Utfordrende sesongstart for norske golfbaner

1 Landvik hoved Bilde skader 15 april 2_2_15apr_te

Vinterskader på forsøksgreen ved Landvik slik det så ut 15. april i år. Foto: Tatsiana Espevig.

Mange golfbaner må nå sette inn ekstra tiltak for å reparere ødelagte greener. Vinterskader er ikke noe nytt i Norge, men årets vinter var sjeldent vanskelig og fører til forsinket sesong. Reetablering kan fremskyndes, men det straffer seg å åpne baner for tidlig, poengterer NIBIOs greenforskere.

- Det finnes dessverre ingen kvikk fiks, sier forsker Trygve Aamlid i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Norske og svenske forskere har gjennomført flere praktiske forsøk med resåing av vinterskadde greener. Jordtemperaturen avgjør, og når denne synker under ti grader går alt svært sent.

- Selv om greenkeeperne gjør alt riktig, må vi forvente en reparasjonsperiode på minimum seks uker, skriver greenforskere i NIBIO i en fagartikkel i norskgolf.no.

2 Landvik overdekking etter vinterskade P1010044
De fleste forsøksgreenene er resådd og ligger under duk. Foto: Trygve Aamlid.

Alvorlig for klubbene

- Situasjonen er svært dramatisk hos mange klubber, sier anleggssjef Pål Melbye i Norges Golfforbund til nettstedet som eies av Golfforbundet. Flere golfbaner har fått hard medfart i vinter, og noen steder blir det ikke sesongstart før langt ut på sommeren.

Resultater etter vinteren varierer ekstremt mye. Både mellom baner og ulike arealer på samme bane. Norges Golfforbund har hovedsakelig fått rapporter om skader fra Østlandet. Men Melbye utelukker ikke at problemene også gjelder en større del av landet, og vil sende ut en spørreundersøkelse til alle klubber, ifølge norskgolf.no.

Heller ikke NIBIO sine forsøksgreener på Landvik ved Grimstad har sluppet unna. – Skadene er de mest alvorlige siden vi startet med golfgress-forskning i 2002, sier Trygve Aamlid i NIBIO.

3 nær overvintringskader Landvik
Slik ser noe av greenen ut på Landvik i dag (under plasten). Foto: Trygve Aamlid.

Viktig forskningsområde

De nordiske golfforbundenes forskningsstiftelse, STERF, har utpekt «Turfgrass Winter Stress Management» som et av sine viktigste forskningsområder.  Som avslutning på et fireårig forskningsprosjekt ble det arrangerte et internasjonalt seminar sist høst, der nærmere hundre greenkeepere, forskere og rådgivere fra flere land deltok.

At de nå, et halvt år senere, opplever de mest alvorlige vinterskadene på flere år, viser at det fortsatt er stort behov for mer kunnskap, understreker forsker Trygve Aamlid.  

Norge har et tøft klima, noe som ofte får følger for landbruket gjennom vinterskader, oversvømmelser eller storm. At vinterskader også kan ramme golfbaner bør ikke overraske noen, mener greenforskere.

4 Vestfold GK
Nåsituasjon ved Vestfold Golfklubb, der de har resådd en putting green uten bruk av duk. Foto: Privat.

Vinterstress

- På greener som daglig klippes på 3-4 millimeter, og der det spilles opp til 30 000 golfrunder per år, utsettes grasplantene for mer stress enn noen andre steder, poengterer Trygve Aamlid og de andre greenforskerne i sin artikkel.

- Vi har tidligere opplevd at tunrappgreener og fairway-ruter med raigras går ut om vinteren. Men i år er det også mange greener med den vintersterke arten krypkvein som har gått ut.

Skadene henger sammen med isdekke, men andre faktorer har også betydning, mener forskerne. Derfor er skadebildet komplekst på mange golfbaner, med små forskjeller mellom greener der gresset har overlevd og greener der det er dødt.

Foto 1 sammenstilling TE
En levende tunrappgreen i slutten av januar 2018 etter snø- og isfjerning i begynnelsen av januar (over), og samme green som er dø den 15.april etter snø- og isfjerning i midten av mars. Foto: Tatsiana Espevig.
KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.