Hopp til hovedinnholdet

Vepsen som snylter

ef-20140527-125214

Snylteveps på kirsebærblad med kirsebærbladlus. Foto: Erling Fløistad.

Snyltevepsene er litt som Klatremus - de går helst på besøk for å få noe å bite i. Og de kan være til god nytte for hageeiere.

De snylter på insekter og andre leddyr som edderkopper og tusenbein. Og mange av dem dreper skadedyr som angriper blomster, frukttrær og bærbusker i hagen. Derfor er snyltevepsen viktig å ha i hagene våre: Den bidrar til å holde skadedyrene borte.

 

Tusenvis av arter

Det er funnet 2000 snyltvepsarter i Norge, men det antas at her kan være minst 4000 arter til.

De forskjellige snyltevepsartene er gjerne høyt spesialiserte og snylter på bare en eller noen få nærstående insektarter.  

Snyltevepsslektens sorte får er imidlertid de mange artene som snylter på de nyttige snyltevepsene.

Disse kalles hyperparasittoider, og kan ødelegge for den biologisk bekjempelsen ved å drepe de snyltevepsene som snylter på skadedyret.

ef-20100324-123356
Snyltevepsen Aphididus colemani kan kjøpes og brukes til å bekjempe bladlus. Foto: Erling Fløistad.

To strategier

Snyltevepsene har to hovedstrategier for snyltingen sin, forklarer insektforsker Nina Svae Johansen fra NIBIO:

– Noen arter legger ett eller flere egg inne i skadedyret og har larver som ernærer seg og utvikler seg der mens skadedyret er i live. På denne måten får larvene fersk mat gjennom hele larveperioden, og skadedyret drepes først rett før snyltevepslarvene er ferdig utviklet. Andre snyltevepsarter legger eggene sine utenpå eller rett ved skadedyret, og har larver som snylter på skadedyret utenfra. 

De voksne snyltevepsene lever i vegetasjonen i hagen. For å få næring til eggproduksjonen tar noen arter til seg nektar, pollen eller honningdugg, mens andre arter spiser av vertinsektet – og noen gjør begge deler.

Snyltevepsene er mer eller mindre gode flygere. Hvor effektive de er når de søker etter skadedyr å snylte på, varierer deretter.

– Duftstoffer fra planta og skadedyrene de vil snylte på, er viktige spor som snyltevepshunnene kan registrere på lang avstand, forteller Svae Johansen. 

ef-20140714-205745
Snylteveps legger egg i rosebladlus. Foto: Erling Fløistad.

Stikker ikke

Snyltevepshunnene har en eggleggingsbrodd som kan være ganske lang - særlig hos snylteveps som parasitterer insektlarver inne i stammer og greiner på trær.

Denne eggleggingsbrodden kan kanskje se skummel ut, men denne bruker de kun til å legge egg i vertinsektet.

– De stikker ikke oss mennesker, og er dermed helt ufarlige for oss, sier Svae Johansen.

 

Bra å ha i hagen

Hun anbefaler å gjøre hagen til et godt levested for snylteveps for å bekjempe skadedyr gjennom å dyrke rikelig med nektarproduserende blomster. 

– Dyrk gjerne blomstene innimellom grønnsaker og bær og under frukttrærne. Da finner de voksne snyltevepsene både nektar å spise, partner å pare seg med og skadedyr å snylte på innenfor en kort avstand, og slipper å sløse bort tid på å lete etter disser ressursene, påpeker insektforskeren.

Ukas småkryp logo.jpg
Snylteveps

Latinsk navn: Apocrita

Insektgruppe: Orden veps (Hymenoptera)

Utseende/Kjennetegn: Mer eller mindre slanke, oftest helt eller delvis svarte veps. Snyltevepsene er en artsrik insektgruppe, og de ulike artene har forskjellig størrelse, utseende og vingemønster. Størrelsen på snyltevepsen står i forhold til størrelsen på det insektet og utviklingsstadiet de snylter på. De minste er bare 0,2 mm lange og parasitterer insektegg. De artene som parasitterer store insekter og utviklingsstadier kan være opptil 4 cm.

Økologisk rolle: Parasittoider (snylter på insekter og andre ledd-dyr)

Betydning for hagen: Mange arter er nyttedyr

Hvor finner du dem: Snylteveps finne i hele Norge, men de ulike artene kan ha forskjellig utbredelsesområde.

 

Kilde: Nina Svae Johansen, forsker entomologi, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.