Grågåsa – fra jordet til bordet

mg201603_DSC_4923

Grågås (Anser anser). Foto: Morten Günther.

Grågåsa kan spise opp mot én kilo gras hver dag. Dersom det er mange av dem kan grågåsa gjøre betydelige innhogg i grovfôrmengden som produseres. Et nytt forskningsprosjekt skal beregne kostnadene knyttet til grågåsas beiting og se på muligheter for nye måter å utnytte grågåsa på.

- Vi ligger helt på grensen for å produsere nok fôr til husdyra våre, og beiting fra grågås er en reell utfordring, forteller Ole Henrik Enoksen, bonde i det idylliske øysamfunnet Musvær rett vest for Kvaløya utenfor Tromsø.

Bestanden av grågås har økt jevnt siden 1970-tallet og teller i Norge nå omtrent 100 000 individer på høsten. Grågåsa kan, i perioder der den trenger mye næring, spise opptil én kilo gras hver dag. Dersom det er mange av dem på samme sted kan grågåsa gjøre betydelige innhogg i grovfôr-mengden som produseres – både på store og små gårdsbruk.

Juni 2016 (38)
Musvær, et geitebruk med 165 dyr, er et idyllisk øyrike utenfor Kvaløya. Lokalbefolkningen har i mange år forsøkt på ulike måter å skremme grågåsa vekk fra jordene. Foto: Jo Jorem Aarseth.

Går utover avlinga

I tillegg til å spise mye gras etterlater grågåsa store mengder avføring på jordene, avføring som ender opp i graset som høstes. På denne måten reduseres også kvaliteten på grovfôret som bøndene produserer. I tillegg tråkker grågåsa ned graset, noe som i enkelte perioder, når det er mange gjess på besøk rett før slåtten, vil redusere avlingen.

Men hvor mye koster grågåsa bonden? Og er det egentlig slik at grågåsa kun skal sees på som en pest og en plage? Kan den ikke også være en delikatesse? For å undersøke dette nærmere har NIBIO igangsatt et nytt forskningsprosjekt, på Musvær i Tromsø kommune. Her har grågåsas beiteskader historisk sett vært et stort problem.

Musvær er et geitebruk med 165 dyr. Lokalbefolkningen har i mange år forsøkt på ulike måter å skremme grågåsa vekk fra jordene. Deres erfaring er at såkalt skadefelling, felling av vilt som gjør skade der skaden utføres, er den eneste metoden som virkelig holder gåsa borte.

Grågåsskit - Foto Jo Jorem Aarseth - NIBIO
I tillegg til å spise mye gras etterlater grågåsa store mengder avføring på jordene, avføring som ender opp i graset som høstes. Foto: Jo Jorem Aarseth.

Bonden rammes

En av dem som har vært rammet av grågåsas beiting er bonde Jarle Morten Enoksen. Han forklarer at grågåsa er en meget sky fugl og den registrerer svært raskt om jordene er farlige å oppholde seg på.

- Selv etter bare et døgn med jakt begynner gåsa å sky jordene, så jevn jakt holder faktisk jordene fri for gås, forklarer Enoksen.

- Det er over 40 ulike fuglearter som hekker på Musvær, og andre skremmemetoder enn jakt er forsøkt, men disse har enten ikke virket eller er etisk uforsvarlige

Problemet med grågåsa er ikke nytt. Med jevne mellomrom dukker det opp i media.

Grågåsa på Musvær - Foto Jo Jorem Aarseth - NIBIO
Slik ser et vekstbur ut. Forsøkene våre foregår på 6 jorder. Dette bildet er tatt tidlig i mai i år. Vekstburet beskytter vegetasjonen mot beiting, og blir et mål på maksimal produksjon på jordene. På dette jordet drives det kontinuerlig skadefelling av grågås for å hindre den fra å beite. Det må jaktes cirka hver tredje dag for å holde gåsa borte fra jordene. Foto: Jo Jorem Aarseth, NIBIO.

Forsker på omfanget

En av dem som skal forske på grågåsa og beiting er avdelingsleder og forsker ved NIBIO i Tromsø, Jo Jorem Aarseth. Han forklarer at det er betydelige skader fra grågåsas beiting.

- Bøndene i Troms og Finnmark anslår betydelige beiteskader fra grågåsa og det er det ingen grunn til å tvile på.

