Kuldetolerante grønnsaker kan bidra til landbruksproduksjon over hele landet og gi økt verdiskapning

Befolkningen øker og SSB anslår at det innen 2030 vil være 20 % flere mennesker i Norge. Nye grønnsaker og nye produkter er etterspurt, fordi forbrukerne blir stadig mer reisevant og flere har flerkulturell bakgrunn. Med å utvide til en ekstra grønnsakssesong med kuldetolerante grønnsaker, ivaretas en del av forbrukerinteressene omkring grønnsaker som en del av et sunt kosthold.

Norge er et land med store variasjoner i mikroklima, og mange steder har svært gode muligheter for å utvide grønnsaksproduksjonen med en "vinterproduksjon", til eksempel kystnære steder i Nord-Norge, Sør- og Vestlandet. Kuldetolerante grønnsaker har ved ulike utprøvinger utviklet et godt grønnsaksutvalg, med høstinger helt ut i desember på de beste plassene.

Vi kjenner til rosenkål, grønnkål og enkelte reddiker kan høstes ute på jordene langt ut på senhøsten/vinteren, men det finnes flere interessante nye grønnsakstyper som kan høstes til friskkonsum med god kvalitet, også vinterstid (Skar, Seljåsen, 2010).

I 2008 ble det etablert kontakt mellom Bioforsk Landvik/forsker Siv Skar og NLR Telemark ved ringleder Arnulf Rein og deres arbeid omkring asiatiske grønnsaker med prosjektet "Mat for etniske minoriteter". Her ble det prøvd ut mange nye grønnsaker, frukt og bær med opprinnelse fra Asia og Østen, spesielt fra Hokkaido-halvøya i Japan. Nye grønnsakssorter ble prøvd ut, og mange var i slekt med kålvekster, bladbeter, flere ulike rotgrønnsaker, belgvekster, med flere (Schärer, 2009).

Et 4-årig Innovasjon Norge-prosjekt ble startet i 2009 på Bioforsk Landvik (NIBIO Landvik) med formål å tilpasse sortsmaterialet til en del av de nye grønnsakene. Flere av de testede genetiske variantene, fikk stokkrenning ved lange daglengder, og ga derfor liten avling.

Erfaringen fra dette prosjektet, er bakgrunnen for en uttesting sesongen 2014-2015, for å se om nye grønnsaker kan gi en ny sesong for å ivareta forbrukerinteresser og videreutvikle Norge som matnasjon (Gryteland, 2013). En produksjon som går ut over høsten, kan også være miljømessig positivt bidrag som såkalt fangvekst, for å binde nitrogen og dermed beskytte mot utvasking av næringsstoff. Det er utført interessante observasjoner på at årsaken til at en del av de nye grønnsakene er kuldetolerante, kan være at vekstpunktet er beskyttet under kalde dager og gjør at plantene fortsetter å vokse når dagtemperaturen er på pluss-siden (Skar, 2010).

Mye arbeid er utført de siste årene i ulike prosjekt landet over innen grønnsaker med asiatisk bakgrunn. Det er ønskelig å samle inn informasjon om de beste grønnsakstypene som er kuldetolerante for en utvidet sesong: sensommer/høst/tidlig vinter og tidlig vår for enkelte arter som overvintrer. Erfaringer fra tidligere arbeid, både i NIBIO/Bioforsk på Landvik (Skar, 2011), i Skien og Viken-området, er blitt tatt hensyn til ved planleggingen av dette prosjektet.

Formålet for prosjektet er å teste kuldetolerante grønnsaker for en «vintersesong» som kan være med å bidra til å øke dyrkingsperioden for grønnsaker, og gi et operativt landbruk over hele landet. Videre kan det øke verdiskapningen gjennom gode kompetansemiljø, få konkurransedyktige verdikjeder/inntekter av friskkonsum av grønnsaker i vintersesongen og utvikle robuste produksjonsenheter. Prosjektet har jobbet med å etablere kunnskapsstatus for kuldetolerante grønnsaker ved kunnskapssøk/-utveksling. Videre ble det valgt ut arter og sorter innen kuldetolerante grønnsaker for videre testing. Nøkkelområdene for utprøving av de utvalgte arter og sorter (lokale tilpasninger til klima), ble Tromsø i nord, Ås i øst og Landvik i sør. Det ble testet sortenes egnethet ved dyrkningsforsøk i de ulike områdene.