Fysiske bekjempelsesmetoder

IPV_Duoparallellogram_JNE_2014-06-04_10.11.04
Utstyr med Duo-parallellogram for radrensing i kålrot sådd på drill. Foto: Jan Netland

Det er flere fysiske bekjempelsesmetoder som benyttes innen integrert plantevern. Eksempler på disse er mekanisk og termisk ugrasbekjempelse, dekking med fiberduk og bruk av gjerder for utestenging av skadedyr, og varmebehandling av småplanter og såkorn.

Mekanisk ugrasbekjempelse

Ved radrensing løsnes, rives opp, skjæres av eller begraves ugraset av faste eller roterende tinder, kniver og/eller ulike typer skjær eller børster som er montert på en ramme. Vanlig ugrasharv kan også brukes i noen  radkulturer, men da arbeider den jorda både i og mellom radene.
I kornåker er det ugrasharv, også kalt langfingerharv som er vanligst. Styrken til ugrasharva er at nyspirt frøugras som står i kornrada også blir bekjempa. Svakheten er at ugrasharving ikke virker på lysskudd av flerårig ugras som åkertistel, åkerdylle og kveke. Det er også utstyr for radrensing i korn sådd med stor radavstand f.eks 25 cm. Med slikt utstyr kan flerårig ugras kontrolleres, men det åpne kornbestandet gir gode vilkår for frøugraset.  Skal en få til radrensing i korn med vanlig radavstand trengs det meget nøyaktig styring av utstyret. Det arbeides med kamerastyring og nøyaktig GPS-styring av radrensere i korn.

Sammen med landbruksmaskinprodusenten Kverneland utvikler norske forskere en kvekemaskin. Den har flere rulleskjær, omtrent som rulleskjærene på en plog. Skjærene går ned i jorda med 20 centimeters avstand og deler opp jordstenglene til kveka. Når stenglene deles opp, stimulerer det de små stengelbitene til å sette lysskudd og bruker dermed opp det vesle de har av næring og taper i konkurransen med en dekkvekst.
For åkertistel, og kanskje òg noen andre arter med dypt rotsystem, ser det ut som de viktigste skudda kommer fra dyp der jorda ikke bearbeides med harv eller plog og må i tilfelle snittes til rett tid med et redskap som går dypt nok. Prototypen på en tistelrotkutter har tre skjer som går ved siden av hverandre, med «venger» som skjærer over ugrasrøttene i hele bredda traktoren kjører.
I radkulturer med stor radavstand som grønnsaker og potet er radrensing et meget viktig tiltak, i noen kulturer etter hvert det aller viktigste. Det har skjedd en stor utvikling innenfor radrensingsteknologien og i økende grad blir utstyret skreddersydd til de ulike kulturene og driftsmåtene.
 
Traktormonterte ugrasroboter er også på markedet f. eks Robocrop Inrow fra Garford og Robovator fra Kress. De kan fjerne ugraset i radene ved at en kniv eller skjær går inn mellom kulturplantene. Disse maskinene skiller mellom ugras og nytteplante på størrelse og er derfor mest aktuelle i planta kulturer. I sådde kulturer der ugraset spirer samtidig med kulturplantene er ugrasrenhold i raden en større utfordring. Det arbeides med utvikling av ugrasroboter med utstyr som kan gjenkjenne nytteplanta ved hjelp av bildeanalyse. Roboten luker ugraset eller dreper det mekanisk, kjemisk eller med varme.
IPV_Radrensing_JNE_2014-06-04_10.14.15.jpg
Radrensing, sett bakfra. Foto: Jan Netland
IPV_Nettinggjerde innstatt med insektmiddel web Foto Stein Winæs.jpg
Nettinggjerde innsatt med insektmiddel stenger skadedyr som kålfluer ute fra åkeren. Gulfargen virker tiltrekkende på skadedyrene. Foto: Stein Winæs.

