Tidligere vår og varmere vær gir økt hekkesuksess for skogsfugl

Kyllinger 2 - foto - Jørund Rolstad - NIBIO

Skogfuglkyllingene klarer seg bedre i varme somre. Foto: Per Wegge.

For insektsspisende fugler i nord kan klimaendringer og en varmere vår være katastrofalt: Kyllinger som klekkes før insektlarvene dukker opp betyr matmangel og sult. Ny forskning på skogsfugl i Øst-Norge viser imidlertid at parringstidspunktet om våren er mer styrt av daglengden enn av temperaturen om våren. I løpet av perioden 1979-2016 har høyere temperaturer om våren resultert i flere, og ikke færre, orrfugl- og storfuglkyllinger.

KONTAKTPERSON
Per Wegge er professor emeritus ved NMBU. Han har siden 1979 studert skogsfuglenes økologi på Varaldskogen i Kongsvinger kommune.
Jørund Rolstad er seniorforsker ved NIBIO og har siden 1981 samarbeidet med NMBU-professor Per Wegge på Varaldskogen.

Klimaendringer og høyere temperaturer om våren kan være uheldig for hekkesuksessen til insektetende fugler i våre nordlige, boreale barskoger. Dette fordi fugleungene klekker før insektene er tilgjengelig.

Ny forskning basert på 38 års studier av storfugl og orrfugl, viser at et varmere klima – med tidligere og varmere vårer – faktisk er positivt for skogsfuglenes kyllingproduksjon.

- Vanlig oppfatning blant fugleforskere er at global oppvarming forventes å påvirke fuglers reproduksjon negativt, spesielt på nordlige breddegrader, forklarer biolog og NMBU-professor i økologi emeritus Per Wegge, en av forfatterne bak studien.

- Hypotesen er at klimaendringer og varmere vår gjør at mange fugler går til hekking så tidlig at ungene klekker før insektføden de skal leve av er kommet i gang på sommeren. Denne såkalte mismatch-hypotesen er funnet gjeldende for endel småfugler, blant annet for meiser. Misforholdet mellom klekking av kyllinger og forekomst av insektlarver har også vært antatt å være årsaken til bestandsnedgang hos orrfugl i Finland, forklarer Wegge.

Røy-2(edit) Foto - Foto Varaldskogen skogsfuglstasjon
Parringstidpunktet hos skogsfugl er i sterkere grad styrt av daglengden enn temperaturen om våren. Tidligere vårer gir dermed røyene tilgang på rik bakkevegetasjon en lengre periode før de legger seg på reir. Foto: Varaldskogen skogsfuglstasjon.

40 år med orrfugl og storfugl

Sammen med seniorforsker Jørund Rolstad i NIBIO, har Wegge i snart 40 år studert bestanden av storfugl og orrfugl på Østlandet, nærmere bestemt i Varaldskogen i Kongsvinger kommune i Hedmark.

- Skogsfuglkyllinger spiser insektlarver som lever i blåbærlyng, og tidspunktet for når insektene er tilgjengelig føde for de nyklekkede kyllingene avhenger blant annet av klima, vær og snøforhold, forklarer Rolstad.

- Vi tenkte at det kunne være interessant å se om klimaendringene kunne ha påvirket kyllingproduksjonen – også i vårt studieområde og ikke bare i Finland. Så vi lastet ned daglige værdata fra Kongsvinger fra 1979 og fram til i dag, forteller Rolstad.

I tillegg til temperatur og nedbør så forskerne på hvor tidlig snøen hadde smeltet, når det ikke var nattefrost lenger samt når blåbærlyngen med insektlarver var tilgjengelig som føde for kyllingene om sommeren.

Wuttudal-Røy-kyllinger - Foto - Tore Wuttudal - NN-Samfoto
Røy med nyklekte kyllinger i reir. Foto: © Tore Wuttudal / NN / Samfoto.

Høyere temperatur ga flere kyllinger

I løpet av 38 år (1979-2016) hadde temperaturen i april, mai og juni steget med nesten to grader. Det ble registrert mellom 112 og 186 fugler hvert år, i alt nesten 6000 observasjoner. Resultatene viste at kyllingproduksjonen, målt som antall kyllinger per høne registrert i august, økte jevnt og trutt gjennom hele perioden – orrfugl med 38 prosent og storfugl med 62 prosent flere kyllinger.

- Et viktig funn var at selv om våren gjennom de 38 årene hadde forskjøvet seg, og kom nesten tre uker tidligere, så hadde toppen av høneuka, den perioden da flest røyer og orrhøner parrer seg, bare forskjøvet seg fram med 4-5 dager, påpeker Rolstad.

Så selv om våren kom tidligere til Varaldskogen lot ikke røyene og hønene seg lure til å parre seg tidligere.

- At parringen bare ble forskjøvet med 4-5 dager førte til at kyllingene klekket på optimalt tidspunkt når insektføden på blåbærlyngen var på topp, påpeker Rolstad.

Storfuglenes store økning i kyllingproduksjon kom først og fremst av en høyere andel røyer som fikk fram kull. For orrfugl var det både en økt andel orrhøner som fikk fram kull, men også en økning i antall kyllinger i hvert kull.

Forskernes viktige funn, som denne uken er publisert i tidsskriftet «Proceedings of the Royal Society B», viser at skogsfuglenes parringstidspunkt om våren er mer styrt av daglengden enn av temperaturen om våren.

- En tidligere vår gir hunnfuglene en lengre periode med tilgang på næringsrik bakkevegetasjon. På den måten er de i bedre kondisjon når de går til hekking. I tillegg bidrar trolig høyere sommertemperatur til at flere kyllinger overlever de kritiske første ukene av deres levetid, avslutter Rolstad.    

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.