Snart klart for «KORN 2024»

Fagkonferansen «Korn 2024» går av stabelen på Gardermoen i begynnelsen av mars.

– Årets konferanse blir den niende i rekken, forteller forskningssjef Wendy Waalen ved NIBIO Apelsvoll.

– Målet med konferansen har hele tiden vært å skape en møteplass for alle som jobber med korn og frøvekster i Norge. Hit kommer forskere, landbruksrådgivere og bønder, samt representanter for forvaltningen og kornbransjen.

Tiltak for bedre nitrogenutnyttelse i norsk kornproduksjon

En av foredragsholderne på «Korn 2024» er NIBIO-forsker Randi Berland Frøseth. Hun skal snakke om ulike tiltak for å oppnå bedre nitrogenutnyttelse i norsk jordbruk.

– I fjor publiserte NIBIO en ny rapport der vi pekte på en rekke ulike tiltak. På «Korn 2024» vil jeg imidlertid fokusere mest på de tiltakene som gjelder for kornproduksjon, forklarer Frøseth.

– Det handler mye om gjødsling. Jeg skal blant annet snakke om effekten av delt gjødsling, presisjonsgjødsling, at man bør unngå jordarbeiding om høsten og ikke minst viktigheten av å følge gjødselplanene.

– Et annet tiltak som fører til redusert utvasking av nitrogen, er å dyrke fangvekster som kan ta opp nitrogen etter at kornet er høstet. Dette vil gi økt nitrogeneffektivitet dersom det kombineres med redusert mengde mineralgjødsel etterfølgende år.

Frøseth er opptatt av at tiltak mot nitrogenavrenning er en vinn-vinn-situasjon for kornprodusentene. I tillegg til å gi negative miljøkonsekvenser, fører tap av nitrogen til redusert avling og dårligere økonomi for bonden. Selv om noen av tiltakene kan gi økte kostnader på kort sikt, mener forskeren at de vil lønne seg i det lange løp.

Avrenning fra ulike dyrkingssystemer

NIBIO-forsker Isabell Eischeid skal presentere resultater fra forsøk på ulike dyrkingssystemer ved NIBIO Apelsvoll. Forsøket har pågått i mer enn 30 år, men er på ingen måte utdatert. Hun understreker at det er viktig med lange dataserier.

I tilknytning til forskningsstasjonen på Østre Toten er det etablert 12 minigårdsbruk som hver er på 1,8 dekar. Disse har vært i drift siden 1989. Feltforsøket ble etablert fordi jordbruket allerede den gang ble pekt på som en av synderne bak næringsstoffer på avveie i norske vann og vassdrag.

– De første årene målte vi samlet avrenning fra hver minigård, men etter en ombygging i 2013 har vi også kunnet måle avrenning fra hvert enkelt skifte på minigårdene. Dette har gitt oss noen interessante resultater, forklarer Eischeid.

Næringsstoffer på avveie

På «Korn 2024» vil Eischeid snakke om hvordan ulike tiltak får konsekvenser for ulike skifter i et vekstskifte. Dette er etterspurte data, ikke minst i diskusjonen rundt nye regionale miljøkrav og avrenning til Oslofjorden. På «Korn 2024» vil hun forsøke å sette disse tingene i sammenheng.

– Avrenningen av nitrogen kan variere ganske mye fra år til år innenfor et vekstskifte. Tap av fosfor og sediment synes å være mer stabilt over tid.

– Det er for eksempel veldig spennende å se at vi i det systemet som har fangvekster og veldig lite jordarbeiding, får veldig mye mindre avrenning fra potet enn vi får i et tilsvarende system med veldig mye jordarbeiding.

– Akkurat i potetåret er jordarbeidingen ganske lik, man må jo grave for å få potetene ut av jorda, men totalt sett ser vi mye mindre avrenning og tap av sediment. Den jordstabiliteten som bygger seg opp over tid, i de årene det ikke dyrkes potet, bidrar til at vi får veldig lite tap av fosfor og sediment – også i et år med mer jordarbeiding.

– Når det gjelder avrenning av nitrogen fra våre forsøksområder, har imidlertid variasjonen vært stor fra år til år. I år med bygg, havre og fangvekster har vi for eksempel avrenningstall som er ganske like tallene for eng med husdyrgjødsel. I år med veldig mye gjødsling og ingen fangvekster, for eksempel i potetåret, har vi nesten like høy avrenning som i et system som har hatt jordarbeiding og ingen fangvekster over mange år, sier Eischeid.

Viktig å se ting i sammenheng

– Miljøtiltak i jordbruket må ses i sammenheng med matproduksjonen, forteller forskningssjef Wendy Waalen.

– Vi ønsker å fremme tiltak som reduserer miljøpåvirkningen, men samtidig er det viktig å vurdere konsekvensene for matproduksjonen. Kunnskap om norsk kornproduksjon og norske dyrkingssystemer er en forutsetning for at vi skal kunne iverksette tiltak som gir størst mulig miljøgevinst uten at det går ut over den viktige matproduksjonen, avslutter forskningssjefen.

Det er fortsatt mulig å melde seg på «Korn 2024».

Velkommen skal du være!