Utestenging av skadedyr

Den formen for fysisk kontroll av skadedyr som er best kjent og mest utbredt, er bruk av fiberduk eller insektnett som legges over kulturen, slik at flyvende skadedyr på søken etter vertsplanter ikke kommer til. Det er en forutsetning at skadedyret ikke allerede er tilstede når kulturen dekkes over, da kan dekkingen få motsatt virkning. Hvis kulturen er dekket over slik at det ikke finnes inngangsmuligheter for skadedyret, kan denne metoden være svært effektiv. For noen kulturer vil klimaendringen under duk/nett være gunstig for vekst, for andre ikke.

En annen metode som også baserer seg på utestenging av skadedyret, men uten merkbar klimaendring, er gjerder av insektnett, se bilde over. Metoden bygger på at flere skadedyr, f.eks. kålflue, flyr lavt over bakken i søken etter vertplanter. Dette gjør at de støter på gjerdet på vei inn i åkeren. Gjerder som brukes mot kålfluer, har en høyde på 150–180 cm. På toppen er nettingen brettet over og mot utsiden av åkeren. Når en kålflue lander på en loddrett flate, går den oppover mot sollyset og støter på toppen som er brettet slik at flua ikke kommer videre. Metoden er mest utprøvd mot kålfluer, men også andre skadedyr som flyr lavt vil være hemmet av et gjerde, f.eks. gulrotflue, jordlopper og teger. Gjerdene kan være satt inn med plantevernmiddel for å øke effektiviteten. Mot krypende skadedyr kan gjerdet være lavere, for eksempel finnes gjerder av plast (1-talls formet) mot snegl. 
 

Fysisk barriere mot soppsykdommer

I søtkirsebær blir det brukt fysisk dekking med plast for å holde fruktene så tørre som mulig. Dette hindrer at fruktene sprekker og gjør forholdene så lite gunstige som mulig for angrep av soppsjukdommer (for eksempel gråskimmel, monilia og skjeggmugg).

IPV_Moniilia_ef-20100526-173722.jpg
Gul og grå monilia overlever vinteren i inntørka mumiefrukter. Fjerning av slike frukter er et viktig planteverntiltak. Foto: E. Fløistad.

Fjerning av infisert plantemateriale

For mange soppsykdommer er fysisk fjerning og destruering av infisert plantemateriale helt nødvendig for å hindre spredning. Eksempel på dette kan være fjerning av infiserte frukter eller bær, se over, men også greiner eller skudd. I de fleste tilfeller er det nok å få smitten ut av feltet, men i enkelte tilfeller bør infisert materiale brennes.

I flere land er det utviklet mekanisk, traktormontert utstyr for oppsamling og fjerning av gammelt bladverk som ligger på bakken i frukthager. Hvis man fjerner 95 % av bladverket, har man også fjernet 95 % av den potensielle smitten, fordi soppen som gir epleskurv overvintrer i de gamle bladene. 
 

Varmebehandling

Varmebehandling har lenge vært brukt til desinfisering av planter til utplanting, f.eks. jordbærplanter som kan være infisert med jordbærmidd. Det er her viktig å vite hva plantematerialet tåler. Skadedyr (f.eks. trips) i veksthuskulturer kan drepes ved å varme opp veksthuset. Det er svært viktig at luftfuktigheten holdes så lav som mulig, og at den aktuelle temperaturen oppnås alle steder hvor skadedyr kan gjemme seg. Jordlevende skadedyr, f.eks. trips-nymfer kan også drives fram fra jorda og sultes ut ved oppvarming til i en til to uker. Jord kan også dampes ned til 5-10 cm dybde for å drepe jordlevende skadedyr.

Mot enkelte soppsjukdommer vil også varmebehandling ha effekt, men mange plantepatogene sopper vil kreve temperaturer som er så høye at plantene tar skade av det. Et eksempel på en sykdom der varmebehandling er mulig, er Phytophthora infestans (tørråte i potet). Riktig utført vil varmebehandling av settepotetene drepe soppsmitten uten å skade potetene.

 

Flamming mot ugras

Flamming med gass (propan) er en kjent metode særlig i økologisk dyrking for bekjemping av små, ettårige frøugras før kulturvekstens oppspiring, bl.a. i gulrøtter, pastinakk, løk og andre vekster med langsom oppspiring og etablering. Flamming benyttes ofte til å svi ned ugraset i falsk såbed, som praktiseres for at flere ugras skal få tid til å spire før kulturplantene.