Undersøker miljøeffektene av alternativ til veisalt

20180411_105432_cropped

Leder for videreføringen av prosjektet, Johanna Skrutvold, tar vannprøver i én av innløpsbekkene til Østensjøvannet, godt dokumentert av NRK Østlandssendingen. Foto: Helen French.

For å gjøre sykkelveinettet is- og snøfritt på en miljøvennlig måte, tester Bymiljøetaten i Oslo ut alternativer til vanlig veisalt som avisningsmiddel. Ett av midlene er natriumformiat som skal gi mindre miljøproblemer enn veisalt. NIBIO har overvåket innløpsbekkene til Østensjøvannet for å finne ut om dette stemmer.

Oslo kommune satser tungt på bedre sykkelveinettet, blant annet ved å øke fremkommeligheten for syklister om vinteren. For å sørge for at veiene holder seg tilstrekkelig is- og snøfrie, både for biler og sykler, må avisningsmidler benyttes. I Norge og også internasjonalt, er det mest brukte avisningsmiddelet vanlig bordsalt (NaCl), noe som fører med seg en rekke miljøproblemer.

Bare på Oslos veier alene brukes det per i dag over 7000 tonn salt hvert eneste år. På grunn av de negative effektene veisalting kan ha, deriblant vegetasjonsskader, endringer i jordstruktur og forstyrrelser på akvatiske økosystemer, tester Bymiljøetaten nå ut alternative og mer miljøvennlige avisningsmidler på vei- og sykkelveinettet. Ett av midlene som testes er natriumformiat, et avisningsmiddel som blir brukt i drift av flyplasser.

Formiater blir blant annet brukt som avisningsmidler i København, etter positive erfaringer fra et pilotprosjekt der. I Oslo har natriumformiat blitt testet som avisningsmiddel på Eterveien og en del av Østensjøveien langs Østensjøvannet i Oslo siden februar 2018 til nå.

Rådgiver ved NIBIO, Johanna Skrutvold, er involvert i dette arbeidet. Sammen med kolleger har hun overvåket Østensjøvannet med innløpsbekker vintersesongene 2017/18 og 2018/19 for å finne ut hvilke miljøeffekter natriumformiat som avisningsmiddel kan ha.

 

Foreløpig uvisst hvordan vegetasjonen i og rundt Østensjøvannet påvirkes

Per i dag har det vært begrenset med erfaring tilknyttet bruk av formiater i forbindelse med veidrift i Norge.

– Natriumformiat skal være miljøvennlig fordi stoffet kan brytes ned. Det er også mindre korroderende enn vanlig veisalt, forteller Skrutvold.

– Basert på resultatene fra fjorårets undersøkelser, er det imidlertid vanskelig å si noe særlig om hvordan overgangen til vanlig veisalt til natriumformiat har påvirket vegetasjonen i og rundt Østensjøvannet, påpeker hun. Dette forklarer hun med at både vanlig veisalt og formiat ble brukt som avisningsmiddel vinteren 2017/18, noe som betyr at det ikke var mulig å avgjøre om observerte skader på vegetasjonen var forårsaket av formiat eller veisalt.

– Det var dessuten vanskelig å sammenlikne effekter på vegetasjon fordi såpass mange faktorer spiller inn, for eksempel avstand fra vei, planteslag og bilenes hastighet på veien, legger hun til.

For å få mer kunnskap om dette, har det i vinter blitt satt i gang et kontrollert forsøk der thujaplanter blir sprayet med ulike avisningskjemikalier for å sammenlikne eventuelle skader på de grønne plantedelene. Hva resultatene av dette forsøket blir, gjenstår imidlertid å se.

 

Bunndyrsprøver viser stabile oksygenforhold

Formiater kan potensielt føre til redusert oksygeninnhold i vann fordi den naturlige nedbrytningen av stoffet bruker oksygen. Basert på foreløpige resultater fra overvåkingen av Østensjøvannet er det imidlertid ingenting som tyder på at overgangen til formiat har hatt noen akutt effekt på oksygenforholdene i vannet.

– Formiatkonsentrasjonene som ble målt i bekkene som renner ut i Østensjøvannet var generelt nokså lave og vi så heller ingen forverring av oksygensituasjonen i bekkene som følge av tilført formiat, sier Skrutvold. Hun påpeker at i de tilfellene høye formiatkonsentrasjoner i bekkene opptrådde, skjedde det kun med kort varighet, noe som tyder på at det har mindre skadepotensiale enn om konsentrasjonene var vedvarende høye.

For å undersøke formiatets effekt på oksygenforhold nærmere, tok Skrutvold i samarbeid med kolleger prøver av bunndyr i innløpsbekkene og i Østensjøvannet, der de blant annet fant fåbørstemarken Stylodrilus heringianus.

– Denne regnes som en renvannsart, men kan likevel tolerere en del forurensning dersom oksygenforholdene er gode. Det at vi fant denne arten tyder på at formiattilførselen fra veiene rundt ikke har hatt noen akutt påvirkning på oksygenforholdene i bekkene vi fant den i, forteller Skrutvold.