- Allikevel er det viktig for forvaltningen, og ikke minst bøndene selv, å få undersøkt og påvist, på en vitenskapelig måte, hvor stor skade grågåsa egentlig påfører et mellomstort gårdsbruk i Nord-Norge, forklarer Aarseth.

Målet med grågås-prosjektet er tredelt. Effekten av skadefelling som virkemiddel for å holde grågåsa borte fra jordene skal undersøkes. Dernest skal det økonomiske aspektet måles og beregnes. Hvor mye økonomisk skade påfører grågåsa gårdsdriften på Musvær? Og til slutt i prosjektet skal forskerne, i samarbeid med lokale gourmetkokker i Tromsø, undersøke grågåsas potensiale som ren arktisk lokalmat av høy kvalitet og dermed som grunnlag for en viktig ressurs.

Sikte - Foto Jo Jorem Aarseth - NIBIO
Det er gitt tillatelse til å felle inntil 35 grågås i perioden 28. april – 29. juni og 10 grågås i perioden 1. august – 15. august (ordinær jaktstart er 15. august). Målet med skadefellingen er ikke å redusere bestanden, men å holde grågåsa helt borte fra jordene. Foto: Jo Jorem Aarseth, NIBIO.

Hvor mye spiser gåsa for på Musvær?

Effekten av skadefelling og ikke minst hvor ofte skadefellingen må gjennomføres for å ha effekt er viktig å få klarlagt. Det må være praktisk mulig for bøndene å gjennomføre skadefelling hvis denne metoden skal kunne brukes. Det vil derfor bli viktig å sette opp en jaktplan som kan gjennomføres i praksis:

- Målet med skadefelling er ikke å redusere bestanden av grågås, dette gjenspeiles i det beskjedne antallet gås det er gitt tillatelse til å felle, men å skremme den fra å beite på jordene, forteller NIBIO-forsker Jo Jorem Aarseth.

Rent praktisk utføres forsøkene på Musvær ved at skadefelling gjennomføres på tre av seks jorder. To jorder er fristed for gåsa der de kan beite fritt, og et jorde rett ved gården er ikke, eller svært lite besøkt av gås på grunn av gårdsaktivitet. Forskerne skal så beregne maksimal grasproduksjon på alle jordene, og dette vil gi et mål på hvor mye grovfôr Musvær kan produsere. Siden gjessene ikke beiter jevnt over hele jordet skal tilfeldige målinger av veksten på områder utenfor vekstburene gjennomføres. Dette vil gi et mål på hvor mye skade grågåsa har påført gjennom sesongen, på jordene der den tillates å beite og der det gjennomføres skadefelling.

Forskerne foretar målinger rett før hver slått, og siden Musvær er en øygruppe der det kun er gås som beiter på jordene, påvirkes ikke disse av beiting fra rein. Til slutt beregnes så hvor mye fôr som må kjøpes inn for å erstatte tapet og dermed hva skadene gåsa gjør på jordene potensielt koster gårdsdriften på Musvær.

Grågås-prosjektet vil også se på hvor lenge avføringen fra gåsa blir liggende på jordene og hvor mye av denne som kommer med i innhøstet gras. Dette vil gi et mål på kvaliteten av grovfôret.

 

Verdifull lokal kunnskap

Forskerne gjennomfører undersøkelsene og målingene i nært samarbeid med de lokale bøndene på Musvær, og Aarseth forklarer at forskerne er veldig opptatt av den tradisjonelle og lokale kunnskapen om gås og dyreliv generelt. 

- Bøndene på Musvær har bidratt betydelig til prosjektet og jeg synes dette fremstår som et veldig godt eksempel på hvordan et samarbeid mellom lokalbefolkning og forskere faktisk kan høyne kvaliteten på forskningsprosjekter, forklarer Aarseth. 

- Jarle og Ole Henrik Enoksen sin kunnskap om den lokale grågås bestanden har vært svært viktig for prosjektet, og det er veldig nyttig å diskutere ulike praktiske løsninger og eventuelle endringer med dem. De sitter også på veldig mye kunnskap om utviklingen av bestanden helt tilbake til 1970-tallet, i tillegg til omfattende biologisk kunnskap om grågåsa. 

For de lokale bøndene på Musvær er grågåsa en naturlig del av dyrelivet. 

- Vi ønsker ikke at den skal forsvinne, det vi ønsker er at den holder seg til sitt naturlige føde, avslutter Musvær-bonde Jarle Enoksen.

