Hassel

hasselkratt
Hasselkratt. John Y. Larsson / © NIBIO  

Du har kanskje sett de gulgrønne hasselraklene? De er svært synlige tidlig på våren. Når sola og varmen kommer, henger de der store og svulmende av pollen. I motsetning til de bitte små, men fantastisk vakre mørkerøde hunnblomstene, som bare er noen millimeterstore nakne grifler.

 
Hassel (Corylus avellana) tilhører bjørkefamilien og er sambu. De har hannlige og hunnlige blomster på samme plante. Hannraklene er gulgrønne og hengende. Hunnblomstene er små og samlet i knipper hvor bare de røde arrene er synlige. Hassel er vindpollinert, men kan også formere seg vegetativt (ukjønnet) med skudd fra røtter eller stubber. Nøttene spres av ulike fugler, ekorn og mus.
 
Historisk har sannsynligvis også menneskene tatt med seg hasselnøtter på sine vandringer. I arkeologiske utgravninger er det funnet rester etter skall av hasselnøtter som steinaldermenneskene (mesolittisk tid; 8000 - 4000 f.Kr) har spist. Sannsynligvis har de hatt med seg hasselnøtter for å spise dem, og ikke for dyrke hassel.
 
Hassel rakler beskjært.jpg
Hannrakler av hassel. Foto: Finn Måge / Norsk genressurssenter / NIBIO

Edellauvskogen i Norge - rester fra varmetida

Verdens nordligste forekomst av hassel finner vi i Steigen i Nordland. Hassel finnes i dag naturlig utbredt over hele Sør-Norge, i den boreale granskogen på klimatisk gunstige steder og i kyststrøkene opp til Nordland. Hassel er en av artene i den norske edellauvskogen. Edellauvskogene i Norge er rester etter en atskillig større utbredelse i den postglasiale varmetida (5500-500 f.Kr.).
 
Siden edellauvskogen ofte opptrer både på klimatisk og jordbunnsmessig gunstige steder, er mesteparten av edellauvskogen dyrket opp. I Europa finner vi edellauvskog stort sett bare som rester i ulendt og bratt terreng. I Norge vokser hassel gjerne som underbestand i skyggen av andre lauvtrær, eller i skogkanten. Vår hassel tilhører slekta Corylus, som bare omfatter 15 arter. Disse vokser i Europa, Nord-Amerika og Asia.
 

Nord-Europas største hasselskog

Faktisk er det i Norge vi finner Nord-Europas største sammenhengende hasselskog. Den ligger i Eikesdal i Møre og Romsdal. I dette området finnes det også andre relikter etter varmetiden, for eksempel ungarsk hjortetrøffel som danner mykorrhiza med hassel, og som bare er kjent fra noen få lokaliteter i andre deler av Europa. Hasselskogen i Eikesdal har tidligere også hatt stor økonomisk verdi for bøndene i bygda og nøttene herfra ble fraktet til hele landet.
 
Visste du at det er forbudt å sanke hasselnøtter på annen manns grunn med mindre man spiser dem opp på stedet? Dette gjenspeiler den betydningen hasselnøtter har hatt.
 

Hassel - en tidlig innvandrer

Hassel kan ha kommet til Skandinavia enda tidligere enn 5500 år f. Kr. Pollenfossiler antyder at hassel kom til de sørlige delene av Sverige allerede 11 500 år f.kr. Makrofossiler fra den skandinaviske fjellkjeden antyder også at hassel var blant de aller første artene som koloniserte det isfrie området rundt iskappa. Arten har hatt et enormt spredningspotensiale og spredningshastigheten til hassel etter siste istid er beregnet til å ha vært 1500 meter/år.
 

Hvor kom hassel fra?

Som de fleste andre varmekjære lauvtreslag er hassel trolig en innvandrer fra Sør-Europa. Basert på variasjon funnet i DNA, kan man dele hasselpopulasjonene i Europa i to genetiske grupper; en gruppe som sogner til Italia og Balkan, og en gruppe som sogner til resten av Europa.
 
