Hirkjølen naturstier

Hirkjølen demonstrasjonsområde ligger i Ringebu kommune.

Området har seks ulike naturstier av ulik lengde og med fokus på ulike tema. På stiplakatene fokuserer vi på økologiske forhold i fjellskogen og menneskenes historiske bruk av denne. Temaer som klimaendringer, naturforvaltning, biologisk mangfold og fjellskogsbruk er belyst. 

Foruten turgåere brukes Hirkjølen demonstrasjonsområde til undervisning, fagsamlinger innen skogbruk og forskning.  Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) bruker området regelmessig til undervisning innen skogfag, jordbunnslære og geologi.

Også Evenstad (iNN) med sin nærhet til Hirkjølen, bruker området til forskning og undervisning. Flere mastergrader og forskningsprosjekter har blitt utført på Hirkjølen de siste årene, blant annet ved studenter fra Universitet i Bergen.

Geologi

Under den kaledonske fjellkjedefoldningen ble forstenede grus- og sandavsetninger i dyphavet mot nordvest skjøvet innover grunnere havomåder ved Hirkjølen. Kjempestore steinflak ble stablet over hverandre og nådde antagelig opp til 1000 m over dagens topper. Disse fjellene er senere slitt ned gjennom mange istider, slik at bare rester etter skyvedekket ligger igjen. I bruddkantene mot sydøst finner du snitt gjennom disse gamle avsetningene.

Under Skjerdingfjell ligger et lag kalkstein med kalkholdig skifer over (sti 2). 
 

Planter

Sammen med klimatiske variasjoner gir dette grunnlag for et særlig stort utvalg av planter. Undersøkelser i 1930-årene viste 665 arter og underarter, og noen av disse er sjeldne i dette området. Senere undersøkelser har påvist flere spesialiserte mose-, lav- og sopparter i vernede deler av den gamle skogen i østlia.

Sydhellingene under Skjerdingfjell og Storkletten varmes raskt opp om våren. De tidligste artene (rødslidre og snømure) kan starte blomstringen alt ved månedsskiftet april/mai, mens snøen ennå ligger dyp i resten av området. Kalkholdig morene og kalksig gir næringsrik jord med rik blomstring gjennom sommeren. Du finner planter som er avhengige av kalk slik som reinrose, bergstarr og bakkesøte. Andre rike naturtyper finnes langs stinettet og på setervollene.

Dyr

Elg, rein og rådyr har faste stammer her, mens hjort av og til streifer innom. Alle de fire store rovdyrene ferdes av og til gjennom området.

Du kan treffe på eller se sportegn etter bever, rev, grevling, mår, hare, røyskatt, smågnagere, storfugl, orrfugl, lirype og en rekke arter av vade-, ande- og spurvefugler.

Vanlige rovfugler er kongeørn, fjellvåk, tårnfalk, dvergfalk og i perioder haukugle. Det er ørret i både bekker, elv og vann i nærområdet.

Ønsker du en mer dyptgående beskrivelse av plante- og dyrelivet, se nærmere på publikasjonen Hirkjølen - dyr og planter (lenke under "Publikasjoner" nederst på siden).

Kulturminner

Rikt beite og dyreliv, godt fiske, store forekomster av myrjern og etter hvert skogbruk og interessant natur har trukket folk til området gjennom mange tusen år. Torvanalyser viser at det var jegere og samlere her for nesten 9 000 år siden.

Husdyrbruk og korndyrking startet for 4 500 – 5 000 år siden, antagelig på de samme områder som det er beiter i dag. Elg ble fra gammelt av fanget i nær 100 fangstgroper som med sperregjerder stengte hele dalføret mellom Skjerdingfjell og Imsdalsvola. Sti 1 og 6 passerer to slike groper.

En overgang mellom Skjerdingfjell og Storkletten var stengt med «bogesteller», hvor det satt jegere med pil og bue og skjøt på passerende dyr (sti 2).

Myrmalm ble brukt til å fremstille jern fra starten av jernalderen. Jernholdig torv ble først brent med ved. Sti 1 passerer et blesteranlegg, og prosessen er vist ved et stort anlegg i sti 6.

I nyere tid begynte seterdriften i stor skala ved slutten av 1600-tallet og varte ut i 1950-årene. Det var helårsdrift på fire gårder ved Hirkjølen. Sti 1 og 6 passerer den ene av disse.

Bærekraftig skogbruk

Hirkjølen Forsøksområde er drevet som et senter for økologisk forskning i fjellskog og med omfattende registreringer av klima, jordbunn, flora og fauna siden 1930. Alle typer fjellskoghogst og foryngelsesmetoder er representert innen forsøksområdet. Fra gammel plukkhogst, bledningshogst, stripehogst, flatehogst, frøtrestillingshogst til dagens stedstilpassede fjellskogshogst hvor bærekraftig skogbruk er vektlagt. Kulturbestand av norske og utenlandske bartreslag  anlagt i fjellbjørkeskog nær skoggrensen viser produksjonspotensialet og muligheter for karbonlagring i et endret klima.

Det er lagt vekt på å vise hvordan skogen kan forynges, og hvilke metoder som ikke lykkes i fjellnære områder, slik som storflatehogst og stripehogst. I dagens fjellskogbruk velges hogst- og foryngelsesmetoder som tar hensyn til klima, flora, fauna og friluftsliv i tillegg til tømmer produksjon.

Partier med gammel naturskog er vernet innenfor Skardseterlia naturreservat. Dette er samtidig viktige demonstrasjons- og forskningsområder, som er tilgjengelige gjennom sti 5. Skogbruk er ellers viktige tema i stiene 1 og 3.

Naturstiene ligger i Hirkjølen demonstrasjonsområde, og er et samarbeid mellom Statskog, Skogkurs og NIBIO.