KONTAKTPERSON
Et grågåspar har landet på et jorde på Musvær klokka 04:00. Kort tid etter lander det mange flere. Tidlig på våren går det hardt utover skudd som ligger i jorda, og beiteskadene kan bli store selv før bonden har gått til fjøset. I tillegg legger gåsa igjen store mengder avføring som kan ligge på jordet i månedsvis, et fellestrekk den har med andre beitedyr. Foto: Jo Jorem Aarseth, NIBIO.
NIBIO ved Holt i Tromsø har igangsatt et prosjekt der beiteskadene av grågåsa (Anser anser) skal kvantifiseres og tallfestes. Prosjektet er finansiert med midler fra Forskningsrådets regionale forskningsfond for Nord-Norge (RFFNORD), og er et samarbeid mellom NIBIO og Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Fra prosjekt til gourmetrestaurant

Av bonden sees grågåsa på som en plage, men grågåsa kan også være en betydelig og velsmakende ressurs. Bryststykkene på grågåsa kan gi opptil 1,2 kilo rent kjøtt. Kanskje er ikke grågåsa bare en plage, kanskje kan problemet snus og bli til en ressurs for bøndene?

– Tenk så kult det hadde vært om vi kunne snudd hele situasjonen fra et problem for bondens åker til et velsmakende måltid som turister og lokalfolk ville betalt godt for å nyte, spør prosjektleder for grågås-prosjektet Jo Jorem Aarseth.

– For å bidra til å øke bruken av grågås kjøtt i restaurantbransjen har vi levert grågås til Mathallen i Tromsø, en gourmetrestaurant som har som mål å utvikle velsmakende retter fra lokale, arktiske råvarer.

– Jeg har selv spist grågås, og det smaker fortreffelig. Men kanskje kan Mathallens kokker bidra til å øke oppmerksomheten omkring grågås generelt som en velsmakende matressurs. Tradisjonelt står ikke grågås-jakt så sterkt i Troms og Finnmark, så prosjektet har også et mål om å bidra til økt jakt på grågås, som igjen vil bidra til å bremse den store veksten i bestanden, forklarer Aarseth.

Lekre retter av grågås

Gunnar Jensen er kjøkkensjef på restaurant Mathallen i Tromsø. Han forteller at de har testet og eksperimentert med matretter laget fra både lår, vinger, hjerte og bryst fra grågåsa.

– Vi tørket, speket og røkte kjøttet, og det ble utrolig velsmakende. Vi er svært fornøyd med råvaren og tar gjerne tar imot mer grågås, forteller Jensen.

Prosjektleder Jo Jorem Aarseth forteller at mange tenker på grågåsa som en sjøfugl, og at den dermed ikke smaker så godt.

– Men grågåsa er jo vegetarianer, den elsker friskt gress, fra de frodige beitene her nord, og det er derfor mer naturlig å betrakte den som en ku med vinger, forklarer han.

Mathallen i Tromsø er en gourmetrestaurant som skal eksperimentere med grågåskjøtt og forhåpentligvis trylle frem velsmakende retter. Vill grågås passer svært godt inn i restaurantens satsing på lokale og arktiske delikatesser. Foto: Jo Jorem Aarseth, NIBIO.
Kun grågåsa hekker på Musvær, men øygruppen besøkes i korte perioder også av en rekke andre gåsearter og disse gjør også skade. Her beiter Kvitkinngås i mai. Det er kun tillatt å felle grågås, og kvitkinngås (Branta leucopsis) må derfor skremmes vekk med lyd. I tillegg har også tundragås (Anser albifrons), kortnebbgås (Anser brachyrhynchus), ringgås (Branta bernicla), sædgås (Anser fabalis), kanadagås (Branta canadensis) og snøgås (Anser caerulescens) blitt observert på Musvær Foto: Arne Vidar Olsen.
Om Skadefelling

Kommuner, fylkesmenn og i særskilte tilfeller direktoratet kan gi tillatelse, utenom ordinær jakttid, til felling av viltarter som gjør skade på næringsinteresser eller potensiell akutt skade for viktige samfunnsinteresser. Det er derfor et svært vidt spekter i arter, skadetyper, skadetidspunkt mv. Det forutsettes at både de som utsettes for skade, og de ulike myndighetsnivå som gir tillatelse, legger til grunn at skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet.

Hjemmel: LOV-1981-05-29-38-§14LOV-1981-05-29-38-§14a jf LOV-2009-06-19-100-§77FOR-1982-04-02-592.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.