelengden. Dette krone / høyde -forholdet vil også være en god tommelfingerregel for når tynninger bør iverksettes for å utnytte produksjonsevnen. Anbefalt omløpstid varierer fra 60-80 år, da gamle trær er svært utsatt for råte.
Eksklusive arter
KONTAKTPERSON
Kjersti Bakkebø Fjellstad
Seniorrådgiver, Norsk genressurssenter
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 905 06 661 kjersti.bakkebo.fjellstad@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg R9
Visste du at...
