Divisjon for matproduksjon og samfunn
Animal Sense – Et kompetansesenter for ICT datainnsamling fra dyr
Formålet med prosjektet er å danne et kompetansesenter som skal jobbe med utvikling av sensorteknologi for bruk i landbruk og tamreindrift.
NIBIO lever av prosjekter - vi henter inn rundt 100 millioner kroner årlig i prosjektinntekter fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Vi har høy aktivitet innen EU- og EØS-prosjekter og vi deltar også i forskningsprosjekter i Asia, Afrika og Latin Amerika. NIBIO leder flere store internasjonale prosjekter med fokus på matsikkerhet og klimaendringer. Prosjektlisten er ikke fullstendig.
Formålet med prosjektet er å danne et kompetansesenter som skal jobbe med utvikling av sensorteknologi for bruk i landbruk og tamreindrift.
Reindriftsnæringen møter på lik linje med landbruksnæringen i nord, utfordringer med rekruttering og opprettholdelse av en bærekraftig næring. Forbrukerne etterspør økologisk og naturlig produsert mat, i tillegg til god dyrevelferd i alle produksjonsledd. Reindriftsnæringen og produksjon av reinkjøtt utnytter arktiske naturressurser i de tre nordligste fylkene. Dyrene er lite håndtert av mennesker og kan derfor oppleve samling, flytting, sortering og merking som svært stressende. Vi foreslår her et prosjekt som skal undersøke stressbelastningen hos tamrein håndtert manuelt og ved hjelp av innovative teknologiske system for flytting, driving, veiing, fiksering og sortering.
I Norge er reindrift hovedsakelig nomadisk. Dyrene flyttes over store områder minst to ganger i året og de samles i gjerdeanlegg der individer fanges, holdes fast og merkes, medisineres eller sorteres ut til slakt. Arbeidet gjøres manuelt, ofte under lave temperaturer og med relativt stor risiko for belastningsskader for reindriftsutøveren. Formålet med dette prosjektet var å kartlegge kritiske faktorer i reindriftsutøvernes arbeidsmiljø og behovet for helse, miljø og sikkerhetstiltak for denne arbeidsgruppen i Norge i dag.
Selvrekrutterende kjøttproduksjon med bevaringsverdige husdyrraser kan for mange oppfattes som en marginal og lite innbringende geskjeft. Bønder som baserer sin produksjon nettopp på disse små og lettbeinte kyrne mener at gamle rasene utnytter utmarksbeite meget godt og produserer svært tilfredsstillende, deres størrelse tatt i betrakning. Formålet med dette prosjektet var å kartlegge og dokumentere hvordan tilvekst, hold og brystmål hos en besetning med storferasen vestlandsk fjordfe utviklet seg over flere år og beitesesonger. Hva er normal størrelse og vekt på en voksen ku av rasen? Og hvilken tilvekst kan en forvente hos kalv som går fem måneder på utmarksbeite sammen med sin mor? Det var noen av spørsmålene vi ønsket å besvare.