Integrert plantevern i Norge

Markdager er et viktig ledd i veiledningen om IPV. Her fra markdag i plantevern 2005 på Stange. Foto: E. Fløistad.
Markdager er et viktig ledd i veiledningen om IPV. Her fra markdag i plantevern 2005 på Stange. Foto: Erling Fløistad.

I EU ble prinsippene for integrert plantevern obligatorisk for yrkesbrukere av plantevernmidler fra 1. januar 2014. Første juni 2015 skjedde det samme i Norge. Prinsippene er gitt i EUs plantevernmiddeldirektiv fra januar 2009 ”Framework for Community action to achieve a sustainable use of pesticides”. IPV er kort og godt blitt standard plantevernstrategi.

Direktivet pålegger medlemslandene å legge forholdene til rette for innføring av integrert plantevern. Spesielt skal det sørges for at profesjonelle brukere har tilgang på informasjon og verktøy for overvåking og tiltak mot skadegjørere og tilgang til rådgivingstjeneste innen integrert plantevern.

Norge og integrert plantevern

Stortinget ga våren 2015 sin tilslutning til at Norge skal implementere direktivet. Kravet om at norske brukere av yrkespreparater skal anvende prinsipper for integrert plantevern ble innført med ny forskrift om plantevernmidler. Dette skjedde 1. juni 2015.

I Landbruks- og matdepartementets ”Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014)” var målsettingen:

Gjøre norsk landbruk mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler. Dette skal blant annet nås gjennom økt bruk av IPV og satsing på økologisk produksjon i tråd med regjeringens målsetninger. Etter endt planperiode skal minst 70 % av brukerne av plantevernmidler i jordbruket ha gode kunnskaper om IPV, og minst 50 % skal benytte denne produksjonsformen.

Her var det altså satt opp to konkrete mål for IPV som skulle være oppfylt innen utgangen av 2014.

Etter innføringen av ny forskrift i 2015 ble målet 100 %, og i den nye Handlingsplanen, kalt Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016-2020), er første delmål at

Yrkesbrukere skal ha et bevisst forhold til bruk av plantevernmidler og skal benytte integrert plantevern. 

Det er vanskelig å måle nøyaktig hva som er IPV og hva som ikke er det, og oppdatert informasjon om hvor mange dyrkere som bruker IPV mangler. I 2008 ble det foretatt en spørreundersøkelse blant norske bønder om bruk av plantevernmidler, og noen av spørsmålene omhandlet IPV. Det var bare 30 % som mente de hadde god kunnskap om IPV, mens 38 % oppga at de kom til å benytte IPV i framtida. Det var 29 % som svarte at de hadde benyttet IPV i perioden 2003-2008.

 

For noen områder har vi kommet langt innen IPV i Norge, særlig innen veksthuskulturer. Her er målet i handlingsplanen langt på vei nådd, fordi 86 % av tomatdyrkerne og 99 % av agurkdyrkerne brukte biologisk bekjempelse av skadegjørere i norske veksthus i 2012 (kilde: Statistisk sentralbyrå).

I EUs direktiv legges det stor vekt på at hvert land skal ha en handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler, en autorisasjonsordning for bruk av plantevernmiddel og funksjonstesting av sprøyteutstyr. Dette har vi allerede på plass. Videre har vi systemer for varsling, prognoser og skadeterskler, og strenge restriksjoner på bruk av plantevernmiddel. Sist men ikke minst har vi et velfungerende system for kvalitetssikring i landbruket (KSL) som vil være sentralt for kunne dokumentere at man har dyrket etter integrerte prinsipper. En kritisk faktor framover vil være å opprettholde et system for kontinuerlig kursing/oppdatering av kunnskap, slik at vi gradvis kan redusere bruken av plantevernmidler. Norsk Landbruksrådgiving og NIBIO vil sammen utvikle ny kunnskap og nye læringsverktøy for IPV.
Her er målet i handlingsplanen nådd! 86% tomatdyrkerne og 99 % av agurkdyrkerne brukte biologisk bekjempelse av skadegjørere i norske veksthus i 2012 (kilde: Statistisk sentralbyrå). Foto: Ragnar Vågå Pedersen