Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Genredigering av epler for bedre sykdomsresistens og holdbarhet
Epler er den frukten det dyrkes mest av i Norge, og årlig høstes det mellom 12-19 000 tonn her i landet (SSB). Epleskurv forårsaket av soppen
NIBIO lever av prosjekter - vi henter inn rundt 400 millioner kroner årlig i prosjektinntekter fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Vi har høy aktivitet innen EU- og EØS-prosjekter og vi deltar også i forskningsprosjekter i Asia, Afrika og Latin Amerika. NIBIO leder flere store internasjonale prosjekter med fokus på matsikkerhet og klimaendringer. Prosjektlisten er ikke fullstendig.
Epler er den frukten det dyrkes mest av i Norge, og årlig høstes det mellom 12-19 000 tonn her i landet (SSB). Epleskurv forårsaket av soppen
Gråskimmel er en vanlig sopp som kan skade mange ulike planter. I norsk skogplanteproduksjon er gråskimmel en av de mest problematiske skadegjørerne. I dag bruker skogplanteskolene kjemiske plantevernmidler for å bekjempe gråskimmel, men stadig flere preparater mister godkjenning. Dette gir mer hyppig bruk av de gjenværende preparatene og økt risko for soppmiddelresistens. Metyl-jasmonat (MeJA) er et naturlig plantestoff som kan brukes til å «vaksinere» granplanter mot skadegjørere. Nyttige bakterier som finnes naturlig sammen med gran kan også bidra til å beskytte plantene mot patogener. I dette prosjektet vil vi teste om behandling med MeJA og «snille» bakterier kan beskytte granplanter mot gråskimmelsmitte. Dersom det lykkes, kan denne strategien brukes i en integrert plantevernstrategi og redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i norske skogplanteskoler.
I dette prosjektet fokuserer vi på den del av fytobiomet som kalles mikrobiomet. Vi identifiserer de mikroorganismene som er assosiert med bedre plantehelse og grøde/utbytte hos potet og hvete. Pluss de mikroorganismene på frø som påvirker spireevnen. Hovedmålet er å finne alle bakterier, sopp og oomyceter som er tilstede.
Skadedyr og sykdommer ødelegger 20-40 prosent av verdens plantebaserte matproduksjon og for enkelte vekster er tapene enda høyere. Det viktigste tiltaket for å redusere avlingstap har vært å bruke kjemiske plantevernmidler og resistente sorter, men til tross for disse tiltakene holder tapene seg stabilt høye.