Furu

Furu 

Vitenskapelig navn: Pinus sylvestris

Det finnes 100 arter med furu. Vanlig furu er den eneste arten som vokser overalt i Norge.  

Furu blir brukt som stolper, hele stokker, paneler, konstruksjoner og som impregnerte materialer. En skiller gjerne mellom yteved og kjerneved. Kjernevedene i furu utgjøres av harpikssyrer og frie fettsyrer. Disse stoffene er vannavvisende, og i tillegg har harpikssyrer en sopphemmende effekt. Kjerneveden inneholder Pinosylvin (C₁₄H₁₂O₂) som har antimikrobielle egenskaper. Yteveden er i tillegg åpen og gjennomtrengelig og er derfor lett å impregnere.

Egenskapene og den kjemiske sammensetningen av et tre vil variere avhengig av blant annet av treets deler, alder og vekstforhold. Mer spesifikke tall fra deler av et tre, kan bestemmes med analyser. NIBIO kan tilby laboratorietjenester innenfor trevirkets kjemiske, fysiske og mekaniske egenskaper.

Generelt

^a) _{Wagenführ R. (1996) Holzatlas, ISBN 3-446-00900-0}

^b) _{NS-EN 350:2016}

_{^a) Wagenführ R. (1996) Holzatlas, ISBN 3-446-00900-0}

_{^b) Nordhagen E., Høibø O. A., Vestøl G. I. (2021) Egenskaper til konstruksjonsvirke av furu fra Troms og Finnmark. NIBIO Rapport 7(134); testet på planker med dimensjon 50x100, 50x150, og 50x200 mm.}

_{Kilde: Wagenführ R. (1996) Holzatlas, ISBN 3-446-00900-0}

Fysiske og kjemiske egenskaper (bartre)^†:

^†NS-EN 14961-1:2010. Solid biofuels — Fuel specifications and classes — Part 1: General requirements