Pollenfossiler tyder på at det er refugiene i Sørvest-Frankrike som har bidratt til koloniseringen av Europa. Populasjonene av hassel i Italia og Balkan ser derimot ikke ut til å ha spredt seg noe særlig nordover.
 

Genetisk variasjon i hassel i nord

Som for mange andre undersøkte trær i Europa, ser det ut til at de genetisk sett rikeste forekomstene av hassel finnes lenger sør i Europa. Allikevel finnes mye av variasjonen som er i de sørlige områdene også i populasjoner helt opp til Sør-Sverige. Det er først lenger nord at variasjonen innad i populasjonene går markant ned.
 
Nordover blir populasjonene mer forskjellige fra hverandre, fordi de er lengre unna hverandre. Med lite spredning av gener utvikler de seg også forskjellig og vi får større genetiske forskjeller mellom populasjonene. Samtidig er også små og isolerte bestander mer utsatt for det som kalles genetisk drift, det vil si tilfeldige hendelser som gjør at en del av populasjonen, og med det dens gener, blir borte.
 
 

Kultivering av hassel i Romertida

Om spredning med mennesker etter istiden har hatt noe å si for den genetiske variasjonen vi finner i naturlige populasjoner i dag er det vanskelig å si noe om. Men de mange hundre dyrkede sortene av hassel som finnes i dag er menneskeskapte. Når jordbruket spredte seg i Europa var hassel en av de første artene som ble domestisert.
 
Sannsynligvis startet dyrkingen av hassel uavhengig tre steder; i Italia, Tyrkia og Iran. I Europa fulgte dyrkingen av hassel romerne. DNA studier tyder på at romerne tok med seg italienske kultivarer til Spania. Tyrkiske kultivarer ser derimot ut til å være ganske ulike de europeiske.
 
 

Dagens foredling av hassel

Globalt satses det på produksjon av hassel basert på både vanlig hassel, storhassel og amerikansk hassel og utallige sorter. Tyrkia står for 70% av verdensproduksjonen. Foredling er med på å få fram for eksempel motstandsdyktighet mot sykdommer, størrelse på nøtter eller fettinnhold. Arvematerialet kartlegges ved hjelp av genetiske markører knyttet opp mot egenskaper. Slik kan man screene tusenvis av trær og lete etter ønskede egenskaper. 
 
I Norge jobber vi ikke med foredling av hassel, men det er viktig å ta vare på de naturlige populasjonene vi har av hassel, blant annet i Eikesdal og Steigen. Kanskje kan de vise seg å ha verdifulle egenskaper som ikke finnes andre steder?
 
 
KONTAKTPERSON
hassel_hunnblomst.jpg
Hunnblomst av hassel der vi ser de nakne griflene som stikker ut og venter på at pollen skal komme farende forbi. Foto: Jeanette Brun, NMBU.
Hasselnoetter_JBrun.jpg
Corylus avellana er det latinske navnet på vanlig hassel. Navnet Corylus kommer fra gresk "korys" som betyr hjelm, og refererer til hamsen som sitter som en liten hjelm på nøttehodet. Avella var en oldtidsby i Sør-Italia kjent for fruktavl og dyrking av hasselnøtter. Foto: Jeanette Brun, UMB
hasselnøttskall.jpg
Hasselnøtter er rike på bl. a. proteiner, folat og vitamin B og E. Sammenliknet med andre typer nøtter har hasselnøtter svært lite av mettede fettsyrer. Dette vet musene å sette pris på. Foto: Åsmund Asdal
hasselblad.jpg
Hasselbladene er mørkegrønne og brede med en kort spiss. Bladstilken er tydelig og dekket av røde kjertelhår som ser ut som små knappenålshoder. Foto: Dan Aamlid / © NIBIO
Plakat om hassel

Norsk genressurssenter har utarbeidet en plakatserie med informasjon om norske skogtrær. Følg lenken under for gratis nedlasting eller bestilling:

Til plakater om skogtrær