Alunskiferjord – Overføring av tungmetaller og radionuklider til mat
Slutt: des 2021
Start: sep 2016
Alunskiferjord inneholder større mengder potensielt helseskadelige sporstoffer enn annen jord (halvmetaller som arsen, tungmetaller som kadmium og radionuklider som radium). Disse tas opp i planter i varierende grad. Hvor mye som tas opp er avhengig av sporstoffenes iboende egenskaper, av ulike planters evne til å ta opp disse, og av dyrkingspraksis. Det er for eksempel godt kjent at kalking kan redusere opptak av de fleste tungmetaller. Likeledes kan ulike gjødseltyper påvirke opptaket ved at de har ulik evne til å forsure rotsonen eller gjøre denne mer alkalisk.
| Start- og sluttdato | 01.09.2016 - 31.12.2021 |
| Prosjektleder | Erik J. Joner |
Prosjektets delmål er å:
Kartlegge omfanget av alunskiferjord i Øst-Norge
Måle mengde og variasjon i innhold av potensielt skadelige sporstoffer
Måle overføringsfaktorer til ulike matplanter
Vurdere effekten av dyrkingstekniske virkemidler som kan redusere opptak av potensielt skadelige sporstoffer (kalking, gjødsling, jordarbeiding, bruk av biokull)
Vurdere eksponering for potensielt skadelige sporstoffer fra støv ved jordarbeiding og anleggsarbeid.
Utarbeide en rapport om hvilke muligheter som finnes for å redusere inntak av potensielt skadelige sporstoffer hos de som bor i og rundt disse områdene.
Prosjektet vil dels baseres på prøvetaking av jord og planter i felt (screening), dels på feltforsøk/karforsøk der effekten av ulike dyrkingsteknikker og jordforbedringsmidler sammenliknes. Prosjektet vil gå over 5 år og ledes av seniorforsker Erik Joner, som har lang og bred erfaring med ulike miljøgifter, overføring til planter og økotoksikologi.
Et viktig premiss for prosjektet er å kommunisere godt med grunneierne og informere om arbeidet og resultatene underveis, samt å ta dem med på utforming av forsøk der vi prøver ut ulike dyrkingsmessige tiltak som kan redusere opptak i planter (plantevalg, gjødsling, jordarbeiding, kalking og annen jordforbedring). Vi vil arbeide for en bedre forståelse av mulig risiko og hvordan risiko kan reduseres på grunneiernes premisser. Utforming av rapporter fra arbeidet vil likeledes skje i samråd med grunneierne.