 

Overvåkingen fortsetter

Fagansvarlig for prosjektet, Helen French fra NIBIO/NMBU, sier at selv om det foreløpig ser ut til at formiater kan være et godt alternativ til veisalt, er det for tidlig å trekke endelige konklusjoner.

– Formiater ser ikke ut til å ha noen effekt på verken oksygeninnholdet i bekker og Østensjøvannet og heller ikke på bunndyrsbestander. Vi bør likevel ha en hel sesong med prøvetaking hvor det kun har blitt brukt formiater på veinettet før vi kan være helt sikre på at det vi har sett til nå stemmer, sier hun.

– Vi har tett kontakt med entreprenørene som salter, og kan ta prøver like etter saltbruk. Vi har også blitt enige om en strengere avgrensing av hvor formiat og vanlig veisalt skal brukes slik at det skal bli enklere å tolke resultatene fra i år, legger hun til.

French anbefaler at det i tiden fremover tas systematiske undersøkelser av saltskader på vegetasjon gjennom vinteren, hyppigere prøver fra innløpsbekkene, og at det skjer en kontinuerlig overvåking ved utløpet av Østesjøvannet.

– For referanseverdiens skyld, er det dessuten viktig med prøvetaking, både av vann og bunndyr, før vintersesongen er i gang igjen, sier hun.

– Prosjektet er ikke avsluttet, og vi har igjen noe datainnhenting selv om saltingssesongen snart er over. Før vi kan konkludere, gjenstår det å gjøre analyser av dataene vi har hentet denne sesongen, sier hun til slutt.

mg201604_DSC_5801
Østensjøvannet med sitt varierte natur- og kulturlandskap fremstår som en blågrønn oase i Oslo. Foto: Morten Günther.

 

KONTAKTPERSON
11-14-15.jpg
Fakta

På oppdrag fra Oslo kommune og Bymiljøetaten har NIBIO gjennomført et pilotprosjekt for miljøvennlig salting av sykkelveinettet.

Formålet med prosjektet har vært «å oppnå økt kunnskap om hvorvidt formiater kan erstatte veisalt i drift av sykkelveinettet uten at det går på bekostning av fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø, med formål om å minimere de negative skadevirkningene knyttet til vanlig veisalt».

NIBIO har vært involvert ved å kartlegge miljøeffektene knyttet til bruk av formiater gjennom prøvetakinger av vann, jord og biologi i testområdet. Prosjektleder for det videre arbeidet knyttet til overvåkingen av Østensjøvannet og innløpsbekkene er Johanna Skrutvold.

Helen K. French er fagansvarlig.

20180201_Bølerbekken nedstrøms Østensjøveien.jpg
NIBIO har overvåket innløpsbekker til Østensjøvannet for å undersøke potensielle miljøeffekter av natriumformiat, et alternativt avisningsmiddel til veisalt. Her fra Bølerbekken nedstrøms Østensjøveien. Foto: Johanna Skrutvold.
20190228_Ståle Haaland_cropped.jpg
I tillegg til vannprøver, har NIBIO tatt snøprøver for å kunne si noe om spredning og konsentrasjoner av formiat. På bildet ser vi Ståle Haaland fra NIBIO som tar snøprøver langs Østensjøvannet og Bølerbekken. Foto: Johanna Skrutvold.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Hvert år brukes det omtrent 7000 tonn vegsalt (MgCl2 og NaCl) på kommunale veger i Oslo. På grunn av de negative effektene som vegsalt kan ha, og med bakgrunn i bystyrevedtak fra 2012 om at Oslo kommune skal erstatte vegsalt med mer miljøvennlige alternativer, ønsker Bymiljøetaten å teste ut alternative miljøvennlige avisningsmidler på veg- og sykkelvegnettet. Fra februar 2018 ble natriumformiat benyttet som avisningsmiddel på Eterveien og en del av Østensjøveien langs Østensjøvannet i Oslo. Innløpsbekkene til innsjøen ble overvåket gjennom testperioden. Formiat forbruker oksygen ved nedbrytning, men ut fra sesongens resultater er det ingenting som tyder på at tilførsel av formiat har forårsaket oksygenmangel, hverken i sidebekkene eller i Østensjøvannet. Effektene av formiat på vegetasjon er vanskelig å si noe konkret om da det ble brukt vanlig vegsalt og formiat samme sesong. Systematiske undersøkelser av saltskader på vegetasjon gjennom vinteren, hyppigere prøvetaking i bekkene, samt kontinuerlig overvåking ved utløpet til Østesjøvannet er noen av tiltakene som foreslås for videreføringen av prosjektet vinteren 2018/2019.

Sammendrag

Som en del av Sykkelprosjektet i Bymiljøetaten i Oslo kommune ble det i 2017/2018 opprettet et pilotprosjekt for miljøvennlig salting av sykkelvegnettet. Et av delmålene i pilotprosjektet var å kartlegge miljøeffektene knyttet til bruk av formiater som et alternativ til vanlig vegsalt. Formiat brukes blant annet til drift av flyplasser, og skal være mer miljøvennlig og mindre korroderende enn vanlig veisalt. Denne rapporten er en sammenstilling av tilgjengelig litteratur om ulike effekter av vegsalt og alternative avisningsmidler, med hovedfokus på påvirkning av formiatbaserte avisningskjemikalier i naturen.