NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
Noe av Norges mest produktive matjord er del av en levende kulturarv. Jordas kvalitet er et resultat av kontinuerlig jordforbedring gjennom mange hundre år.
Sammendrag
Bekjemping av etablerte planteskadegjørere er tidkrevende og kostbart. Forebyggende og systematisk arbeid for å begrense spredningen av farlige skadegjørere kan spare næringa for store summer. Denne veilederen gir oversikt over tiltak som er sentrale for å hindre slik spredning, både inn på eiendommen og mellom ulike skifter. Blant de viktigste tiltakene er godt vekstskifte, god vekst gjennom god agronomi og friskt/rent plantemateriale, og å unngå flytting av infisert jord. En viktig forutsetning for å hindre spredning er å kjenne status for ulike skadegjørere i jorda.
Forfattere
Andrea FickeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette faktaarket setter fokus på kunnskapen vi har om rødrev som skadevolder på lam i Norge. Tapsomfanget til rødrev varierer mellom områder og år, og kan variere mellom enkeltbruk fra ingen eller liten, til en vanlig tapsårsak.
Sammendrag
Karbonfangst og -lagring med biokull er en klimaløsning som kan bidra til betydelige utslippsreduksjoner i norsk landbruk til en lav kostnad.
Sammendrag
I 2019 ble det analysert 1105 prøver av konvensjonelle ferske, fryste eller bearbeidede matvarer og 158 prøver av økologiske matvarer i overvåkingsprogrammet «Rester av plantevernmidler i næringsmidler» som NIBIO utfører på oppdrag av og i samarbeid med Mattilsynet. Prøveuttaket omfattet 120 ulike vareslag fra 65 forskjellige land. Av de 1263 prøvene var 70 % importerte og 30 % norskproduserte næringsmidler. Resultatene viser at innholdet av rester av plantevernmidler i næringsmidler på det norske markedet er lavt. I mer enn 97 % av prøvene som ble tatt ut i 2019, er innholdet innenfor de fastsatte grenseverdiene. Det var ingen funn over grenseverdi i norske produkter.
Sammendrag
Nydyrking skal bidra til å gjøre mer areal tilgjengelig til matproduksjon eller annen jordbruksproduksjon. Nydyrking av arealer går på bekostning av skog og utmark. Det er større næringsstoffavrenning fra jordbruksarealer enn fra skog og utmark, og når arealer nydyrkes og andelen jordbruksarealer øker i et område kan det også bli økt næringsstoffavrenning, økt risiko for eutrofiering og redusert vannkvalitet. Overvåkingsresultater viser at avrenningen av fosfor i gjennomsnitt er 56 ganger høyere fra jordbruksarealer enn fra skog og utmark, avrenningen av nitrogen i gjennomsnitt 17 ganger høyere og erosjonen hele 106 ganger høyere. Avrenningen av næringsstoffer fra jordbruksarealer avhenger blant annet av produksjonen. Nydyrkingsarealer med ekstensiv grasproduksjon har betraktelig lavere næringsstoffavrenning enn nydyrkingsarealer med korn, potet eller grønnsaker. Størrelsen på nydyrkingsarealet har betydning for hvor mye vannforekomsten påvirkes. Dessuten er noen vannforekomster mer følsomme for påvirkning enn andre. Det kan gjennomføres tiltak, f.eks. grasdekte kantsoner og fangdammer, som bidrar til å redusere næringsstoff-tilførslene til vannforekomster.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Heidi Udnes Aamot Guro Brodal Aina Lundon Anne-Grete Roer Hjelkrem Morten Lillemo Einar StrandSammendrag
Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for innhold av enkelte mykotoksiner i korn og kornprodukter til mat og fôr er fastsatt av Mattilsynet (i henhold til EU’s regelverk). Denne dyrkningsveiledningen gir, på bakgrunn av dagens kunnskap, råd om hvordan en kan redusere risikoen for utvikling av mykotoksiner i korn.
Sammendrag
«Mye av den beste jorda i Norge ligger i og rundt byer og tettsteder». Denne påstanden har blitt gjentatt utallige ganger. Likevel har ingen visst hvor mye av jordbruksarealet som faktisk ligger tettstedsnært. Nå har NIBIO tallfestet det.
Sammendrag
Erosjon fører til at næringsrike jordpartikler kommer ut i vassdragene våre. Det kan føre til overgjødsling og algeoppblomstring, i tillegg til at matjorda gradvis forsvinner. Det er flere tiltak som kan gjennomføres for å begrense erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksareal.