Hegg (Prunus padus)

Bladene er ovale og spisse med sagtakket kant. Hegg har hvite blomster i hengende klaser, som vanligvis blomstrer i mai og juni. Duften fra blomstene til hegg er sterkt søtlig, som har ført til at den gjerne brukes som prydbusk i hager og parker. Blomstene tiltrekker seg mange insekter, inkludert bier og sommerfugler, som bidrar til pollinering. Hegg har små, svarte bær som modnes på sensommeren, og er spiselige, men kan gi en bitter smak. De er derimot en viktig matkilde for fugler.

Bruk av hegg

Trevirket til hegg er sterkt og seigt, og har derfor blitt brukt til treskjæring og til å lage verktøy og verktøyskaft av. Hegg kan brukes til stabilisering av elvebredder o.l., for eksempel i blanding med gråor. Styrken ved disse to treslagene er at de er lite utsatt for beiteskader. Hegg har nok ikke et rotsystem som er best egnet for erosjonsvern, men i blanding med gråor kan den ta seg av eventuelt nitratoverskudd.

Bark og bær av hegg har tradisjonelt blitt brukt til å behandle ulike plager i folkemedisinen. Barken til hegg har blant annet blitt brukt til behandling av brannsår, forstuinger, svulster, hevelser og utslett. Garvestoffene i barken virker antiseptisk og adstringerende, som skulle gjøre barken god til behandling av sår. Bærene skulle være gode mot nyresykdommer og illebefinnende, og har i tillegg vært populær i vin og likør.

Hegg hadde også en viktig rolle i folketroen. Kvister av hegg ble brukt til å beskytte mot hekser og trolldom og kunne avverge tordenvær. Ved jonsok pyntet folk med blomster av hegg i stuen, og ved begravelse ble heggeblomster lagt på likkisten.

Heggspinnmøll

Mange har kanskje sett hegg ligne på spøkelsestrær, et fenomen som kommer av en infeksjon fra sommerfuglen Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella). Dette er en liten sommerfugl med hvite vinger og svarte flekker, som har en ettårig livssyklus. På sensommeren/høsten legger sommerfuglen eggene sine på heggetrær, og larvene overvintrer til neste sommer. Larvene lever i store silkespinnende kolonier, der spinnet beskytter larvene mens de spiser bladverket på treet. Ved større utbrudd kan det hvite silkespinnet dekke hele treet, og de infesterte trærne mister raskt bladene sine. Dette er det som gir trærne et dødt og forfallent utseende.  

Syklusene og omfanget av utbruddene kan påvirkes av klimaet. De forekommer hyppigere når temperaturen er varm om våren og sommeren. Trærne klarer ofte å sette nye blader på sensommeren og komme seg igjen etter angrep, men gjentatte angrep over flere år kan svekke trærne, og i sjeldne tilfeller føre til at treet dør.