Beiteovervåkning av grågås gjennom en hel vekstsesong

Grågåsa kan spise opptil 60% av gresset hvis den tillates å beite fritt, og kan legge igjen opptil 100 kg ekskrementer (våt vekt) per dekar. Beiteskadene er så omfattende at de påfører gårdsdriften der det er mye grågås betydelige økonomiske tap (se Aarseth m.fl. 2018 og Aarseth 2019). Samtidig øker grågås-bestanden, mest sannsynlig p.g.a. klimaendringer, den ankommer tidligere og tidligere hvert år og trekker vekk senere og senere på høsten. Nå oppholder grågåsa seg i hekkeområdene i Troms i opptil 7 måneder hvert år, og tidsrommet den kan påføre innmarka beiteskader utvides dermed stadig. Spesielt for mange nordnorske gårdsbruk langs kysten er at utmarksbeitet for grågåsa er relativt godt gjennom hele vekstsesongen. Her beiter den i perioder på gress, bær og urter, mest sannsynlig når disse har høy energi og fordøyelighet. Men studier tyder på at grågåsa allikevel velger å beite på innmarka der denne er lett tilgjengelig.

Det er en rekke tiltak som kan gjennomføres for å holde grågåsa borte fra innmarka, spesielt i kritiske perioder, som rett før slåtta. 

"Det er derfor viktig å kunne anslå når beitetrykket fra grågåsa er høyest slik at skadefelling/andre skremmetiltak kan intensiveres i disse periodene."

Det er mange oppfatninger av når grågåsa kommer for å beite i løpet av døgnet og når beitebesøkene er mest intense i løpet av en sesong. Dette kan skyldes variasjoner i størrelsen på lokal bestand, om grågåsa hekker i området, topografi på innmarka, om innmarka ligger i trekkruter for grågås eller rett og slett for lite og mer tilfeldig observasjon. Det siste gjelder nok for de fleste områder uansett, og det er ofte kun jegere som observerer grågås på innmarka om natta. Men ingen har observert beitebesøk på innmark døgnet rundt gjennom en hel sesong (personlig, etterspurt og kommunisert kunnskap).

I dette prosjektet har NIBIO gjort akkurat dette for å få et fullstendig bilde av beitetrykket fra grågås på innmark 24/7 gjennom en hel sesong. Dette er viktig for å sette inn fungerende skremme-tiltak i kritiske perioder for dermed å unngå for omfattende beiteskader. Prosjektet anses som viktig for nordnorske gårdsbruk og er ønsket av næringa selv (personlig kommunikasjon med bønder på e.g. Musvær, Kjøtta og Grytøya). 

Fem jorder på Musvær i Tromsø kommune ble overvåket med viltkameraer på timelapse-funksjon (et bilde i timen i 24 timer i døgnet) fra 25. april til 26.august 2020. Til sammen 19 viltkameraer tok ca. 54 000 bilder gjennom hele sesongen og alle disse bildene er analysert og antall grågås, hvitkinngås og kortnebbgås registrert. Bildene ga svært interessant kunnskap om når på døgnet og når på sesongen grågåsa (som hekker på Musvær) beiter på jordene. Og ikke minst ga de mye kunnskap om grågåsas adferd og utfordringer gjennom en hel sesong på Musvær.